Når en mistenkt ikke samtykker i førerkortbeslag, krever loven at en begjæring sendes til retten innen en tre ukers frist. Selv om en kjennelse ikke nødvendigvis må foreligge innen denne fristen, er det viktig at politiet sender saken til retten så snart det er klart at den mistenkte ikke samtykker. Dette sikrer en rask avgjørelse … Les mer
En siktelse er en formell mistanke om at en person har begått en straffbar handling. Det betyr at politiet mener det er grunnlag for å tro at den mistenkte kan ha vært involvert i en kriminell aktivitet. Det er viktig å understreke at en siktelse ikke er det samme som en domfellelse. Enhver person er … Les mer
I henhold til vegtrafikkloven § 33, har polititjenestepersoner rett til å fatte midlertidige tilbakekall av føreretten direkte på stedet. Denne avgjørelsen må imidlertid så snart som mulig legges frem for påtalemyndigheten, som deretter skal utstede en skriftlig og datert beslutning om videre forvaltning av førerkortet. Hvis beslaget ikke opprettholdes, må førerkortet umiddelbart returneres til eieren. … Les mer
Prosedyren, avslutningen på rettssakens dramatiske forløp, er der prosessfullmektigen virkelig får muligheten til å skinne. Etter at bevisføringen er fullført, er det nå på tide å presentere sakens argumenter på en måte som ikke bare er overbevisende, men som også fanger rettens oppmerksomhet og engasjerer dens intellektuelle appetitt. Prosessens hensikt og målProsedyrens hensikt er klar: … Les mer
I tråd med hensynet til barnets beste og de nødvendige forholdene, pålegger kriminalomsorgen seg å tilrettelegge for at barn kan besøke fengslede familiemedlemmer, enten det er i følge med en pårørende, en annen følgeperson eller alene. Avgjørelsen om et barn kan besøke alene baseres på en individuell skjønnsmessig vurdering og en omfattende sikkerhetsvurdering. Dersom besøket … Les mer
I henhold til Vegtrafikkloven § 33 nr. 3 er politiet gitt myndighet til å midlertidig tilbakekalle føreretten og beslaglegge førerkortet til en person dersom det er skjellig grunn til mistanke om vedkommende for et straffbart forhold som kan resultere i tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn. Denne myndigheten til politiet er ikke uten … Les mer
Ved straffutmåling i tilfeller av narkotikaforbrytelser, er flere momenter av betydning. Verdien på stoffet, lovbryterens rolle i saken, hvem stoffet er solgt til, motivet for forbrytelsen, og renhetsgradens avvik fra normalnivået, er alle faktorer som må tas i betraktning. I Ot.prp.nr.23 (1983-1984) s. 29, ble det uttalt følgende generelt om straffutmålingens momenter: “Stoffets art og … Les mer
I det norske rettssystemet er adgangen til innsyn i saksdokumenter en grunnleggende rettighet som balanserer mellom behovet for åpenhet og hensynet til individets rettssikkerhet og privatliv. Denne balansegangen er særlig utfordrende i straffesaker, hvor interesser som rikets sikkerhet, etterforskningens integritet og beskyttelsen av vitner og informanter veier tungt. Dette innlegget vil utforske dynamikken og de … Les mer
Skyldkravet i straffesaker, slik det er fastsatt i straffeloven § 162, er tydelig definert. Ifølge bestemmelsen må handlingen være begått med forsett, som angitt i straffeloven § 40 første ledd. I tilfeller av uaktsom overtredelse er straffen regulert i straffeloven § 162 fjerde ledd. For at forsettet skal anses oppfylt, må det dekke hele den … Les mer
I den stadig pågående kampen mot økonomisk kriminalitet og finansiering av terrorisme, spiller lovgivningen en avgjørende rolle. Når det gjelder mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, er det vesentlig for foretak å være oppmerksomme på de regulatoriske kravene og retningslinjene som gjelder. Vurdering av mistanker Et viktig steg for foretak er å vurdere om det foreligger … Les mer
I rettssystemet skiller man ofte mellom to nøkkelbegreper: mistenkt og siktet. Disse statusene representerer ulike faser i straffeprosessen og innebærer forskjellige rettigheter og plikter for den det gjelder. Å forstå disse distinksjonene er essensielt for å navigere i rettssystemet, enten man er involvert som part, forsvarer, påtalemyndighet eller som en del av den bredere offentligheten … Les mer
I strafferetten spiller prinsippet om favor defensionis en avgjørende rolle. Dette prinsippet, som betyr “i favør av den tiltalte” på latin, er essensielt for å sikre en rettferdig prosess for den anklagede. På overflaten kan det virke som om favor defensionis går på tvers av partslikhetsprinsippet, da det gir ene parten visse prosessuelle fordeler. Likevel … Les mer
Vegtrafikkloven § 33 nr. 3 fastsetter følgende prosedyre ved mistanke om straffbare forhold knyttet til førerett: Politiet kan midlertidig tilbakekalle føreretten og beslaglegge førerkortet ved skjellig grunn til mistanke. Avgjørelsen må snarest forelegges en tjenestemann tilknyttet påtalemyndigheten og skal være skriftlig. Hvis den mistenkte ikke samtykker, må saken oversendes tingretten innen tre uker for avgjørelse. … Les mer
I enhver rettsstat er straffeprosessen en nøkkelfaktor for å sikre rettferdighet og håndheve loven. Sentrale prinsipper som straffeforfølgningsplikten og opportunitetsprinsippet spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen. Mens straffeforfølgningsplikten legger et juridisk mandat på påtalemyndigheten om å forfølge straffbare handlinger, gir opportunitetsprinsippet en viss skjønnsmessig adgang til å avstå fra straffeforfølgning i visse tilfeller. I … Les mer
I norsk rettspraksis er det underlagt Riksadvokaten å utstede retningslinjer angående beslag av førerkort. Disse retningslinjene er en forlengelse av tidligere direktiver presentert i rundskriv nr. 3/2009 (RA-2009-3) og refererer videre til Politidirektoratets rundskriv 2017/003 av 12. mai 2017, som angår håndheving av førerkortsaker og lignende (RPOD-2017-3). Prosessen med midlertidig beslag av førerkort, basert på … Les mer
Påtaleunnlatelse med prøvetid fremstår som en effektiv straffereaksjon, spesielt rettet mot unge lovbrytere involvert i mindre alvorlige narkotikalovbrudd. Målet er klart: å hindre gjentagelse av lovbrudd og/eller å oppmuntre til fortsatt rehabilitering. Denne tilnærmingen, som understrekes i riksadvokatens rundskriv nr. 6/1989 «Påtaleunnlatelse» [RA-1989-6] pkt. III nr. 4, bør prioriteres for ungdom mellom 15 og 18 … Les mer
I det juridiske landskapet i Norge er betegnelsen “siktet” et nøkkelbegrep som bærer med seg betydelige rettslige konsekvenser og implikasjoner. Denne termen har sin rot i straffeprosesslovens definisjoner og anvendelser, som omfatter et bredt spekter av situasjoner hvor en persons rettigheter og forpliktelser under etterforskning og rettslig prosessering kommer til uttrykk. I henhold til norsk … Les mer
Tilvirkning, innførsel, og omsetning av narkotika er underlagt strenge reguleringer i henhold til Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 23. Enhver handling knyttet til narkotika må utføres i samsvar med de tillatelser som er spesifikt fastsatt i henhold til gjeldende bestemmelser. Tilvirkning av narkotika er kun tillatt i den grad det er eksplisitt tillatt i … Les mer
Rettigheten til å bli representert av en forsvarer og prinsippet om fritt forsvarervalg er essensielle i vår rettslige prosess og utgjør en kjernekomponent av rettssikkerheten for mistenkte. Disse rettighetene er nedfelt i straffeprosessloven § 94 og § 102, i tillegg til våre internasjonale forpliktelser, slik som EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav c og SP … Les mer
I strafferetten er forsvarerens rolle av avgjørende betydning for å sikre rettferdighet og beskytte individets rettigheter. Spesielt i tiltståelsessaker, hvor den siktede erkjenner skyld, blir spørsmålet om forsvarerens tilstedeværelse ofte diskutert. I henhold til straffeprosessloven § 99 har den siktede normalt ikke krav på forsvarer under tiltståelsessaker med mindre det er spørsmål om å idømme … Les mer