Når politiet etterforsker en straffesak, spiller bevis en nøkkelrolle. Men hvordan får de egentlig tak i disse bevisene? Det er ikke bare å samle inn alt som ser mistenkelig ut – politiet må følge klare lover og regler for å sikre at bevisene er gyldige og rettferdige. Straffeprosessloven er den sentrale loven som gir politiet … Les mer
Når en person blir innbrakt til politiarrest eller pågrepet for en straffbar handling, utløses en rekke rettigheter og plikter som skal ivareta vedkommendes rettssikkerhet samtidig som etterforskningen kan pågå effektivt. Disse rettighetene og pliktene er sentrale for å balansere hensynet til både individet og samfunnet. En viktig rettighet for den pågrepne er muligheten til å … Les mer
Et besøksforbud er et juridisk tiltak som benyttes for å beskytte enkeltpersoner mot vold, trusler, trakassering eller andre former for krenkelser. Dette tiltaket innebærer at en person får forbud mot å oppholde seg i nærheten av, eller kontakte, en annen person. Hovedformålet er å forhindre fremtidige overgrep eller krenkelser. Lovgrunnlag og vilkår Besøksforbud reguleres av … Les mer
Straffeloven § 395 fastsetter straff for lønnstyveri. Bestemmelsen gjelder tilfeller hvor en arbeidsgiver med forsett om uberettiget vinning unnlater å utbetale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som en arbeidstaker har krav på etter avtale eller lov. Lovens anvendelse forutsetter at arbeidsgiveren bevisst unnlater å oppfylle sine forpliktelser, noe som innebærer et subjektivt vilkår om forsett. … Les mer
Den strafferettslige håndteringen av grov narkotikakriminalitet er av avgjørende betydning for å opprettholde lov og orden i samfunnet. Ifølge straffeloven er fengselsstraffen for grove narkotikaovertredelser inntil 10 år, men gjennomsnittlig ligger straffenivået på rundt 3 år. Ved vurderingen av grovhet i en overtredelse, blir stoffets art, mengden og karakteren av overtredelsen spesielt vektlagt. I praksis … Les mer
Innsendelsesplikt til Kripos er et sentralt tema når det gjelder beslag av narkotika. Som hovedregel skal alle narkotikabeslag sendes til Kripos for registrering og destruksjon. Dette sikrer en systematisk og kontrollert håndtering av ulovlige stoffer. Når det gjelder beslag av khat, er det noen spesifikke unntak. Politipersonell som er godkjent av politimesteren kan identifisere og … Les mer
Begrepet “oppbevarer” i juridisk kontekst innbefatter kravet om varig besittelse av et bestemt stoff. Rent tilfeldig fysisk kontakt med narkotiske substanser er derfor normalt ikke underlagt denne definisjonen. Midlertidig besittelse, knyttet til eget bruk, anses som en overtrædelse i henhold til legemiddelloven § 31 annet ledd, i forståelsen av begrepet “besittelse” i stedet for “oppbevaring.” … Les mer
I førerkortsaker er varigheten av beslaget et sentralt tema som påvirker både den mistenkte og rettssystemet som helhet. Tingretten spiller en viktig rolle i å avgjøre hvor lenge et førerkort skal beslaglegges, og denne avgjørelsen kan ha stor innvirkning på den mistenktes liv og fremtidige kjøremuligheter. Ofte samtykker tingretten i beslag av førerkortet “inntil saken … Les mer
Når en mistenkt ikke samtykker i førerkortbeslag, krever loven at en begjæring sendes til retten innen en tre ukers frist. Selv om en kjennelse ikke nødvendigvis må foreligge innen denne fristen, er det viktig at politiet sender saken til retten så snart det er klart at den mistenkte ikke samtykker. Dette sikrer en rask avgjørelse … Les mer
En siktelse er en formell mistanke om at en person har begått en straffbar handling. Det betyr at politiet mener det er grunnlag for å tro at den mistenkte kan ha vært involvert i en kriminell aktivitet. Det er viktig å understreke at en siktelse ikke er det samme som en domfellelse. Enhver person er … Les mer
I henhold til vegtrafikkloven § 33, har polititjenestepersoner rett til å fatte midlertidige tilbakekall av føreretten direkte på stedet. Denne avgjørelsen må imidlertid så snart som mulig legges frem for påtalemyndigheten, som deretter skal utstede en skriftlig og datert beslutning om videre forvaltning av førerkortet. Hvis beslaget ikke opprettholdes, må førerkortet umiddelbart returneres til eieren. … Les mer
Prosedyren, avslutningen på rettssakens dramatiske forløp, er der prosessfullmektigen virkelig får muligheten til å skinne. Etter at bevisføringen er fullført, er det nå på tide å presentere sakens argumenter på en måte som ikke bare er overbevisende, men som også fanger rettens oppmerksomhet og engasjerer dens intellektuelle appetitt. Prosessens hensikt og målProsedyrens hensikt er klar: … Les mer
I tråd med hensynet til barnets beste og de nødvendige forholdene, pålegger kriminalomsorgen seg å tilrettelegge for at barn kan besøke fengslede familiemedlemmer, enten det er i følge med en pårørende, en annen følgeperson eller alene. Avgjørelsen om et barn kan besøke alene baseres på en individuell skjønnsmessig vurdering og en omfattende sikkerhetsvurdering. Dersom besøket … Les mer
I henhold til Vegtrafikkloven § 33 nr. 3 er politiet gitt myndighet til å midlertidig tilbakekalle føreretten og beslaglegge førerkortet til en person dersom det er skjellig grunn til mistanke om vedkommende for et straffbart forhold som kan resultere i tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn. Denne myndigheten til politiet er ikke uten … Les mer
Ved straffutmåling i tilfeller av narkotikaforbrytelser, er flere momenter av betydning. Verdien på stoffet, lovbryterens rolle i saken, hvem stoffet er solgt til, motivet for forbrytelsen, og renhetsgradens avvik fra normalnivået, er alle faktorer som må tas i betraktning. I Ot.prp.nr.23 (1983-1984) s. 29, ble det uttalt følgende generelt om straffutmålingens momenter: “Stoffets art og … Les mer
I det norske rettssystemet er adgangen til innsyn i saksdokumenter en grunnleggende rettighet som balanserer mellom behovet for åpenhet og hensynet til individets rettssikkerhet og privatliv. Denne balansegangen er særlig utfordrende i straffesaker, hvor interesser som rikets sikkerhet, etterforskningens integritet og beskyttelsen av vitner og informanter veier tungt. Dette innlegget vil utforske dynamikken og de … Les mer
Skyldkravet i straffesaker, slik det er fastsatt i straffeloven § 162, er tydelig definert. Ifølge bestemmelsen må handlingen være begått med forsett, som angitt i straffeloven § 40 første ledd. I tilfeller av uaktsom overtredelse er straffen regulert i straffeloven § 162 fjerde ledd. For at forsettet skal anses oppfylt, må det dekke hele den … Les mer
I den stadig pågående kampen mot økonomisk kriminalitet og finansiering av terrorisme, spiller lovgivningen en avgjørende rolle. Når det gjelder mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, er det vesentlig for foretak å være oppmerksomme på de regulatoriske kravene og retningslinjene som gjelder. Vurdering av mistanker Et viktig steg for foretak er å vurdere om det foreligger … Les mer
I rettssystemet skiller man ofte mellom to nøkkelbegreper: mistenkt og siktet. Disse statusene representerer ulike faser i straffeprosessen og innebærer forskjellige rettigheter og plikter for den det gjelder. Å forstå disse distinksjonene er essensielt for å navigere i rettssystemet, enten man er involvert som part, forsvarer, påtalemyndighet eller som en del av den bredere offentligheten … Les mer
§ 162 i Straffeloven spesifiserer en rekke handlinger som anses som narkotikaforbrytelser. Disse inkluderer tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdragelse av stoffer som er klassifisert som narkotika i henhold til lovens bestemmelser. Med et klart formål om å bekjempe den profesjonelle omsetningen av narkotika, er denne paragrafen avgjørende for å regulere virksomheten til … Les mer