Grov uaktsomhet – «svært klanderverdig» og grunnlag for «sterk bebreidelse»
Straffeloven § 23 annet ledd definerer grov uaktsomhet.
forsvarer
Uaktsomhet etter straffeloven § 23 – når blir uforsiktighet straffbar?
Ikke enhver feil, ulykke eller dårlig vurdering er strafferettslig uaktsom.
Straff for brudd på forskrift – hvor langt rekker kravet om lovhjemmel?
Mange straffesaker gjelder ikke et forbud som står ferdig formulert i en stortingsvedtatt lov. I stedet står hovedregelen i en lov, mens detaljene finnes …
Hvor klar må straffeloven være? Lovkravet og kravet til forutberegnelighet
Straffeloven § 14 sier at en strafferettslig reaksjon bare kan ilegges med hjemmel i lov. Men hva betyr egentlig «hjemmel i lov» når en bestemmelse er uklar?
Ingen straff uten lov – hva straffeloven § 14 betyr for den tiltalte
Straffeloven § 14 består av én setning: Strafferettslige reaksjoner kan bare ilegges med hjemmel i lov. Bak denne korte formuleringen ligger et av de …
Små definisjoner, store konsekvenser – slik kan straffeloven §§ 9 til 13 avgjøre straffesaken
Kapittel 2 i straffeloven heter «Legaldefinisjoner mv.». Det består bare av fem bestemmelser.
Hvordan beregnes lovbestemte frister etter straffeloven § 13?
Frister i strafferetten kan avgjøre om staten fortsatt har adgang til å strafforfølge et forhold.
Elektrisk energi er en «gjenstand» – men data er det ikke nødvendigvis
Straffeloven § 12 består av én kort setning: «Med gjenstand menes også elektrisk energi eller annen energi.»
Betydelig skade som uforsettlig følge – hva må den tiltalte kunne bebreides for?
En straffbar handling kan få langt alvorligere konsekvenser enn gjerningspersonen ønsket.
Alvorlig psykisk skade og langvarig sykdom – hvor går terskelen for «betydelig skade»?
Straffeloven § 11 sier at både «langvarig sykdom» og «alvorlig psykisk skade» kan være betydelig skade på kropp eller helse.
Hva er «betydelig skade på kropp eller helse» etter straffeloven § 11?
I voldssaker og enkelte andre straffesaker kan skadeomfanget være avgjørende for hvilket straffebud som kommer til anvendelse og hvor alvorlig saken blir.
Når blir en ytring «offentlig» på Facebook og andre digitale plattformer?
En melding kan skrives hjemme i sofaen og likevel være en offentlig handling i straffelovens forstand.
Når er et sted «offentlig» etter straffeloven § 10?
Flere straffebud får bare eller særlig anvendelse når en handling skjer på «offentlig sted» eller «offentlig». Det gjør straffeloven § 10 viktigere enn …
Samboer, eks-samboer, forlovede og fosterfamilie – grensene i straffeloven § 9
Straffeloven § 9 definerer hvem som regnes som «de nærmeste». Mange av tilfellene er enkle: ektefelle, foreldre, barn og søsken. De vanskeligste sakene …
Hvem regnes som «de nærmeste» etter straffeloven § 9?
Straffeloven bruker flere steder uttrykket «de nærmeste». Det kan se ut som et alminnelig familieuttrykk, men i strafferetten har ordene et bestemt …
Schengen, ne bis in idem og unntakene i straffeloven § 8: Når kan Norge likevel forfølge?
Straffeloven § 8 bygger på et viktig utgangspunkt: en endelig straffesak i utlandet kan sperre en ny norsk straffesak om det samme forholdet. Men regelen …
Allerede dømt eller frifunnet i utlandet: Kan Norge reise en ny straffesak?
En person kan oppleve at en hendelse først blir etterforsket og avgjort i ett land, og deretter dukker opp som straffesak i Norge. Da oppstår et …
Nettbedrageri, datainnbrudd og digitale handlinger fra utlandet: Når kan Norge straffe?
Digitale straffesaker gjør spørsmålet om gjerningssted vanskelig. En person kan sitte i Spania, bruke en server i Nederland, sende en melding til en norsk …
Straffeloven § 7: Når én handling rettslig anses begått i flere land
Hvor er en straffbar handling begått? Spørsmålet kan virke enkelt når gjerningspersonen og fornærmede befinner seg på samme sted. Det blir langt …
Straffeloven § 6: Når folkeretten gir Norge rett eller plikt til å strafforfølge
Straffeloven § 6 er en kort bestemmelse med potensielt stor rekkevidde. Den sier at norsk straffelovgivning også gjelder utenfor virkeområdet etter §§ 4 …