Hva betyr at handlingen «leder direkte mot utføringen»?
Straffeloven § 16 krever mer enn en plan om å begå et lovbrudd.
Tema: Mistanke og siktelse
Veiledning om status som mistenkt, siktet eller tiltalt, pågripelse, varetekt og det første møtet med straffesaken.
Fullbyrdelsesforsett – hva må påtalemyndigheten bevise ved forsøk?
For å bli dømt for forsøk etter straffeloven § 16 er det ikke nok at en handling objektivt ser mistenkelig ut.
Skyldevne og skyldkrav – to forskjellige vilkår for straffansvar
I en straffesak er det ikke nok å spørre om den tiltalte «gjorde det». Norsk strafferett bygger på flere selvstendige vilkår for straffansvar. To av dem ligger tett språklig, men er juridisk forskjellige: skyldevne …
Fra forsett til rettsuvitenhet – en praktisk skyldanalyse for den som er siktet
Straffeloven er mer presis.
Faktisk uvitenhet etter § 25 – du skal bedømmes etter den situasjonen du trodde forelå
Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.
Betydelig skade som uforsettlig følge – hva må den tiltalte kunne bebreides for?
En straffbar handling kan få langt alvorligere konsekvenser enn gjerningspersonen ønsket.
Nettbedrageri, datainnbrudd og digitale handlinger fra utlandet: Når kan Norge straffe?
Digitale straffesaker gjør spørsmålet om gjerningssted vanskelig. En person kan sitte i Spania, bruke en server i Nederland, sende en melding til en norsk …
Straffeloven § 7: Når én handling rettslig anses begått i flere land
Hvor er en straffbar handling begått? Spørsmålet kan virke enkelt når gjerningspersonen og fornærmede befinner seg på samme sted. Det blir langt …
Norsk statsborger, bosted eller norsk foretak: Hvilken tilknytning er nok etter straffeloven § 5?
Straffeloven § 5 første ledd bygger ikke bare på hva som har skjedd. Bestemmelsen spør også hvem som har foretatt handlingen, eller på vegne av hvem den …
Adgangen til å endre en tiltalebeslutning: grenser, vilkår og prosessuell kontroll
Før hovedforhandlingen: § 253 som ramme for endring Utvidelser og øvrige endringer skjer ved tilleggstiltalebeslutning eller ny tiltalebeslutning Endringsadgang balanseres mot tiltaltes forberedelsesrett og krav til konkretisering Påtalemyndighetens…
Uskyldspresumsjonen som styringsnorm i norsk straffeprosess
Normens innhold og hjemmel Ingen skal behandles som skyldig før domstolen har fastslått skyld. Grunnloven § 96 annet ledd speiler EMK artikkel 6 nr. 2. Presumsjonen gjelder fra…
Hva betyr det å bli siktet?
En siktelse er en formell mistanke om at en person har begått en straffbar handling. Det betyr at politiet mener det er grunnlag for å tro at den…
Når kan en mistenkt bli siktet?
I rettssystemet skiller man ofte mellom to nøkkelbegreper: mistenkt og siktet. Disse statusene representerer ulike faser i straffeprosessen og innebærer forskjellige rettigheter og plikter for den det gjelder.…
Straffeforfølgningsplikten og opportunitetsprinsippet: En nødvendig balanse i rettssystemet
I enhver rettsstat er straffeprosessen en nøkkelfaktor for å sikre rettferdighet og håndheve loven. Sentrale prinsipper som straffeforfølgningsplikten og opportunitetsprinsippet spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen. Mens…
Siktet
I det juridiske landskapet i Norge er betegnelsen «siktet» et nøkkelbegrep som bærer med seg betydelige rettslige konsekvenser og implikasjoner. Denne termen har sin rot i straffeprosesslovens definisjoner…
Hva er reglene for tilvirkning av narkotika?
Tilvirkning, innførsel, og omsetning av narkotika er underlagt strenge reguleringer i henhold til Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 23. Enhver handling knyttet til narkotika må utføres i…
Hva er narkotika?
I Norge reguleres spørsmål knyttet til legemidler og narkotika gjennom Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 22. Denne paragrafen gir Kongen myndighet til å fastsette hvilke stoffer, droger,…
Hvorfor er påtalemyndighetens uavhengighet viktig?
Påtalemyndighetens uavhengighet er et sentralt tema innen rettssystemet og den juridiske strukturen i Norge. Denne uavhengigheten er viktig for å sikre rettferdighet og objektivitet i strafferettspleien. Ifølge Grunnloven…
Hva er forskjellen på medisinsk bruk og misbruk av narkotika?
I en verden hvor grensene mellom medisin og forbudte substanser stadig utfordres og diskuteres, står vi overfor komplekse spørsmål knyttet til hva som definerer et rusmiddel. Denne teksten…
Fra mistenkt til tiltalt
I det komplekse landskapet av strafferettslige prosedyrer er veien fra å være mistenkt til å bli tiltalt en nøye regulert og nøye overvåket reise. For mange er denne…