Fra forsett til rettsuvitenhet – en praktisk skyldanalyse for den som er siktet
Straffeloven er mer presis.
menneskerettigheter
Når påtalemyndigheten tolker straffebudet for vidt
Mange straffesaker handler ikke om hva som faktisk skjedde. Partene kan være enige om det meste av hendelsesforløpet, men uenige om loven rammer handlingen.
Straff for brudd på forskrift – hvor langt rekker kravet om lovhjemmel?
Mange straffesaker gjelder ikke et forbud som står ferdig formulert i en stortingsvedtatt lov. I stedet står hovedregelen i en lov, mens detaljene finnes …
Hvor klar må straffeloven være? Lovkravet og kravet til forutberegnelighet
Straffeloven § 14 sier at en strafferettslig reaksjon bare kan ilegges med hjemmel i lov. Men hva betyr egentlig «hjemmel i lov» når en bestemmelse er uklar?
Ingen straff uten lov – hva straffeloven § 14 betyr for den tiltalte
Straffeloven § 14 består av én setning: Strafferettslige reaksjoner kan bare ilegges med hjemmel i lov. Bak denne korte formuleringen ligger et av de …
Små definisjoner, store konsekvenser – slik kan straffeloven §§ 9 til 13 avgjøre straffesaken
Kapittel 2 i straffeloven heter «Legaldefinisjoner mv.». Det består bare av fem bestemmelser.
Når blir en ytring «offentlig» på Facebook og andre digitale plattformer?
En melding kan skrives hjemme i sofaen og likevel være en offentlig handling i straffelovens forstand.
Schengen, ne bis in idem og unntakene i straffeloven § 8: Når kan Norge likevel forfølge?
Straffeloven § 8 bygger på et viktig utgangspunkt: en endelig straffesak i utlandet kan sperre en ny norsk straffesak om det samme forholdet. Men regelen …
Allerede dømt eller frifunnet i utlandet: Kan Norge reise en ny straffesak?
En person kan oppleve at en hendelse først blir etterforsket og avgjort i ett land, og deretter dukker opp som straffesak i Norge. Da oppstår et …
Nettbedrageri, datainnbrudd og digitale handlinger fra utlandet: Når kan Norge straffe?
Digitale straffesaker gjør spørsmålet om gjerningssted vanskelig. En person kan sitte i Spania, bruke en server i Nederland, sende en melding til en norsk …
Straffeloven § 7: Når én handling rettslig anses begått i flere land
Hvor er en straffbar handling begått? Spørsmålet kan virke enkelt når gjerningspersonen og fornærmede befinner seg på samme sted. Det blir langt …
Straffeloven § 6: Når folkeretten gir Norge rett eller plikt til å strafforfølge
Straffeloven § 6 er en kort bestemmelse med potensielt stor rekkevidde. Den sier at norsk straffelovgivning også gjelder utenfor virkeområdet etter §§ 4 …
«Allmenne hensyn» ved handlinger i utlandet: Norge kan ha jurisdiksjon uten at påtale skal reises
Straffeloven § 5 avsluttes med en bestemmelse som lett havner i skyggen av de mer kompliserte jurisdiksjonsreglene: «Påtale etter denne paragraf reises …
Kan Norge straffe en handling som ble begått i utlandet?
At en handling er begått utenfor Norge, betyr ikke nødvendigvis at norske myndigheter mangler adgang til å etterforske, tiltale og dømme. Straffeloven § 5 …
Forsvarerens første kontakt med mindreårig mistenkt: Direkte til barnet eller via vergen?
Når en forsvarer blir oppnevnt for en mindreårig mistenkt i en straffesak, oppstår et viktig og ofte praktisk spørsmål: Skal forsvareren ta direkte kontakt med barnet, eller bør…
Møteplikten i politiavhør – og retten til å tie
Første ramme: møteplikten, ikke forklaringsplikt Du kan pålegges å møte til avhør når innkalling er formelt gitt. Du har ingen plikt til å forklare deg for politiet. Politiet…
Swatting i norsk rett: falsk nødmelding, straff og ansvar
Strafferettslig plassering og skadepotensial Falsk nødmelding som utløser utrykning Uriktig eller grov uriktig anklage mot enkeltperson Hensynsløs atferd og mulige kroppskrenkelser Swatting består i å gi nødetatene en…
EMK artikkel 6 og innsyn: likeverd, kontradiksjon og rammer for begrensninger
Hva EMK krever av rettferdig prosess Likeverd mellom partene og reell kontradiksjon Tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede forsvaret Innsyn i bevismateriale for og mot siktede EMK…
Lovhjemmelens plass i strafferetten
Straffeloven § 14 fastslår at strafferettslige reaksjoner bare kan ilegges med hjemmel i lov. Dette er en kort formulering, men den bærer med seg et prinsipp som står…
Avhør uten dokumentinnsyn: slik ivaretas retten til en informert forklaring
Klienten kan tie, men valget skal være informert. Uten dokumentinnsyn foreligger en informasjonsforskjell ingen bør bære som risiko i avhør. Politiet kjenner bevisbildet; siktede gjør det ikke. Forsvarerens…