Når politiet etterforsker en straffesak, spiller bevis en nøkkelrolle. Men hvordan får de egentlig tak i disse bevisene? Det er ikke bare å samle inn alt som ser mistenkelig ut – politiet må følge klare lover og regler for å sikre at bevisene er gyldige og rettferdige. Straffeprosessloven er den sentrale loven som gir politiet … Les mer
Påtalemyndighetens uavhengighet er et sentralt tema innen rettssystemet og den juridiske strukturen i Norge. Denne uavhengigheten er viktig for å sikre rettferdighet og objektivitet i strafferettspleien. Ifølge Grunnloven tilhører påtalemyndigheten den utøvende makten, og Kongen i statsråd har i prinsippet generell instruksjons- og omgjøringsmyndighet over riksadvokaten i enkeltsaker. Dette inkluderer eksklusiv tiltalekompetanse for visse lovbrudd, … Les mer
Kriminalomsorgen opererer med tre landsdekkende IT-systemer som støtter deres daglige virke. Kriminalomsorgens produktivitetsfremmende informasjonssystem, bedre kjent som Kompis, ble etablert allerede i 1992. Dette systemet, kjent som Kompis-Kia, brukes i fengslene for å bistå med ulike arbeidsoppgaver. Til tross for sin alder, leverer Kompis-Kia fortsatt viktige funksjoner, inkludert meldinger om innsettelser og løslatelser, selv om … Les mer
I rettssystemet er anklageprinsippet et fundamentalt prinsipp som styrer hvordan rettsforfølgning initieres. Det er et prinsipp som understreker at påtalemyndigheten, eller en privat anklager, skal være den som tar initiativ til rettsforfølgning, i motsetning til domstolene. Dette prinsippet er avgjørende for å sikre rettferdighet og nøytralitet i rettssystemet. Behovet for maktfordeling Anklageprinsippet springer ut av … Les mer
I straffeprosessen utgjør tiltalebeslutningen et sentralt element. Den er ikke bare et juridisk krav, men også et viktig verktøy for å sikre en rettferdig rettergang. I denne artikkelen vil vi nøye gjennomgå kravene som stilles til en tiltalebeslutning i henhold til straffeprosessloven § 252, og hvordan den skal utformes for å ivareta tiltaltes rettigheter. Betegnelse … Les mer
I en tid hvor grenseoverskridende kriminalitet øker, er det avgjørende at land har effektive mekanismer for å håndtere pågripelser og overleveringer av mistenkte eller dømte personer. I Norge er arrestordreforskriften et slikt verktøy, men hvorfor er den så viktig for rettssikkerheten? Arrestordreforskriften, som trådte i kraft 1. november 2019, er en del av Norges forpliktelse … Les mer
I Norges rettssystem er straffeprosessloven et sentralt verktøy som sikrer at rettferdighet blir ivaretatt. Denne loven gir retningslinjer for hvordan straffesaker skal behandles, og sørger for at både den tiltalte og samfunnet får en rettferdig og korrekt behandling. Når man snakker om straffeprosessloven, er det viktig å forstå dens rolle i forhold til andre lover. … Les mer
Når vi snakker om straffeprosessloven, er det viktig å forstå dens geografiske virkeområde, som bestemmer hvor og hvordan loven skal anvendes. Dette er spesielt relevant i et land som Norge, med sitt unike geografiske landskap og territoriale krav. Fra Finnmark til Svalbard Tidligere hadde straffeprosessloven av 1887 en særskilt regel for Finnmark, som tillot visse … Les mer
I norsk rett er straffeprosessloven et sentralt verktøy for å håndtere saker som omhandler straff. Men hvordan definerer denne loven egentlig begrepet «straff», og hvordan skiller denne definisjonen seg fra andre sanksjoner i norsk rett? Forståelsen av «straff» i straffeprosessloven Straffeprosessloven gir ingen eksplisitt definisjon av hva som regnes som «straff». I stedet baserer den … Les mer
Straffeprosessloven er en sentral del av det norske rettssystemet, og den gir retningslinjer for hvordan straffesaker skal behandles. Men hva omfatter egentlig denne lovens saklige og stedlige virkeområde? La oss dykke dypere inn i dette. Saklig virkeområde: Hva slags saker behandles? Når vi snakker om straffeprosesslovens saklige virkeområde, refererer vi til hvilke typer saker som … Les mer
I det norske rettssystemet er Straffeloven en essensiell del av reguleringen av straffbare handlinger og konsekvensene av dem. En av de sentrale bestemmelsene i loven omhandler hvitvasking, en praksis som kan få alvorlige rettslige følger. I denne artikkelen skal vi dykke inn i detaljene i Straffelovens § 337, som omhandler hvitvasking, og se nærmere på … Les mer
3. juli 2023 la Høyesteretts ankeutvalg fram en viktig kjennelse (HR-2023-1269-U) som berører temaer rundt straffeprosess, innhenting av biologisk materiale, skjellig grunn til mistanke, og mangelfull begrunnelse. I denne saken ble det innsamlet biologisk materiale med tanke på DNA-analyse etter straffeprosessloven § 158, noe som krever en skjellig grunn til mistanke. En kvinne hadde oppholdt … Les mer
Innenfor rammene av straffeloven finnes det et alternativ til tradisjonell straffeforfølgelse: konfliktrådet. Som en del av justissystemet kan konfliktrådet være en mulighet for påtalemyndigheten å overføre en straffesak til. I dette innlegget vil jeg dykke dypere inn i de detaljerte aspektene av denne prosessen og forklare betingelsene og vilkårene som gjelder. Overføring av straffesaker til … Les mer
Domstolloven § 131a: Hva du bør vite om fotografering og opptak i retten I straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt, ifølge domstolloven § 131a. Dette gjelder også for opptak av den siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet, med mindre vedkommende samtykker. Retten kan imidlertid gjøre unntak fra … Les mer