Hjelp etter lovbruddet – medvirkning eller et annet straffbart forhold?
Straffeloven § 15 rammer den som medvirker til en overtredelse. Men medvirkning har en tidsmessig grense.
Tema: Straff og konsekvenser
Straffutmåling, bøter, fengsel, samfunnsstraff, førerett, soning og andre rettslige følger.
Medvirkningsansvaret er individuelt – du «arver» ikke de andres skyld
Når flere personer er involvert i samme hendelse, kan politiets saksfremstilling raskt bli kollektiv.
Fysisk medvirkning – bil, våpen, verktøy og vakthold
Straffeloven § 15 gjør medvirkning til et straffbart forhold straffbar som hovedregel. Den mest håndgripelige formen er fysisk medvirkning: En person …
Uforsettlig følge etter § 24 – når kan en uventet skade gjøre lovbruddet grovt?
Et lovbrudd kan få langt mer alvorlige følger enn gjerningspersonen hadde forsett om.
Grov uaktsomhet – «svært klanderverdig» og grunnlag for «sterk bebreidelse»
Straffeloven § 23 annet ledd definerer grov uaktsomhet.
Uaktsomhet etter straffeloven § 23 – når blir uforsiktighet straffbar?
Ikke enhver feil, ulykke eller dårlig vurdering er strafferettslig uaktsom.
Rus og forsett – hva betyr regelen om å bli bedømt som edru?
Mange alvorlige straffesaker skjer i rus.
Eventuelt forsett – dolus eventualis og det bevisste valget som må bevises
Eventuelt forsett, ofte omtalt med det latinske uttrykket dolus eventualis, er den forsettsformen som ligger nærmest grensen mot uaktsomhet.
«Sløret» forsett – kan du ha forsett uten å tenke aktivt på følgen?
En vanlig forklaring i voldssaker er: «Jeg tenkte ikke på hva som kunne skje.»
Sannsynlighetsforsett – hva betyr «mest sannsynlig»?
Straffeloven § 22 bokstav b fastsetter at forsett foreligger når en person handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen.
Små definisjoner, store konsekvenser – slik kan straffeloven §§ 9 til 13 avgjøre straffesaken
Kapittel 2 i straffeloven heter «Legaldefinisjoner mv.». Det består bare av fem bestemmelser.
Hensiktsforsett – når må resultatet være et mål for handlingen?
Straffeloven § 22 bokstav a sier at forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen «med hensikt».
Hvordan beregnes lovbestemte frister etter straffeloven § 13?
Frister i strafferetten kan avgjøre om staten fortsatt har adgang til å strafforfølge et forhold.
Forsett etter straffeloven § 22 – tre måter å handle forsettlig på
I de fleste straffesaker er det ikke nok at påtalemyndigheten beviser hva den tiltalte gjorde. Det må også bevises den skyldformen som straffebudet krever.
Elektrisk energi er en «gjenstand» – men data er det ikke nødvendigvis
Straffeloven § 12 består av én kort setning: «Med gjenstand menes også elektrisk energi eller annen energi.»
Hva er «betydelig skade på kropp eller helse» etter straffeloven § 11?
I voldssaker og enkelte andre straffesaker kan skadeomfanget være avgjørende for hvilket straffebud som kommer til anvendelse og hvor alvorlig saken blir.
Når blir en ytring «offentlig» på Facebook og andre digitale plattformer?
En melding kan skrives hjemme i sofaen og likevel være en offentlig handling i straffelovens forstand.
Når er et sted «offentlig» etter straffeloven § 10?
Flere straffebud får bare eller særlig anvendelse når en handling skjer på «offentlig sted» eller «offentlig». Det gjør straffeloven § 10 viktigere enn …
Samboer, eks-samboer, forlovede og fosterfamilie – grensene i straffeloven § 9
Straffeloven § 9 definerer hvem som regnes som «de nærmeste». Mange av tilfellene er enkle: ektefelle, foreldre, barn og søsken. De vanskeligste sakene …
Hvem regnes som «de nærmeste» etter straffeloven § 9?
Straffeloven bruker flere steder uttrykket «de nærmeste». Det kan se ut som et alminnelig familieuttrykk, men i strafferetten har ordene et bestemt …