Mange mennesker som tilbringer flere år i fengsel, kan oppleve alvorlige psykiske problemer når de endelig blir løslatt. Dette skyldes ofte både isolasjon, tap av frihet, og manglende tilgang til behandling for eventuelle eksisterende mentale helseproblemer. En av de mest vanlige psykiske vanskelighetene etter en langvarig fengselsstraff er posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personer som har opplevd … Les mer
Reintegrering av innsatte er en viktig del av kriminalomsorgens oppgave. Målet er å sikre en vellykket overgang fra fengsel til samfunnet, slik at innsatte kan få en ny start og unngå tilbakefall til kriminalitet. For å oppnå dette er det avgjørende med et nært samarbeid mellom fengselsmyndigheter og samfunnet Samarbeidet mellom fengselsmyndigheter og samfunnet er … Les mer
Straffeprosessloven § 222 a utgjør en sentral del av det norske rettssystemet og gir retten til å sette opp besøksforbud for å beskytte individer eller grupper mot potensielle trusler. For å fullt ut forstå dens virkning, er det viktig å dykke dypere inn i de ulike aspektene ved denne loven. Grunnlag for Besøksforbud Først og … Les mer
Når en person slipper ut av fengsel etter en periode med soning, kan overgangen til en normal hverdag være utfordrende. Det er flere faktorer som kan påvirke evnen til å tilpasse seg samfunnet igjen, inkludert mangel på sosial støtte, økonomiske problemer, og stigmatisering. I dette blogginnlegget vil jeg diskutere de tre mest kjente utfordringene som … Les mer
Befinner du deg i en situasjon hvor politiet har henlagt saken din og du er usikker på hvordan du skal håndtere dette? Så frustrerende som det kan være, er det viktig å forstå at det finnes veier å ta. La oss utforske dette videre. Etterforskning og Henleggelse Når politiet mottar en anmeldelse, skal det generelt … Les mer
I straffegjennomføringsloven finner vi retningslinjer og bestemmelser som regulerer kriminalomsorgens oppgaver og ansvar for å gjennomføre straff og bidra til rehabilitering av innsatte. Loven setter klare rammer og prinsipper for hvordan kriminalomsorgen skal håndtere straffegjennomføringen og sikre samfunnets behov for trygghet og rettferdighet. I dette blogginnlegget vil vi analysere de sentrale hovedlinjene i kriminalomsorgens oppgaver … Les mer
Hallikvirksomhet er et emne som ofte er diskutert i det offentlige rom. I denne bloggen skal vi se nærmere på hva som ligger i begrepet hallikvirksomhet ifølge norsk straffelov. La oss først begynne med å se på hva straffeloven sier. Straffelovens § 315 om Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon Ifølge Straffeloven § 315 er hallikvirksomhet … Les mer
Det er flere grunner til at det fortsatt kommer inn rusmidler i norske fengsler, til tross for at Kriminalomsorgen har implementert flere tiltak for å forhindre dette. For det første er fengsler ofte overfylte, og mange fanger har tilgang til hverandre på en uovervåket måte. Dette gjør det enklere for rusmidler å bli smuglet inn, … Les mer
Straffesakskjeden i Norge fremstår som en robust institusjonell struktur, opprettet og vedlikeholdt gjennom en samstemt innsats av flere viktige aktører. Denne sammenvevde strukturen trives på grunnlag av effektive interaksjoner mellom de involverte enhetene, der hver aktør bringer med seg særegne kompetanser og ressurser til den felles plattformen. I det innledende stadiet av straffesakskjeden spiller politiet … Les mer
Hva omfatter “nødvendighet” når det er snakk om håndtering av informasjon innenfor lovens grenser? Velkommen til en dypdykk inn i labyrinten av nødvendighetskravene i politiregisterloven § 5, der vi skal forsøke å gjøre slike komplekse rettslige konsepter mer forståelige. Kritisk Første Trinn: Grunnvilkår Før noe informasjon kan bli behandlet, må det først være absolutt nødvendig … Les mer
Har du noen gang lurt på hva som skjer når advokater besøker klientene sine i fengsel? Er de underlagt de samme reglene og prosedyrene som andre besøkende? I dette blogginnlegget skal vi dykke ned i straffegjennomføringsloven § 31, som tar for seg dette spørsmålet. Norske Loven og Advokater Advokater har en unik rolle i det … Les mer
En av rettssikkerhetens hjørnestener i et demokratisk samfunn er en effektiv, upartisk og pålitelig Spesialenhet. Det er derfor med en viss bekymring vi observerer de siste statistikkene fra denne instansen, som avslører en urovekkende trend i 2022. I løpet av dette året har Spesialenheten henlagt over 60 prosent av sakene mot polititjenestemenn. For å sette … Les mer
Innledning: I dagens samfunn er det viktig å sikre likestilling og respekt for alle enkeltpersoner, uavhengig av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For transpersoner som befinner seg i varetekt eller under straffegjennomføring, er det avgjørende å ha retningslinjer som ivaretar deres rettigheter og sikrer en trygg og inkluderende opplevelse. I dette blogginnlegget vil vi utforske retningslinjene … Les mer
Foretaksstraff er et begrep som mange ikke er kjent med, men det spiller en vital rolle i å holde bedrifter ansvarlige for ulovlige handlinger. Denne straffen er et sentralt virkemiddel for å sikre at foretak følger loven og etiske retningslinjer. Hva er Foretaksstraff? Foretaksstraff er en form for straff som ilegges et foretak (som selskap, … Les mer
For de som aldri har opplevd det, kan det virke som en uforståelig og skremmende tilstand. Psykose er en mental tilstand som kan oppstå som følge av ulike faktorer, og det kan være svært vanskelig både for personen som opplever det og for menneskene rundt. En psykose er en tilstand der personens virkelighetsoppfatning blir forstyrret. … Les mer
Politiregisterloven gir retningslinjer for ulike typer politiattester, inkludert ordinær, uttømmende, utvidet og begrenset politiattest. Når du søker om en politiattest, avhenger innholdet av hvilken type attest du trenger. I henhold til politiregisterloven § 40, skal ordinær politiattest inneholde følgende opplysninger, med mindre annet er angitt: Unntak fra opplysningene ovenfor gjelder for blant annet betingede dommer … Les mer
Bilansvarsloven styrer reglene rundt skadeerstatning ved motorvognulykker i Norge. I denne artikkelen skal vi undersøke kapittel II av denne loven, som omhandler skadebot som trafikktrygden skal svare for. La oss først konsentrere oss om § 4, som angir det grunnleggende prinsippet om skadebot. Denne paragrafen fastslår at hvis en motorvogn forårsaker skade, har skadelidaren rett … Les mer
Domstoladministrasjonen publiserer jevnlig årsrapporter som inneholder informasjon om rettssaker og domfellelsesprosenter i norske tingretter. Den siste tilgjengelige rapporten er for 2020, hvor det ble avsagt totalt 13 880 dommer. Av disse ble 6 570 dommer avsagt i straffesaker, hvor 4 551 personer ble funnet skyldige, mens 1 980 personer ble frifunnet. Frifinnelsesprosenten i straffesaker var … Les mer
Som meddommer i en rettssak har du en viktig rolle som krever at du opptrer på en måte som opprettholder tilliten til rettssystemet. Det handler om å være nøytral og objektiv i alle situasjoner og å vise respekt for alle involverte i saken. Dette kan ha stor betydning for utfallet av saken og for tilliten … Les mer
Som en del av påtalemyndigheten i Norge, har både politiadvokater og statsadvokater viktige oppgaver i kampen mot kriminalitet og for å sikre rettssikkerhet. Men selv om disse to gruppene jobber tett sammen, har de også forskjellige ansvarsområder og oppgaver. I dette blogginnlegget vil vi ta for oss 5 oppgaver som statsadvokatene har, men som politiadvokaten … Les mer
Bot er en av flere mulige straffer som kan ilegges i Norge. I straffeloven kapittel 9 finner vi bestemmelsene som regulerer ileggelse av bot som straff. I denne artikkelen vil vi ta en nærmere titt på hva som står i straffeloven om bot, og hva du bør vite dersom du skulle bli ilagt en bot. … Les mer
Fengsling og straffegjennomføring er en alvorlig sak, spesielt når det involverer mindreårige barn. I Norge har vi en forskrift om straffegjennomføring som tar hensyn til barns rettigheter og behov når de er involvert i slike situasjoner. En av de viktigste bestemmelsene i forskriften er § 3-1a, som omhandler ungdomsenheter, fengsler og friomsorgskontor som mottar barn. … Les mer
Straffeprosessloven § 226 gir regler for hvordan etterforskningen av straffbare handlinger skal foregå. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysningene for å avgjøre spørsmålet om tiltale, forberede rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt fastsettelse av reaksjon, avverge eller stanse straffbare handlinger, fullbyrde straff og andre reaksjoner, forberede barnevernstjenestens behandling … Les mer
Straffeprosessloven § 230 regulerer politiets adgang til å la oppta forklaringer av mistenkte, vitner og sakkyndige i forbindelse med en straffesak. Det presiseres at politiet ikke kan pålegge noen å gi forklaring, men at offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av staten eller kommunen likevel har en plikt til å gi forklaring om … Les mer
Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2002 og har som formål å styrke beskyttelsen av mennesker mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Protokollen gir en klar definisjon av hva som utgjør tortur og fastsetter konkrete tiltak som stater kan iverksette for å forhindre og bekjempe slik praksis. … Les mer
Straffeprosessloven § 225 regulerer hvem som har ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen av straffbare handlinger i Norge. Ifølge denne paragrafen har påtalemyndigheten ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen. Politiet har derimot ansvaret for å utføre etterforskningen. Det betyr at politiet er de som gjennomfører etterforskningen ved å samle inn bevis, … Les mer
Straffeprosessloven § 224 fastsetter grunnlaget for når etterforskning kan iverksettes. Etterforskning er en prosess hvor politiet samler inn bevis og undersøker om det har skjedd et straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Første ledd i § 224 fastslår at etterforskning skal foretas når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et … Les mer
Straffeprosessloven § 187 gir regler for varetektsfengsling i Norge. Ifølge denne bestemmelsen kan en person fortsatt holdes i varetekt i inntil 4 uker etter domsavsigelsen dersom han har blitt dømt til frihetsstraff eller dommen har blitt forkastet ved anke. Spørsmålet om forlengelse av fengslingen avgjøres av retten etter reglene i § 185. Hvis en siktede … Les mer
Straffelovsrådet er en norsk statlig instans som har ansvar for å gi råd til Justis- og beredskapsdepartementet om straffelovgivning og strafferett generelt. Rådet ble opprettet i 2002 som et uavhengig organ og er sammensatt av en rekke eksperter innenfor fagområdet. Formålet med Straffelovsrådet er å gi departementet faglige vurderinger og anbefalinger om utvikling av straffelovgivningen, … Les mer
Straffeloven § 266 omhandler hensynsløs atferd, og det er en bestemmelse som skal beskytte en persons fred og trygghet. Høyesterett har uttalt at det er to vilkår som må være oppfylt for at noen skal kunne dømmes etter denne bestemmelsen. Det første vilkåret er at gjerningsmannen må ha hatt forsett om at fornærmede skulle oppfatte … Les mer
Forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning gir en rett til oppreisning for krenkelser eller annen skade av ikke-økonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling når den som har blitt frihetsberøvet, blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir innstilt. Forskriften fastsetter standardsatser for oppreisning for slike tilfeller. § 2 i forskriften fastsetter oppreisningssatsene … Les mer
Påtaleinnstruksen § 1-2 omhandler hvordan saker skal fordeles innen påtalemyndigheten når det oppstår uenighet om hvilket politikammer eller hvilken statsadvokat som skal etterforske og påtale en sak. I utgangspunktet skal en sak etterforskes og påtales i det distriktet hvor politiet først har fått befatning med saken, med mindre vedkommende påtalemyndighet finner at saken bør anlegges … Les mer
Straffegjennomføringsloven §13 omhandler gjennomføring av straff i sykehus. Dersom en straffedømt person er syk og ikke kan få behandling under ordinær gjennomføring av straffen, kan kriminalomsorgen beslutte at straffen kan gjennomføres ved heldøgnsopphold i sykehus. Det er viktig å merke seg at det kreves heldøgnsinnleggelse for at oppholdet skal regnes som en del av straffegjennomføringen. … Les mer
Politiloven § 8 om innbringelse gir politiet rett til å pågripe personer og bringe dem til politistasjonen eller lensmannskontoret dersom de opptrer på en måte som forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel. Dette kan også skje hvis en person ikke etterkommer pålegg fra politiet om å forlate et offentlig sted hvor det er … Les mer
Straffegjennomføringsloven § 14 gir Kriminalomsorgen rett til å overføre innsatte fra ett fengsel til et annet dersom visse vilkår er oppfylt. Dette kan være for å forebygge at innsatte begår en ny straffbar handling, for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet, eller på grunn av bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold. Overføring kan også være … Les mer
Politiets oppgaver er svært viktige for samfunnet vårt. Politiet er ansvarlig for å beskytte personer, eiendom og fellesgoder, og for å opprettholde den offentlige orden og sikkerhet. I tillegg til disse hovedoppgavene har politiet en rekke andre oppgaver som er viktige for samfunnet vårt. En av de viktigste oppgavene til politiet er å forebygge kriminalitet … Les mer
Straffeloven § 288 har som formål å beskytte individer som befinner seg i hjelpeløs tilstand og er i fare for liv, kropp eller helse. Bestemmelsen omhandler to ulike situasjoner. Den første situasjonen involverer en person som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse. Den andre situasjonen involverer en person … Les mer
Straffeloven § 67 regulerer inndragning av utbytte fra en straffbar handling. Dette betyr at enhver form for gevinst eller fordel som en person har fått som følge av en kriminell handling, skal inndras. Dette gjelder uavhengig av om lovbryteren hadde skyld eller ikke. Det kan være ulike typer av utbytte som kan inndras i henhold … Les mer
Hvis du er mellom 15 og 18 år gammel og har begått en overtredelse som ikke er bagatellmessig, vil påtalemyndigheten underrette barneverntjenesten og institusjonen din hvis du bor på et slikt sted. Dette skjer selv om det ikke er bestemt om du skal tiltale eller ikke. Dette kan være en bekymringsfull situasjon for deg og … Les mer
I Norge har vi en bestemmelse som gir påtalemyndighetene muligheten til å unngå å reise tiltale mot en antatt lovbryter, selv om det finnes tilstrekkelige bevis for skyld. Dette kalles påtaleunnlatelse, og er nedfelt i Straffeprosessloven § 69. Men hva innebærer egentlig en påtaleunnlatelse, og hva slags konsekvenser kan det ha for den siktede? Grunnene … Les mer
Når man sitter i fengsel, lever man på en helt annen måte enn det man er vant til. Man blir underlagt et regime som kontrollerer alt man gjør, fra hva man spiser til når man får lov til å gå på do. I tillegg er man også underlagt en streng taushetsplikt, noe som kan føles … Les mer
Vi har alle sett eller opplevd situasjoner der noen er tydelig beruset og forstyrrer den offentlige ro og orden eller skaper farlige situasjoner for seg selv og andre. I slike tilfeller kan politiet gripe inn og innbringe personen, i henhold til politiloven §9. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva politiloven §9 innebærer … Les mer
Å sone en fengselsstraff kan være en tøff og utfordrende opplevelse for mange. Det kan være en stressende situasjon, og det kan være vanskelig å vite hva man skal forvente og hvordan man skal håndtere det. Her er fem gode råd til den som skal inn å sone en fengselsstraff. Soning av en fengselsstraff kan … Les mer
Kriminalomsorgen er ansvarlig for å gjennomføre straffereaksjoner på en måte som bidrar til å redusere kriminalitet og sikre samfunnets trygghet. Kriminalomsorgen består av tre nivåer: direktoratet, regionene og fengslene/friomsorgskontorene. Direktoratet – Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) KDI har det øverste faglige og administrative ansvaret for kriminalomsorgen i Norge. Direktoratet ledes av direktør Lise Sannerud. KDI er ansvarlig for … Les mer
Fangehåndboken er en omfattende guide som gir en oversikt over fangers rettigheter og plikter mens de er i fengsel. Håndboken inneholder informasjon om alt fra besøk fra pårørende og rett til medisinsk behandling, til rettigheter når det gjelder å delta i utdanning og arbeidsaktiviteter. Håndboken er utarbeidet av fengselsgruppa i Jussbuss og er tilgjengelig på … Les mer
Samfunnsstraff kan være et godt alternativ til fengselsstraff i visse tilfeller, og det er derfor viktig å forstå vilkårene for å kunne idømme en person samfunnsstraff. Straffeloven § 48 fastsetter tre vilkår som må oppfylles før samfunnsstraff kan idømmes: a) det ville ellers ikke ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) … Les mer
Straffeloven § 39 regulerer vilkår for fullbyrdingsutsettelse og muligheten for tingretten å oppheve eller endre disse vilkårene når den domfeltes forhold gir grunn til det. Prøvetiden gir den domfelte en sjanse til å vise at han eller hun kan tilpasse seg samfunnet og leve lovlydig. Det er viktig at disse vilkårene tas på alvor og … Les mer
Fullbyrdingsutsettelse, også kjent som betinget fengsel, er en strafferettslig ordning som gir domstolene muligheten til å utsette fullbyrdelsen av en fengselsstraff i en prøvetid. Dette betyr at den domfelte slipper å sone straffen med en gang, men må overholde visse vilkår i prøvetiden. Hvis vilkårene ikke overholdes, vil straffen bli iverksatt. Retten kan velge å … Les mer
Når unge mennesker begår lovbrudd, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal straffe dem. På den ene siden vil man at lovbryteren skal ta ansvar for det de har gjort, men på den andre siden ønsker man ikke å ødelegge resten av deres liv ved å idømme en altfor streng straff. Derfor har … Les mer
Når en person blir dømt for en forbrytelse, kan det bli aktuelt å idømme flere typer straffer samtidig. I Norge er det vanlig å idømme fengselsstraff, men det er også mulig å idømme andre typer straffer i tillegg. Dette reguleres av straffeloven § 32, som gir adgang til å ilegge andre straffer sammen med fengselsstraff. … Les mer
Fengselsstraff er en av de mest alvorlige reaksjonene som kan idømmes etter en straffesak. Det er derfor viktig å forstå hvordan fengselsstraff fastsettes og hvilke faktorer som kan påvirke lengden på en slik straff. Ifølge straffeloven § 31 kan fengselsstraff idømmes når dette er bestemt i straffebudet. Det betyr at hvis en handling er klassifisert … Les mer
FNs konvensjon om narkotika, også kjent som FNs narkotikakonvensjon, er en avtale som ble vedtatt av De forente nasjoner i 1961 for å regulere produksjon, handel og bruk av narkotiske stoffer. Konvensjonen ble utarbeidet som en respons på økende bekymring rundt narkotikamisbruk og den negative påvirkningen det hadde på individuelle liv og samfunn som helhet. … Les mer
Straffeloven § 11 definerer hva som anses som betydelig skade på kropp og helse. Dette er en viktig bestemmelse, da den har stor innvirkning på hvordan vi straffer alvorlige forbrytelser som involverer kroppsskade. Ifølge bestemmelsen inkluderer betydelig skade tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig … Les mer
Norge har ratifisert flere internasjonale strafferettskonvensjoner. Her er noen av de viktigste: Disse konvensjonene og avtalene bidrar til å sikre en felles internasjonal standard for kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av menneskerettigheter. Norge arbeider aktivt med å implementere og følge opp forpliktelsene som følger av disse konvensjonene. Ratifisering av en internasjonal konvensjon innebærer at en stat formelt … Les mer
Selvtekt er en handling som ellers ville være straffbar, men som kan være lovlig når visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeloven § 19. Bestemmelsen bygger på Straffelovkommisjonens utkast til § 3-6 og er utformet for å trekke snevre grenser rundt adgangen til straffritt å begå selvtekt som ellers ville vært en straffbar … Les mer
Straffeloven § 22 handler om forsett, som er et viktig prinsipp i norsk strafferett. Forsett innebærer at en person bevisst og med vilje utfører en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. Dette kan skje på tre måter: med hensikt, med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller ved å handle … Les mer
Domstolloven § 131a: Hva du bør vite om fotografering og opptak i retten I straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt, ifølge domstolloven § 131a. Dette gjelder også for opptak av den siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet, med mindre vedkommende samtykker. Retten kan imidlertid gjøre unntak fra … Les mer