«Jeg trodde jeg hadde rett til å gjøre det» – når er feilen faktisk og når er den juridisk?
En person kan vite nøyaktig hva han gjør, men tro at han har rett til å gjøre det.
Tydelig og pålitelig informasjon om strafferett, rettigheter og veien videre.
Forsvarer, retten til å tie, innsyn, kontradiksjon, tolk, menneskerettigheter og vern gjennom hele saken.
En person kan vite nøyaktig hva han gjør, men tro at han har rett til å gjøre det.
Mange straffesaker handler ikke om hva som faktisk skjedde. Partene kan være enige om det meste av hendelsesforløpet, men uenige om loven rammer handlingen.
Mange straffesaker gjelder ikke et forbud som står ferdig formulert i en stortingsvedtatt lov. I stedet står hovedregelen i en lov, mens detaljene finnes …
Straffeloven § 14 sier at en strafferettslig reaksjon bare kan ilegges med hjemmel i lov. Men hva betyr egentlig «hjemmel i lov» når en bestemmelse er uklar?
Straffeloven § 14 består av én setning: Strafferettslige reaksjoner kan bare ilegges med hjemmel i lov. Bak denne korte formuleringen ligger et av de …
Straffeloven § 6 er en kort bestemmelse med potensielt stor rekkevidde. Den sier at norsk straffelovgivning også gjelder utenfor virkeområdet etter §§ 4 …
Når en forsvarer blir oppnevnt for en mindreårig mistenkt i en straffesak, oppstår et viktig og ofte praktisk spørsmål: Skal forsvareren ta direkte kontakt med barnet, eller bør…
Uteblivelse og mulige følger Møteplikten kan håndheves ved ny innkalling eller pågripelse dersom lovens vilkår foreligger. Møteplikt er ikke forklaringsplikt; du kan møte og tie. Ved pågripelse utløses…
Rammen for valget – og når valget må vike Siktede velger forsvarer selv; retten sikrer at valget fungerer i praksis. Bytte kan skje på initiativ fra siktede eller…
Hva EMK krever av rettferdig prosess Likeverd mellom partene og reell kontradiksjon Tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede forsvaret Innsyn i bevismateriale for og mot siktede EMK…
Etterforskning: adgang, unntak og kontroll Hjemmelen for innsyn er §§ 242 og 242 a Unntak kan gjøres av hensyn til etterforskning, tredjepersoner og sikkerhetsinteresser Forsvareren kan i noen…
Øyeblikkelig håndtering Avklar kommunikasjonskanaler og dokumentér henvendelser. Varsle retten tidlig om funksjonssvikt i forsvarerforholdet. Vurder bytte av forsvarer hvis tilliten er svekket. En offentlig oppnevnt forsvarer skal være…
Utgangspunktet for valgretten Siktede har rett til å velge forsvarer; ønsket skal som hovedregel respekteres. Offentlig oppnevning hindrer ikke fritt valg, men retten kan styre når effektiv saksbehandling…
Klienten kan tie, men valget skal være informert. Uten dokumentinnsyn foreligger en informasjonsforskjell ingen bør bære som risiko i avhør. Politiet kjenner bevisbildet; siktede gjør det ikke. Forsvarerens…
Utgangspunktet: tre posisjoner i samme kjede «Mistenkt» har ingen formell partsstilling, men rettigheter i konkrete situasjoner. «Siktet» er part med fulle prosessuelle rettigheter etter lovens hovedregler. «Tiltalt» er…
Hva som må være på plass før første spørsmål Den som avhøres skal forstå hva saken gjelder og hvilke rettigheter som gjelder. Rettighetskommunikasjonen skal tilpasses språk og forståelse,…
Rettslig ramme og vilkår Valgretten består også ved offentlig oppnevning, men kan avgrenses av fremdrift og habilitet. Retten kan skifte forsvarer av eget tiltak ved interessekonflikt eller når…
Når en person blir innbrakt eller pågrepet av politiet, oppstår det en rekke rettigheter og plikter som skal ivaretas for å sikre en rettferdig behandling i tråd med…
Fra og med 1. januar 2025 vil tilsynet med kriminalomsorgen i Norge bli organisert på en helt ny måte. De nåværende fem regionale tilsynsrådene erstattes av ett landsdekkende…
Å bli stoppet av politiet på gata kan være en stressende opplevelse, men det er viktig å vite hvilke rettigheter og plikter man har i en slik situasjon.…
Søk i hele Straffbart.no – artikler, rettigheter, temaer og praktiske ressurser.
Skriv et ord eller velg et tema. Prøv for eksempel , eller .