straffegjennomføring

Hvilke forskrifter og retningslinjer gjelder for Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)?

av
Hvordan fungerer Narkotikaprogram med domstolskontroll? Hva er ansvar for gjennomføringen av ND-dommer? Hvilke forskrifter og retningslinjer gjelder for ND? Hva er formålet med kompetansesentrene for ND? Hvem fastsetter samarbeidet mellom ND-sentre og friomsorgskontorer? Hvordan kan friomsorgskontorene få veiledning fra ND-sentrene? Hva er viktig under utarbeidelsen av personundersøkelser for ND? Hvordan sikres likebehandling i narkotikaprogrammet? Hvilke unntak gjelder for Oslo, Akershus og Hordaland? Hvordan bør samarbeidet være under straffegjennomføringen?

Narkotikaprogram med domstolskontroll (heretter ND) reguleres av straffeloven § 38, suppleret av forskrift om narkotikaprogram med domstolskontroll datert 20.10.17 (heretter forskriften), samt retningslinjer for implementering av narkotikaprogram med domstolskontroll (heretter retningslinjene). Bestemmelser og retningslinjer fra loven om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) gjelder i den grad de er relevant. Ansvaret for implementeringen av ND-dommer ligger … Les mer

Kriminalomsorgens og politiets rolle i gjennomføringen av kontaktforbud med elektronisk kontroll

av
kontaktforbud, elektronisk kontroll, kriminalomsorg, politisamarbeid, straffegjennomføring, fengsel, varetekt, NDsenter, samfunnsstraff, koordinering, tilsyn, rettssikkerhet, gjennomføring, progresjon, løslatelse, samarbeidsrutiner, lovlig, effektivitet, kommunikasjon, samarbeidsmodeller

Kriminalomsorgens og politiets samarbeid er avgjørende for effektiv gjennomføring av kontaktforbud med elektronisk kontroll. Når en domfelt med slike restriksjoner blir innsatt i fengsel, enten i varetekt eller for å gjennomføre straff, er det essensielt at fengselet umiddelbart etablerer kontakt med OVA-ansvarlig i det aktuelle politidistriktet. Dette tidlige samarbeidet sikrer koordinering og en sømløs gjennomføring … Les mer

Kriminalomsorgens ansvar i gjennomføringen av kontaktforbud med elektronisk kontroll

av
Hvordan fungerer kontaktforbud med elektronisk kontroll? Hva er politiets ansvar i gjennomføringen av kontaktforbud? Hvilke oppgaver kan politiet delegere til kriminalomsorgen? Hvilke enheter utgjør OVAsentralen? Hvem har ansvar for montering av fotlenken på domfelte? Når trer kontaktforbudet i kraft? Hvordan informerer politiet domfelte om gjennomføringsplanen? Hva er kriminalomsorgens rolle i kontaktforbudet? Hvordan fordeles oppgaver mellom politiet og kriminalomsorgen? Hvilke funksjoner har enheter som gjennomfører straff eller varetekt? Hvordan utføres på- og avlenking av domfelte? Hvilke dokumenter skal KDI sørge for å opprette i DocuLive? Hva er formålet med et OVA-flagg i Kompis KIA? Hvordan opprettes kryssreferanse mellom saker i DocuLive? Hvordan orienteres relevante enheter om en rettskraftig OVA-dom? Hvem har ansvar for saksbehandling ved gjennomføring av kontaktforbud? Hvordan sikrer man at dokumentene i de to sakene leses i sammenheng? Hva skjer hvis domfelte ikke oppholder seg i fengsel med tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå? Hvilke oppgaver inkluderes i kriminalomsorgens ansvar? Hvordan avgjøres hvilket friomsorgskontor som har ansvar for en domfelt?

Kriminalomsorgens ansvar i gjennomføringen av kontaktforbud med elektronisk kontroll er definert gjennom et samarbeid med politiet, som har primæransvaret. Ifølge retningslinjer fra politidirektoratet kan politiet delegere oppgaver til kriminalomsorgen etter avtale. En samarbeidsavtale fra desember 2014 regulerer fordelingen av ansvar mellom disse instansene. OVAsentralen, som inkluderer kontrollsentralen for straffegjennomføring med elektronisk kontroll og Vestfold friomsorgskontor, … Les mer

Hvordan påvirker nye regler økonomisk støtte i 2023?

av
økonomisk støtte, regler for dagpenger, kostpengesats, KDI-2022-8, straffegjennomføring, nye reguleringer, dagpengesatser, satsendringer, økonomiske endringer, straffegjennomføringsloven, straffegjennomføringsforskrift, KDI, økonomisk veiledning, stønadspenger, innsatte støtte, økonomisk bistand, prisjustering, satsøkning, 2023 retningslinjer, KOMPIS reskontro, straffesystem, økonomiske oppdateringer, budsjettendringer, økonomisk hjelp, fengselskostnader, endret dagpengenivå, fengselsøkonomi, straffesystemet i 2023, Kriminalomsorgsdirektoratet, straffeprosessen, innsattes økonomi

I en stadig skiftende økonomisk verden er det avgjørende å holde seg oppdatert på de siste reguleringene og retningslinjene. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har nylig utgitt Rundskriv KDI-2022-8, som tar for seg reglene for økonomisk støtte i 2023. Disse retningslinjene påvirker satsene for dagpenger og kostpenger i en rekke situasjoner innenfor straffegjennomføringssystemet. Endringer i dagpengesatser En av … Les mer

Samarbeid mellom fengselsmyndigheter og samfunnet: Bedre reintegrering av innsatte

av
samarbeid mellom fengselsmyndigheter, bedre reintegrering av innsatte, fengselsreform, straffegjennomføring, rehabilitering av innsatte, fengselsmiljø, løslatelse, samfunnsengasjement, nettverksbygging, samarbeid med frivillige organisasjoner, mentorordninger, praksisplasser, overgang fra fengsel til samfunn, bolig etter løslatelse, arbeid etter løslatelse, utdanning etter løslatelse, helsetjenester etter løslatelse, sosial støtte etter løslatelse, forebygging av tilbakefall, stigma rundt tidligere innsatte, etikk og menneskerettigheter, rettigheter til innsatte, reintegreringsprosessen, rehabiliteringsmuligheter, innsattes verdighet, mulighet til ny start, redusere tilbakefall, samfunnsmessig inkludering, tryggere samfunn, kriminalomsorgsreform.

Reintegrering av innsatte er en viktig del av kriminalomsorgens oppgave. Målet er å sikre en vellykket overgang fra fengsel til samfunnet, slik at innsatte kan få en ny start og unngå tilbakefall til kriminalitet. For å oppnå dette er det avgjørende med et nært samarbeid mellom fengselsmyndigheter og samfunnet Samarbeidet mellom fengselsmyndigheter og samfunnet er … Les mer

Retningslinjer for å støtte transpersoner under straffegjennomføring

av
selvfølelse, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, transpersoner, fengsel, straffegjennomføring, likestilling, inkludering, diskriminering, respekt, mangfold, juridisk kjønn, transrettigheter, menneskerettigheter, Yogyakarta-prinsippene, LHBT-anbefaling, norsk lov, retningslinjer, trygghet, plassering, saksbehandling, oppfølging, håndtering, informasjonshåndtering, hygieneartikler, toalettartikler, visitasjon, undersøkelser, opplæring, ansattes kunnskap, verdighet, rettferdighet.

Innledning: I dagens samfunn er det viktig å sikre likestilling og respekt for alle enkeltpersoner, uavhengig av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For transpersoner som befinner seg i varetekt eller under straffegjennomføring, er det avgjørende å ha retningslinjer som ivaretar deres rettigheter og sikrer en trygg og inkluderende opplevelse. I dette blogginnlegget vil vi utforske retningslinjene … Les mer

Forskrift om straffegjennomføring § 3-1a: Ungdomsenheter, fengsler og friomsorgskontor som mottar barn

av
Forskrift om straffegjennomføring § 3-1a: Ungdomsenheter, fengsler og friomsorgskontor som mottar barn

Fengsling og straffegjennomføring er en alvorlig sak, spesielt når det involverer mindreårige barn. I Norge har vi en forskrift om straffegjennomføring som tar hensyn til barns rettigheter og behov når de er involvert i slike situasjoner. En av de viktigste bestemmelsene i forskriften er § 3-1a, som omhandler ungdomsenheter, fengsler og friomsorgskontor som mottar barn. … Les mer

Aktivitetsplikt i straffegjennomføring – Hva innebærer det?

av
Aktivitetsplikt i straffegjennomføring – Hva innebærer det?

Forskrift om straffegjennomføring § 1-4 fastsetter at domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon har aktivitetsplikt. Men hva betyr egentlig aktivitetsplikt i denne sammenhengen? Aktivitetsplikten innebærer at den innsatte må delta i ulike former for aktiviteter og programtilbud i fengselet eller institusjonen ved soning av straffen. Dette kan være alt fra utdanning, arbeidstrening, rusbehandling og … Les mer

Barn som pårørende til innsatte og domfelte: deres rettigheter og kriminalomsorgens ansvar

av
Påtaleunnlatelse, norsk strafferett, straffeprosessloven § 69, fleksibel rettshåndhevelse, vilkårsbasert påtaleunnlatelse, prøvetid, ungdomsstraff, konfliktråd, politiregisterloven, rettslig fleksibilitet, rettsreform, juridisk tilpasning, rettslige vilkår, ungdomsoppfølging, politiattest, justispolitikk, rettslig praksis, strafferettslig håndtering.

Barn som pårørende til innsatte og domfelte opplever ofte en vanskelig og utfordrende situasjon. De kan bli berørt på ulike måter, fra å savne en forelder som er fengslet til å bli tvunget til å flytte og tilpasse seg en ny livssituasjon. Forskrift om straffegjennomføring § 1-3 setter imidlertid klare retningslinjer for hvordan kriminalomsorgen skal … Les mer