I en tid hvor grenseoverskridende kriminalitet øker, er det avgjørende at land har effektive mekanismer for å håndtere pågripelser og overleveringer av mistenkte eller dømte personer. I Norge er arrestordreforskriften et slikt verktøy, men hvorfor er den så viktig for rettssikkerheten? Arrestordreforskriften, som trådte i kraft 1. november 2019, er en del av Norges forpliktelse … Les mer
I Norges rettssystem er straffeprosessloven et sentralt verktøy som sikrer at rettferdighet blir ivaretatt. Denne loven gir retningslinjer for hvordan straffesaker skal behandles, og sørger for at både den tiltalte og samfunnet får en rettferdig og korrekt behandling. Når man snakker om straffeprosessloven, er det viktig å forstå dens rolle i forhold til andre lover. … Les mer
Er du involvert i en rettskraftig avgjort sak og vurderer muligheten for gjenåpning? Gjenopptakelseskommisjonens rolle er sentral i beslutningen om å ta en sak opp til ny behandling. Dens metode er kjennetegnet av grundighet, objektivitet og uavhengighet, og dets avgjørelser har en betydningsfull effekt på rettferdigheten til de involverte partene. Skritt for Skritt Gjennom Gjenåpningsprosessen … Les mer
Gjenopptakelseskommisjonen utgjør en autonom forvaltningsinstans som opererer med det formål å vurdere anmodninger om gjenåpning av straffesaker som allerede er endelig avgjort i rettsvesenet. Opprettelsen av kommisjonen, etablert ved lov i juni 2001, markerer en nøkkelreform som søker å øke tilliten til behandlingen av slike anmodninger gjennom uavhengige vurderinger. Inntil kommisjonens etablering, lå ansvaret for … Les mer
I det norske rettssystemet er Straffeloven en essensiell del av reguleringen av straffbare handlinger og konsekvensene av dem. En av de sentrale bestemmelsene i loven omhandler hvitvasking, en praksis som kan få alvorlige rettslige følger. I denne artikkelen skal vi dykke inn i detaljene i Straffelovens § 337, som omhandler hvitvasking, og se nærmere på … Les mer
Hva er underslag? Dette konseptet, slik det er formulert i Straffeloven § 324, handler om handlingene til de som, med vilje om å oppnå en uberettiget gevinst, utfører rettsstridige handlinger. Disse handlingene inkluderer selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg andres løsøre eller pengefordringer, eller disponere over penger som er innfordret for en annen, … Les mer
Er du klar over hva som ligger bak begrepet “tyveri” i straffeloven? Definisjon av tyveri i § 321 I henhold til Straffeloven § 321 blir handlingen av å ta en gjenstand som tilhører en annen, med hensikt om å oppnå en ufortjent vinning gjennom salg, forbruk eller annen form for tilegnelse, klassifisert som tyveri. Med … Les mer
Hvordan navigerer det rettssystemet gjennom de skumle skyggene av utpressing, en kriminell handling som omfavner manipulasjon og trusler? Dette utforskende innlegget kaster lys over paragrafene 330 og 331 i Straffeloven, og graver dypt inn i de komplekse rettslige implikasjonene som omgir utpressing. Hva ligger bak det rettslige konseptet utpressing? Straffeloven § 330 fastsetter klart at … Les mer
Habilitet i rettssystemet er en viktig faktor for å sikre en rettferdig behandling av saker. Som meddommer er det avgjørende å være nøytral og upartisk, og derfor kan man ikke delta hvis man er inhabil. Men hva betyr det egentlig å være inhabil? Å være inhabil betyr at man har en tilknytning til saken som … Les mer
3. juli 2023 la Høyesteretts ankeutvalg fram en viktig kjennelse (HR-2023-1269-U) som berører temaer rundt straffeprosess, innhenting av biologisk materiale, skjellig grunn til mistanke, og mangelfull begrunnelse. I denne saken ble det innsamlet biologisk materiale med tanke på DNA-analyse etter straffeprosessloven § 158, noe som krever en skjellig grunn til mistanke. En kvinne hadde oppholdt … Les mer
Norsk rett gir påtalemyndigheten visse verktøy for å forhindre lovbrudd. En av disse verktøyene er en bestemmelse i straffeprosessloven som gir myndighetene muligheten til å ilegge et oppholdsforbud for en person under 15 år, dersom det er grunn til å anta at personen kan begå en ellers straffbar handling ved å oppholde seg på et … Les mer
Straffeprosessloven § 222 a utgjør en sentral del av det norske rettssystemet og gir retten til å sette opp besøksforbud for å beskytte individer eller grupper mot potensielle trusler. For å fullt ut forstå dens virkning, er det viktig å dykke dypere inn i de ulike aspektene ved denne loven. Grunnlag for Besøksforbud Først og … Les mer
Straffesakskjeden i Norge fremstår som en robust institusjonell struktur, opprettet og vedlikeholdt gjennom en samstemt innsats av flere viktige aktører. Denne sammenvevde strukturen trives på grunnlag av effektive interaksjoner mellom de involverte enhetene, der hver aktør bringer med seg særegne kompetanser og ressurser til den felles plattformen. I det innledende stadiet av straffesakskjeden spiller politiet … Les mer
Grunnloven er Norges viktigste rettskilde og danner grunnlaget for landets lovverk og rettssystem. Blant grunnlovens mange paragrafer finner vi § 102, som omhandler rettssikkerhet og beskyttelse mot overgrep fra myndighetene. § 102 fastslår at ingen må utsettes for vilkårlig arrest eller fengsling. Dette innebærer at enhver som blir pågrepet eller fengslet har krav på å … Les mer
Som en del av påtalemyndigheten i Norge, har både politiadvokater og statsadvokater viktige oppgaver i kampen mot kriminalitet og for å sikre rettssikkerhet. Men selv om disse to gruppene jobber tett sammen, har de også forskjellige ansvarsområder og oppgaver. I dette blogginnlegget vil vi ta for oss 5 oppgaver som statsadvokatene har, men som politiadvokaten … Les mer
Riksadvokaten er den øverste lederen av påtalemyndigheten i Norge og har en rekke oppgaver som skiller seg fra de oppgavene som statsadvokaten har. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på fem av disse oppgavene. Riksadvokaten har ansvaret for å fastsette hvilke typer kriminalitet som skal prioriteres i straffesaksbehandlingen. Dette innebærer at Riksadvokaten kan gi … Les mer
Riksadvokaten er den øverste lederen av påtalemyndigheten i Norge. En av hovedoppgavene til Riksadvokatembetet er å bidra til å redusere kriminaliteten i samfunnet gjennom effektiv og målrettet straffesaksbehandling, samtidig som kravene til kvalitet og rettssikkerhet ivaretas. Riksadvokaten fastsetter hvert år hvilke typer kriminalitet som skal prioriteres og hvilke krav som skal stilles til behandlingen av … Les mer
Forskrift om straffegjennomføring § 3-22 beskriver reglene for klær, sengetøy, toalettartikler og annet utstyr som skal være tilgjengelig for innsatte i fengsel. Oppholdsrom og innsattes rom skal være utstyrt og holdes i god stand, og innsatte skal være forsiktige med å skade inventaret. Innsatte har anledning til å ha private klær og sko, men privat … Les mer
Straffeprosessloven § 452 regulerer fullbyrding av dommer og kjennelser i straffesaker. Paragrafen fastslår at en dom skal fullbyrdes umiddelbart etter at den er rettskraftig med mindre noe annet er spesielt bestemt. Det samme gjelder for kjennelser som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten. Hvis en rettskraftig dom blir anket eller en begjæring … Les mer
Straffeloven § 222 omhandler uriktig anklage, en handling som kan få alvorlige konsekvenser for den som blir feilaktig anklaget. Å gi uriktige opplysninger til retten, politiet eller andre offentlige myndigheter kan føre til at noen blir feilaktig siktet eller dømt. Dette kan ødelegge livet til den som blir utsatt for anklagen, og kan føre til … Les mer