Forberedelse eller straffbart forsøk – hvor går grensen i straffeloven § 16?
Det er som hovedregel ikke straffbart å tenke på et lovbrudd, planlegge det eller gjøre rene forberedelser.
Tema: Rettssaken
Sakens gang i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett, med bevisføring, ankespørsmål og dom.
Passiv medvirkning – når det å ikke gripe inn kan bli straffbart
Straffeloven § 15 sier at den som medvirker til et lovbrudd kan straffes.
Bare til stede da andre begikk vold – er det medvirkning?
I mange voldssaker er flere personer til stede, men bare én eller noen få utfører selve volden.
Psykisk medvirkning – når ord og opptreden kan gjøre deg medansvarlig
Du trenger ikke å slå, true, stjele eller holde vakt for å bli dømt som medvirker.
Rettsuvitenhet etter § 26 – når kan du frifinnes fordi du trodde handlingen var lovlig?
Hovedregelen i norsk strafferett er streng: Det er normalt ikke nok å si «jeg visste ikke at dette var ulovlig».
Faktisk uvitenhet eller rettsuvitenhet – forskjellen mellom § 25 og § 26
Det er en vanlig forklaring i straffesaker, men juridisk er den ufullstendig.
Medvirkning etter straffeloven § 15 – hva skal til for å bli medansvarlig?
Straffeloven § 15 sier at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.
Alvorlig psykisk skade og langvarig sykdom – hvor går terskelen for «betydelig skade»?
Straffeloven § 11 sier at både «langvarig sykdom» og «alvorlig psykisk skade» kan være betydelig skade på kropp eller helse.
Allerede dømt eller frifunnet i utlandet: Kan Norge reise en ny straffesak?
En person kan oppleve at en hendelse først blir etterforsket og avgjort i ett land, og deretter dukker opp som straffesak i Norge. Da oppstår et …
Dobbelt straffbarhet: Må handlingen også være ulovlig i landet der den skjedde?
Når norske myndigheter vil strafforfølge en handling som er begått i utlandet, er et av de første spørsmålene om handlingen også var straffbar der den …
HR-2025-1792-A: Oppreisning ved voldshandling begått av mindreårig – om startpunkt, medvirkning og vektlegging av alder
Rammen for oppreisningsutmålingen Utgangspunktet fastsettes ut fra handlingens grovhet, skyld og skadevirkninger Skadelidtes medvirkning kan gi prosentvis avkortning Skadevolders unge alder vurderes særskilt etter § 1-1 Saken gjelder…
Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND): rammer, innhold og domstolens kontroll
Rettslig ramme og vilkår for ND Alternativ til ubetinget fengsel, fastsatt som vilkår i en betinget dom Prøvetid fastsettes mellom to og fem år, med domstolskontroll underveis Forutsetter…
Nødrett som rettslig institutt
Nødrettsregelen i straffeloven § 17 bygger på forestillingen om at rettsordenen må ha en sikkerhetsventil i situasjoner hvor det å handle ulovlig er det eneste alternativet for å…
Amfetamin og metamfetamin: Hva er det, og hvilke virkninger har det?
Amfetamin og metamfetamin er to av de mest kjente stimulerende stoffene innen rusmiddelbruk, med utbredt bruk på verdensbasis. I Norge er amfetamin, også kalt «speed», det vanligste ulovlige…
En effektiv prosedyre: Kunsten å overbevise retten
Prosedyren, avslutningen på rettssakens dramatiske forløp, er der prosessfullmektigen virkelig får muligheten til å skinne. Etter at bevisføringen er fullført, er det nå på tide å presentere sakens…
Bekjempelse av økonomisk kriminalitet: Regelverk og unntak
I den stadig pågående kampen mot økonomisk kriminalitet og finansiering av terrorisme, spiller lovgivningen en avgjørende rolle. Når det gjelder mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, er det vesentlig…
Favor defensionis
I strafferetten spiller prinsippet om favor defensionis en avgjørende rolle. Dette prinsippet, som betyr «i favør av den tiltalte» på latin, er essensielt for å sikre en rettferdig…
Stoffets styrkegrad i narkotikalovgivningen
Når det gjelder håndhevingen av narkotikalovgivningen, er forståelsen av stoffets styrkegrad av avgjørende betydning. Rettspraksis, som eksemplifisert i Rt-2010-1052, understreker viktigheten av å ta hensyn til den spesifikke…
Tankeeksperiment: Er det sannsynlig at kunstig generell intelligens en gang i fremtiden kan holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger?
Dersom man når et punkt hvor en kunstig generell intelligens (AGI) oppnår en bevissthetsgrad lik menneskets, reiser det fundamentale spørsmål om AGIens status i juridiske og etiske sammenhenger.…
Muntlighetsprinsippet i rettssystemet
Muntlighetsprinsippet i rettssystemet er av stor betydning for rettferdig behandling av saker. Prinsippet innebærer at all presentasjon av bevis og saksbehandling skjer muntlig for retten. Dette inkluderer blant…