Når en mistenkt ikke samtykker i førerkortbeslag, krever loven at en begjæring sendes til retten innen en tre ukers frist. Selv om en kjennelse ikke nødvendigvis må foreligge innen denne fristen, er det viktig at politiet sender saken til retten så snart det er klart at den mistenkte ikke samtykker. Dette sikrer en rask avgjørelse … Les mer
I henhold til vegtrafikkloven § 33, har polititjenestepersoner rett til å fatte midlertidige tilbakekall av føreretten direkte på stedet. Denne avgjørelsen må imidlertid så snart som mulig legges frem for påtalemyndigheten, som deretter skal utstede en skriftlig og datert beslutning om videre forvaltning av førerkortet. Hvis beslaget ikke opprettholdes, må førerkortet umiddelbart returneres til eieren. … Les mer
Prosedyren, avslutningen på rettssakens dramatiske forløp, er der prosessfullmektigen virkelig får muligheten til å skinne. Etter at bevisføringen er fullført, er det nå på tide å presentere sakens argumenter på en måte som ikke bare er overbevisende, men som også fanger rettens oppmerksomhet og engasjerer dens intellektuelle appetitt. Prosessens hensikt og målProsedyrens hensikt er klar: … Les mer
Vegtrafikkloven § 33 nr. 3 fastsetter følgende prosedyre ved mistanke om straffbare forhold knyttet til førerett: Politiet kan midlertidig tilbakekalle føreretten og beslaglegge førerkortet ved skjellig grunn til mistanke. Avgjørelsen må snarest forelegges en tjenestemann tilknyttet påtalemyndigheten og skal være skriftlig. Hvis den mistenkte ikke samtykker, må saken oversendes tingretten innen tre uker for avgjørelse. … Les mer
I norsk rettspraksis er det underlagt Riksadvokaten å utstede retningslinjer angående beslag av førerkort. Disse retningslinjene er en forlengelse av tidligere direktiver presentert i rundskriv nr. 3/2009 (RA-2009-3) og refererer videre til Politidirektoratets rundskriv 2017/003 av 12. mai 2017, som angår håndheving av førerkortsaker og lignende (RPOD-2017-3). Prosessen med midlertidig beslag av førerkort, basert på … Les mer
Når vi snakker om strafferamme, refererer vi til den lovfestede øvre grensen for hvor streng straffen kan være for en gitt forbrytelse. Det er viktig å skille mellom strafferammen og den faktiske straffen som utmåles i en individuell sak. Strafferammen er fastsatt av lovgiveren, vanligvis Stortinget i Norges tilfelle, og utgjør dermed den maksimale straffen … Les mer
I dette innlegget vil jeg utforske prosessen med opptak av foto, fingeravtrykk og DNA ved arrestasjon. Hva er reglene som styrer denne praksisen, og hvordan sikrer loven at individets rettigheter blir ivaretatt? Opptak av foto og fingeravtrykk: Når vilkårene for det er til stede, har politiet myndighet til å foreta opptak av fingeravtrykk og fotografi. … Les mer
Fremstillingsplikten i politiet er et sentralt prinsipp som regulerer hvordan pågripelser og arrestasjoner skal håndteres. Den pålegger politimenn å umiddelbart fremstille en pågrepet person for vaktsjefen, som deretter tar beslutninger om arrestasjon og gjennomføring. Dette er en nødvendig prosess for å sikre at myndighetene følger loven og behandler arrestanter rettferdig. Mindreårige og varslingsplikt Hvordan blir … Les mer