forsvarer helgeland

HR-2025-1792-A: Oppreisning ved voldshandling begått av mindreårig – om startpunkt, medvirkning og vektlegging av alder

av
Hva er HR-2025-1792-A?, Hvordan fastsatte Høyesterett oppreisningen i saken?, Hvorfor ble startpunktet satt til 250 000 kroner?, Hvordan påvirket skadelidtes medvirkning oppreisningsnivået?, Hvorfor ble beløpet redusert til 165 000 kroner?, Hvilken betydning har skadeserstatningsloven §1-1 for mindreårige skadevolder?, Hvordan vurderes barnets beste ved oppreisningsutmåling?, Hvorfor ble ikke erstatningen redusert på grunn av alder?, Hvilken rolle spilte skadelidtes voldsutøvelse i vurderingen?, Hvordan ble ungdommens skyld vurdert?, Hva sa Høyesterett om medvirkningens størrelse?, Hvordan avgrenser dommen bruken av §5-2?, Hvilke hensyn veide tyngst i helhetsvurderingen?, Kan psykiske plager gi høyere oppreisning?, Hvordan tolkes forarbeidene til §1-1 i praksis?, Hva betyr tvisteloven §30-14 i slike saker?, Hvordan påvirker voldserstatningsloven regressansvaret?, Hvilke momenter er sentrale ved lemping for ungdom?, Hvorfor ble 165 000 kroner ansett som rimelig oppreisning?, Hvordan bidrar dommen til å klargjøre rettspraksis om oppreisning?

Rammen for oppreisningsutmålingen Saken gjelder oppreisning etter at en 15-åring stakk en 18-åring med kniv tre ganger. Høyesterett flytter først blikket fra straffesporet til den sivilrettslige utmålingen: Oppreisning «slik retten finner rimelig» tar utgangspunkt i handlingens objektive grovhet, skyldformen og skadevirkningene. I denne saken var stikkene potensielt livstruende, om enn med moderat medisinsk skadeomfang. Utgangspunktet … Les mer

HR-2025-1487-U: Kontaktforbudets varighet under soning og kravet til begrunnelse for forbud overfor barn

av
Hva er HR-2025-1487-U?, Hvorfor grep Høyesteretts ankeutvalg inn i saken?, Hva sier straffeloven §57 om kontaktforbud?, Hvordan påvirker straffeloven §58 kontaktforbud under soning?, Hvorfor ble kontaktforbudet overfor barna opphevet?, Hvor lenge kan et kontaktforbud vare ved lang soning?, Hva betyr forholdsmessighet ved kontaktforbud?, Hvordan vurderes risiko ved ilagt kontaktforbud?, Hva var straffen i HR-2025-1487-U?, Hvilke lovbrudd ble tiltalte dømt for i saken?, Hvordan påvirker dommen praksis for barn og kontaktforbud?, Kan kontaktforbud forlenges etter løslatelse?, Hva må retten begrunne ved tidsbestemt kontaktforbud?, Hvorfor ble ikke anken over straffutmålingen fremmet?, Hva sier dommen om rettssikkerhet for barn?, Hvordan fungerer opphevelse av deler av dommen?, Hvilke sivile krav ble behandlet i saken?, Hvordan brukes straffeprosessloven §323 i ankeutvalgets vurdering?, Hva betyr opphevelse uten ankeforhandling?, Hvordan påvirker dommen fremtidig rettspraksis om kontaktforbud?

Saken og rettslig ramme Lagmannsretten idømte en samlet fengselsstraff på 11 år for flere alvorlige seksuallovbrudd og mishandling i nære relasjoner. I tillegg ble det fastsatt kontaktforbud overfor tidligere ektefelle på ubestemt tid og overfor parets tre barn i fem år. Høyesteretts ankeutvalg tok ikke saken under full behandling for straffutmålingen, men grep inn mot … Les mer

HR-2021-2481-A: Fellesstraff, resttid og grensedragningen for § 45 ved nye lovbrudd under og etter soning

av
Hva er HR-2021-2481-A?, Hva avgjorde Høyesterett om straffegjennomføringsloven §45?, Kan §45 brukes på lovbrudd under soning?, Når gjelder fellesstraff ved prøvetidsbrudd?, Hvordan fastsettes resttid ved ny kriminalitet?, Hva ble straffenivået for kokain i saken?, Hva ble straffenivået for hasj i saken?, Hvorfor ble resttid inkludert i fellesstraffen?, Hvordan påvirker prøvetiden straffeutmålingen?, Hva er forskjellen mellom lovbrudd under soning og i prøvetid?, Hvordan anvendes straffeloven §231 og §232 i saken?, Hva betyr fellesstraff i norsk rett?, Hva sier dommen om ordlydens betydning i §45?, Hvordan håndteres lovbrudd i overgangsbolig juridisk?, Hvorfor ble seks år og seks måneder fengsel resultatet?, Hvilke tidligere dommer viser prinsippene for fellesstraff?, Hvordan vurderte Høyesterett grovheten av nye forhold?, Hva betyr resttidens rolle i samlet straff?, Hvordan kan prøveløslatelse omgjøres ved nye lovbrudd?, Hvilken betydning har dommen for fremtidig rettspraksis?

Rammen for vurderingen: hva saken faktisk avgjør Saken gjelder straffutmåling i et forløp der domfelte både begikk ny kriminalitet mens han fortsatt sonet en lang narkotikadom i overgangsbolig, og senere begikk et nytt forhold i prøvetiden etter prøveløslatelse. Høyesterett foretar først en presis avgrensning: § 45 første ledd første punktum kan bare brukes når lovbruddet … Les mer

HR-2020-1349-A: Samfunnsstraff ved dyrking og oppbevaring av cannabis – avgrensninger, vurderingstema og konsekvenser

av
Hva er HR-2020-1349-A?, Hva avgjorde Høyesterett i cannabisdommen 2020?, Hvorfor ble samfunnsstraff idømt i HR-2020-1349-A?, Hvilken betydning fikk tilståelsen i saken?, Hvordan vurderte retten produksjonspotensialet av cannabisplantene?, Hvor mye cannabis ble oppdaget i saken?, Hvordan påvirket liggetid straffutmålingen?, Hva sier straffeloven §231 og §232 om narkotika?, Når kan samfunnsstraff brukes i narkotikasaker?, Hva la Høyesterett vekt på i rehabiliteringsvurderingen?, Hvor mange timer samfunnsstraff ble idømt?, Hva var den subsidiære fengselsstraffen?, Hvordan påvirker profesjonell dyrking straffutmåling?, Hvorfor likestilles dyrking og innførsel av cannabis?, Hvilke dommer viser utviklingen av samfunnsstraff i Norge?, Hvordan vurderes tilbakefallsrisiko ved straff?, Hvorfor ble fengselsstraff unngått i saken?, Hvordan brukes tidligere rettspraksis i HR-2020-1349-A?, Hva er sammenhengen mellom kvantum og straffutmåling?, Hvilke prinsipper trekker Høyesterett opp for alternative reaksjoner?

Utgangspunkt og normering i straffutmålingen Straffutmålingen i HR-2020-1349-A tar form i tre trinn. Først angis et utgangspunkt, der kvantum og profesjonalitet veier tungt fordi begge forhold sier noe om skadepotensial og planmessighet. Høyesterett tok utgangspunkt i at tiltalte hadde dyrket 54 planter med et anslått produksjonspotensial på om lag 1,5 kilo røykbart materiale, og at … Les mer

Adgangen til å endre en tiltalebeslutning: grenser, vilkår og prosessuell kontroll

av
Når kan påtalemyndigheten endre en tiltalebeslutning?, Hva skiller tilleggstiltalebeslutning fra ny tiltalebeslutning?, Hvordan avgrenser § 253 adgangen til utvidelser?, Hvilke endringer kan fremmes i retten etter § 254?, Hva menes med at «forholdets identitet» må bevares?, Hvordan verner anklageprinsippet mot nye forhold i retten?, Når utløser endringer krav om utsettelse av hovedforhandlingen?, Når er en presisering av faktum tillatt?, Kan subsumsjonen endres uten ny tiltale?, Hvordan påvirker endringer tiltaltes forberedelsesrett?, Når skal retten avvise et endringsforslag?, Hva ligger i kravet til innhold etter § 252?, Hvordan sikres notoritet ved endringer i tiltalen?, Hva er pådømmelsesrammen ved endringer i tiltalen?, Når kan dom felles innenfor samme forhold etter § 38?, Hvilke prosessledende tiltak kan sikre kontradiksjon?, Hvordan håndteres vesentlig utvidelse kort før hovedforhandling?, Hvilken rolle har bevisføringsstyring ved sen endring?, Hva er grensen mellom interne justeringer og nytt straffbart forhold?, Hvordan prøves endringsadgangen av retten?

Før hovedforhandlingen: § 253 som ramme for endring Før hovedforhandlingen er utgangspunktet at påtalemyndigheten kan justere tiltalen gjennom formelle endringsskritt. Straffeprosessloven § 253 angir at utvidelser til «andre straffbare forhold» skal skje ved tillegg til tiltalebeslutningen eller ved at det tas ut en ny tiltalebeslutning i stedet for den tidligere. Bestemmelsen åpner også for «andre … Les mer

«Sakens dokumenter»: avgrensning, rekkevidde og praktiske konsekvenser

av
Hva regnes som «sakens dokumenter»?, Kan bevis av betydning holdes utenfor ved å utelate dem fra dokumentlisten?, Hvilke dokumenter anses som interne og unntatt innsyn?, Når oppstår innsynsrett etter § 242?, Hva innebærer § 242 a om forsvarerinnsyn mot taushetsløfte?, Hvordan endres innsynsretten etter tiltale etter § 264?, I hvilke tilfeller kan § 267 begrense innsyn?, Når gir § 28 rett til utskrift i avsluttede saker?, Gir speilkopier av lagringsmedier rett til innsyn i rådata?, Når blir kommunikasjonskontrollmateriale del av sakens dokumenter?, Hvordan påvirker PSTs forebyggende materiale innsynsretten?, Hvilken rolle spiller objektivitetsplikten for dokumentutvalg?, Hvordan vurderes forholdsmessighet ved unntak fra innsyn?, Hva er domstolens prøvingsrett ved avslag på innsyn?, Kan interne notater bli saksdokumenter ved faktisk bruk i saken?, Hvordan håndteres anonym vitneførsel i dokumentinnsynet?, Hva skiller dokumentbegrepet fra unntaksreglene per saksstadium?, Når kan innsyn utsettes i etterforskningen?, Hvilke krav stilles til journalføring og etterprøvbarhet?, Hvordan avgjøres tvist om et dokument tilhører saken?

Utgangspunkt og hovedlinjer Begrepet «sakens dokumenter» er et rettsteknisk nøkkelpunkt for innsyn. Det omfatter ikke bare tradisjonelle skriftlige dokumenter, men også kart, fotografier, skisser, lyd- og bildeopptak og andre realbevis som er innhentet som ledd i etterforskningen. Politiets dokumentliste er et naturlig startpunkt, men den er ikke avgjørende. Et bevis av betydning kan ikke holdes … Les mer

EMK artikkel 6 og innsyn: likeverd, kontradiksjon og rammer for begrensninger

av
Hva krever EMK artikkel 6 for en rettferdig rettergang?, Hva innebærer equality of arms i straffesaker?, Hvordan forstås kontradiksjon etter EMK?, Når har siktede «tilstrekkelig tid og muligheter»?, Hvilket omfang har dokumentinnsyn for og mot siktede?, Når kan innsyn begrenses av nasjonale sikkerhetshensyn?, Hvilke kompenserende tiltak kan oppveie innsynsnekt?, Hvordan skal domstolen kontrollere tilbakeholdt materiale?, Når er vitnebeskyttelse et gyldig innsynsunntak?, Hvordan vurderes relevans for innsyn etter EMK?, Når er bruk av disclosure judge konvensjonsforenlig?, Når bør særskilt advokat oppnevnes ved innsynstvister?, Hvordan håndteres anonymisering og redigering av bevis?, Hvilken rolle har SP artikkel 14 i innsynsspørsmål?, Hva la EMD til grunn i Rowe and Davis?, Hva var vurderingstemaet i Jasper-dommen?, Hva følger av Leas mot Estland om prosedyren?, Hva kritiserte EMD i Janatuinen mot Finland?, Hvordan vurderte EMD sletting i Natunen-saken?, Hvordan påvirker manglende transparens helhetsvurderingen?

Hva EMK krever av rettferdig prosess EMK artikkel 6 etablerer en standard som i straffesaker forutsetter at partene er reelt likestilt og at prosessen er kontradiktorisk. Dette betyr ikke bare adgang til å møte beviser, men å kjenne dem. Retten til å forberede forsvaret etter artikkel 6 nr. 3 bokstav b er ikke en formalitet; … Les mer

Når avhør møter siktelsesstatus

av
Når utløser tvangsmidler siktelsesstatus?, Kan politiet avhøre meg som mistenkt etter ransaking?, Hva betyr straffeprosessloven §82 for min status?, Må status avklares før avhør starter?, Har jeg rett til forsvarer når tvangsmiddel er brukt?, Hvilke rettigheter får jeg som siktet i avhør?, Kan politiet ta avhør samme dag som pågripelsen?, Skal avhørsprotokollen vise status og rettigheter?, Kan jeg nekte å forklare meg som siktet?, Hva er forskjellen på mistenkt og siktet i praksis?, Når må retten prøve pågripelse eller varetekt?, Kan beslag og ransaking besluttes uten rettens kjennelse?, Hvordan prøves forholdsmessighet etter §170a?, Gir siktelse rett til innsyn etter §242?, Hva skjer hvis politiet starter avhør uten rettighetsinfo?, Kan jeg kreve ny rettighetsinformasjon etter statusendring?, Hvilke særvilkår kreves for pågripelse §171?, Hvordan dokumenteres grunnlaget for tvangsmidler?, Hvilke konsekvenser har feil statusbruk i avhør?, Når anses jeg underrettet om siktelse?

Status før første spørsmål Avhør begynner sjelden med tomt lerret. Politiet har allerede vurdert bevis og behov for inngrep. I det øyeblikk slike tiltak rettes mot en bestemt person – pågripelse, ransaking, beslag eller begjæring om varetekt – er vedkommende ikke lenger bare «mistenkt». Siktelsesstatus følger direkte av lovens definisjon, og inntrer enten ved formell … Les mer

Innsyn i straffesaker: utvikling, avgrensning og rettsmidler på tvers av saksstadier

av
Hva regnes som «sakens dokumenter»?, Når gir § 242 rett til innsyn?, Hvilke tilfeller omfattes av § 242 a?, Hvordan endres innsyn etter tiltale etter § 264?, Når kan § 267 begrense innsyn?, Hvilke rettigheter følger av § 28 i avsluttede saker?, Når kan forsvarer få innsyn mot taushetsløfte?, Når kan innsyn utsettes?, Når tillates anonym vitneførsel og hvilke følger får det?, Hvilke sikkerhetshensyn kan begrunne unntak?, Hvordan vurderes forholdet til fremmed stat?, Hvem avgjør innsyn under etterforskning?, Hvordan kan avslag bringes inn for retten?, Når avsies kjennelse og når treffes beslutning?, Hvordan vurderes forholdsmessighet ved unntak?, Hvilke kompenserende tiltak kan sikre kontradiksjon?, Hva er forskjellen mellom etterforskning og tiltalestadium?, Hvordan behandles innsyn når saken er avsluttet av påtalemyndigheten?, Når kan utskrift nektes på grunn av misbrukshensyn?, Hvordan dokumenteres og journalføres «sakens dokumenter»?

Etterforskning: adgang, unntak og kontroll Under etterforskningen står innsynsretten i et spenn mellom behovet for kontradiksjon og samfunnets behov for effektiv oppklaring. Utgangspunktet er at mistenkte og forsvareren har krav på innsyn i «sakens dokumenter». Dette gjelder materiale som er knyttet til den konkrete saken og som påtalemyndigheten har tatt inn i saksporteføljen. Retten kan … Les mer

Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND): rammer, innhold og domstolens kontroll

av
Hva er Narkotikaprogram med domstolskontroll?, Hvem kan idømmes ND?, Hvordan fastsetter retten prøvetid i ND?, Hva innebærer samtykkekravet i ND?, Hva er domstolens rolle i ND?, Hvilke vilkår kan settes i en ND-dom?, Hvordan gjennomføres personundersøkelsen?, Hvordan er ND faseinndelt?, Hva skjer i iverksettingsfasen?, Hva skjer i stabiliseringsfasen?, Hva skjer i ansvarsfasen?, Hva er målet i videreføringsfasen?, Hvordan håndteres brudd på vilkår?, Når kan dommen omgjøres til fengsel?, Hvordan samarbeider kriminalomsorgen og behandlingsapparatet?, Hvilke nøkkeltall rapporterer Oslo tingrett for ND?, Hvordan gjennomføres statusmøter i retten?, Hva skiller ND fra andre samfunnsreaksjoner?, Hvilke krav stilles til rusfrihet og kontroll?, Hva skal til for å fullføre ND?

Rettslig ramme og vilkår for ND ND er en særskilt modell for straffegjennomføring i samfunnet når lovbruddet springer ut av en rusavhengighet. Reaksjonen knyttes til en betinget dom der retten pålegger deltakelse i programmet som særvilkår. Programmet utmåles innenfor en prøvetid på to til fem år. Domstolen beholder kontrollen i hele perioden og skal forsikre … Les mer

Når forsvareren ikke svarer: slik tar du styringen

av
hva gjør jeg når forsvareren ikke svarer, kan jeg bytte offentlig oppnevnt forsvarer, hvordan fremmer jeg begjæring om forsvarerskifte, når kan retten nekte forsvarerbytte, hvilke rettigheter gir straffeprosessloven §94, hvordan dokumenterer jeg manglende kontakt med advokat, kan retten pålegge kommunikasjonsplan, hvordan påvirker beramming og frister et bytte, kan bytte godtas ved tillitsbrudd, når foreligger interessekonflikt for forsvarer, hva menes med utilrådelighet ved fortsatt oppnevning, hvordan skaffer jeg ny forsvarer raskt, må jeg betale for ønsket advokat selv, hva gjør jeg ved varetektsfrister og forsvarerbytte, kan domstolen bytte ut forsvarer av eget tiltak, hvordan sender jeg prosesskriv til retten, hvor klager jeg på advokatens opptreden, hva er forskjellen på Advokatnemnda og Advokattilsynet, kan jeg kombinere offentlig oppnevning og privat forsvarer, hva hvis forsvarer ikke møter frister

Øyeblikkelig håndtering En offentlig oppnevnt forsvarer skal være tilgjengelig og følge saken aktivt. Når e-poster og telefoner forblir ubesvart, må du raskt sikre sporbarhet og handle i riktig rekkefølge. Start med å konsentrere all kommunikasjon om noen få kanaler: én e-posttråd, ett telefonnummer, eventuelt SMS for korte, praktiske beskjeder. Notér dato, klokkeslett og innhold i … Les mer

Fritt forsvarervalg i straffesaker: må du ta til takke med offentlig forsvarer?

av
Må jeg akseptere offentlig forsvarer?, Har jeg rett til å velge forsvarsadvokat selv?, Når kan retten nekte ønsket forsvarer?, Hva er vilkårene for bytte av forsvarer?, Hva menes med siktedes tarv i vurderingen?, Når foreligger interessekonflikt for forsvarer?, Hva innebærer utilrådelighet som byttegrunn?, Kan beramming og frister hindre forsvarerskifte?, Hvordan dokumenterer jeg en byttebegjæring?, Kan jeg bruke privat valgt forsvarer med offentlig oppnevning?, Hvilken rolle har straffeprosessloven §94?, Hvordan påvirker varetektsfrister valgretten?, Kan retten selv bytte ut min forsvarer?, Kan jeg kombinere offentlig hovedforsvarer og privat medforsvarer?, Hvem dekker salæret ved bytte av forsvarer?, Hva skjer hvis tilliten til forsvarer er brutt?, Kan en advokat avskjæres ved mulig vitnerolle?, Når blir bytte nektet på grunn av vesentlig forsinkelse?, Hvordan håndteres habilitetsproblemer hos forsvarer?, Kan jeg få prøvd rettens beslutning om forsvarerskifte på nytt?

Utgangspunktet for valgretten Rett til forsvarer er en partsrettighet som griper inn allerede ved siktelse. Valgretten er den praktiske siden av denne retten: den som er siktet, kan peke ut den advokaten som skal ivareta forsvaret. Når forsvarer oppnevnes på det offentliges bekostning, skal domstolen normalt oppnevne den som er ønsket. Prinsippet er begrunnet i … Les mer

Lovhjemmelens plass i strafferetten

av
Hva betyr straffeloven § 14, hvorfor kreves lovhjemmel for straff, hva er legalitetsprinsippet, hvordan tolkes Grunnloven § 96 i strafferetten, hvilken rolle har EMK artikkel 7 i norsk strafferett, hva menes med strafferettslige reaksjoner, omfattes påtaleunnlatelse av lovhjemmel, gjelder konfliktråd som straffereaksjon, hva er forskjellen på straff og administrative sanksjoner, kan forskrifter være hjemmel for straff, hvorfor må straffebud være klare, hvordan skaper legalitetsprinsippet forutberegnelighet, hva sier Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) om § 14, hvordan er samfunnsstraff regulert i lov, kan kriminalomsorgen utforme innholdet i straff, hvorfor er rettssikkerhet sentral i straffeloven, kan domstolene utvide straffbarheten, hvordan beskytter § 14 mot vilkårlighet, hva menes med dobbel forutberegnelighet i strafferetten, hvorfor er lovhjemmel et vern i rettsstaten

Straffeloven § 14 fastslår at strafferettslige reaksjoner bare kan ilegges med hjemmel i lov. Dette er en kort formulering, men den bærer med seg et prinsipp som står helt sentralt i en rettsstat: statens maktbruk må være forutsigbar, og individet må kunne vite på forhånd hvilke handlinger som kan utløse straff. Legalitetsprinsippet er eldre enn … Les mer

Avhør uten dokumentinnsyn: slik ivaretas retten til en informert forklaring

av
hva gjør en forsvarer i et politiavhør, når bør man tie i politiavhør, hva er risikoen ved å forklare seg uten dokumentinnsyn, kan jeg nekte å forklare meg i avhør, hva sier straffeprosessloven om dokumentinnsyn, hvordan påvirker manglende innsyn forklaringsretten, når bør forsvarer delta i avhør, hva kan forsvarer si under avhør, kan forsvarer stoppe et avhør, hva betyr EMK artikkel 6 for avhør, hva er salduz-prinsippet, kan jeg få kopi av avhørsopptak, hvordan sikres notoritet i avhør, hva er ledende spørsmål, kan jeg nekte å svare på ledende spørsmål, hva skjer hvis jeg blir presset i avhør, hvordan kan forsvarer gripe inn i avhør, hva bør man gjøre før man gir forklaring, kan jeg endre forklaring senere, er det lurt å gi skriftlig forklaring, hva er rettighetsinformasjon i avhør, hvordan behandles mindreårige i avhør, hva gjør forsvarer for sårbare personer, kan politiet avhøre meg uten forsvarer, hva er begrenset innsyn, når kan innsyn nektes, hva gjør jeg hvis jeg ikke får innsyn, hva er protokollmerknader, hvorfor er lydopptak av avhør viktig, kan forsvarer stille spørsmål under avhør, hvordan sikres rettferdighet i avhør, når kan avhør utsettes, hva er forskjellen på samtale og avhør, hvordan markeres overgang til avhør, hva gjør jeg hvis politiet ikke informerer om rettigheter, kan forsvarer be om pause i avhør, hva er kravene til avhørsmetode, kan jeg forklare meg delvis, hva er en strategisk forklaring, kan jeg kreve at merknader tas inn i protokoll, hva er risikoen ved tidlig forklaring, hvordan kan feil i avhør rettes, hva er påtaleinstruksen, hvordan kan avhør påvirke saken, bør jeg forklare meg ved tilståelse, hva skjer hvis jeg nekter å forklare meg, kan forsvarer få innsyn under taushetsplikt, når er det best å forklare seg, hvordan kan beviskvalitet sikres i avhør

Klienten kan tie, men valget skal være informert. Uten dokumentinnsyn foreligger en informasjonsforskjell ingen bør bære som risiko i avhør. Politiet kjenner bevisbildet; siktede gjør det ikke. Forsvarerens første oppgave er derfor ikke å fylle tomrom, men å vurdere om taushet i denne fasen er riktig bruk av prosessuelle rettigheter. Drøftelsen med klienten tar utgangspunkt … Les mer

Partsstilling i straffesaker: fra mistenkt til siktet og tiltalt

av
Hva er partsstilling i straffesaker?, Hva skiller mistenkt fra siktet?, Når blir jeg siktet etter §82?, Hvilke rettigheter har siktet som part?, Har mistenkte partsrettigheter?, Hva betyr å være tiltalt i hovedforhandling?, Hvilke frister gjelder for bevisoppgaver?, Har siktede rett til forsvarer på alle trinn?, Hvordan fungerer dokumentinnsyn etter §242?, Når kan innsyn begrenses etter §242a?, Kan siktede begjære rettslig prøving av tvangsmidler?, Hva innebærer domstolens prosessledelse?, Når tas tiltale ut og hva skjer da?, Kan siktede begjære etterforskingsskritt?, Hva er forskjellen på innsyn før og etter tiltale?, Gir tvangsmidler automatisk siktelsesstatus?, Hvordan påvirker partsstilling bevisføringen?, Hva betyr kontradiksjon i praksis?, Hvordan går man fra siktet til tiltalt?, Hvilke roller har påtalemyndigheten og retten?

Utgangspunktet: tre posisjoner i samme kjede Partsstilling er nøkkelen til å forstå hvem som kan gjøre hva, når og hvorfor, i en straffesak. Begrepet bestemmer ikke om du kan være gjenstand for etterforskning; det avklarer hvilke prosessuelle virkemidler du kan bruke, og hvilke plikter myndighetene har overfor deg. «Mistenkt» er politiets arbeidsterminologi når det foreligger … Les mer

Skyldkravet som utgangspunkt for straffansvar

av
hva sier straffeloven §21 om skyldkrav,hvorfor er forsett hovedregelen i strafferetten,hva er forskjellen på forsett og uaktsomhet,hva betyr skyld som vilkår for straff,hvordan defineres forsett i norsk strafferett,kan man straffes for uaktsomme handlinger,hvordan tolkes skyldkravet i retten,hvorfor kreves forsett for straff,hvilke unntak finnes fra skyldkravet,hvordan praktiseres §21 i norsk rett,hva sier rettspraksis om skyldkravet,hvordan vurderer domstolene forsett,hvorfor krever loven klar hjemmel for uaktsomhet,hva er sammenhengen mellom lovprinsippet og skyld,hva betyr uaktsomhet i strafferetten,hvordan skiller man forsett og grov uaktsomhet,hvorfor er skyld et rettssikkerhetskrav,hva er betydningen av skyldkrav for straffutmåling,hvordan behandles unnlatelser etter §21,hvorfor er §21 viktig i norsk strafferett

Straffeloven § 21 formulerer et grunnleggende prinsipp i norsk strafferett: Straff krever forsett, med mindre noe annet er bestemt. Denne bestemmelsen tydeliggjør en rettslig linje som har ligget til grunn lenge, men som her er gitt en generell utforming og forankret i både straffeloven selv og i spesiallovgivningen. Bestemmelsen fungerer som en presisering av straffansvarets … Les mer

Medvirkningsansvar etter straffeloven § 15

av
Hva innebærer straffeloven § 15, hvordan defineres medvirkningsansvar, hva er forskjellen på fysisk og psykisk medvirkning, når blir passivitet straffbar medvirkning, hva er forskjellen mellom heleri og medvirkning, hvilke skyldkrav gjelder ved medvirkning, kan uaktsomhet gi medvirkningsansvar, hvordan vurderes medvirkning individuelt, hva betyr rettsstridsreservasjonen for medvirkning, hvilke dommer belyser medvirkningsansvar, når kan tyveri medføre medvirkningsansvar, hvordan kan ran gi medvirkningsansvar, kreves vinnings hensikt hos medvirker, hva sa Straffelovkommisjonen om medvirkning, hvordan omtales medvirkning i forarbeidene, hva sier Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) om medvirkning, kan medvirker straffes selv om hovedmannen frifinnes, når blir etterfølgende bistand vurdert som heleri, hvordan vurderes psykisk medvirkning i rettspraksis, hvilken betydning har forsett for medvirkningsansvar

Når strafferetten trekker opp grensene for ansvar, står spørsmålet om medvirkning i en særstilling. Bestemmelsen i straffeloven § 15 fastsetter at et straffebud også rammer den som medvirker, med mindre noe annet er bestemt. Det innebærer en klar avgrensning mellom hovedgjerningen og handlinger som legger til rette, styrker eller muliggjør den. Lovgiver har ønsket å … Les mer

Forsøksansvarets grenser i strafferetten

av
Hva regulerer straffeloven § 16, hva menes med forsøksansvar i strafferetten, hvilke vilkår må oppfylles for forsøk, hva er forskjellen på forsøk og forberedelse, hvordan defineres fullbyrdelsesforsett, når er et forsøk ufullendt, hva er et fullendt forsøk, hva innebærer frivillig tilbaketreden, når er tilbaketreden straffri, kan uaktsomhet gi forsøksansvar, hva sier rettspraksis om forsøk, hvordan vurderer Høyesterett forsøk, hva er de objektive vilkår for forsøk, hva er de subjektive vilkår for forsøk, hva er forskjellen mellom forsøk og fullbyrdet lovbrudd, kan man straffes for forsøk på medvirkning, hvorfor er forsøk straffbart, hva sier Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) om forsøk, hvordan trekker retten grensen mellom forsøk og forberedelse, hvilken rolle spiller frivillighet i tilbaketreden

Forsøk utgjør et særlig felt i strafferetten. Straffeloven § 16 fastslår at den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd med strafferamme på ett år eller mer, og som foretar handlinger som leder direkte mot utføringen, kan straffes for forsøk. Bestemmelsen synliggjør at straffeansvaret ikke bare rammer fullbyrdede handlinger, men også forsøk på slike, … Les mer

Uskyldspresumsjonen som styringsnorm i norsk straffeprosess

av
Hva betyr uskyldspresumsjonen i norsk rett, Hvordan regulerer Grunnloven § 96 uskyldspresumsjonen, Hva sier EMK artikkel 6 nr 2 om uskyld, Når gjelder uskyldspresumsjonen fra, Hvem bærer bevisbyrden i straffesaker, Hva betyr rimelig tvil tiltaltes gunst, Hvordan skal politiet omtale en mistenkt, Kan påtalemyndigheten antyde skyld før dom, Hva er domstolens rolle i å sikre presumsjonen, Hvordan påvirker presumsjonen beviskrav, Hva innebærer frifinnelse i lys av uskyldspresumsjonen, Hvordan skal språkbruk være ved henleggelse, Hva sier riksadvokatens retningslinjer om omtale, Hvilke krav stilles til offentlig kommunikasjon i straffesaker, Hvordan håndterer domstoladministrasjonen rettigheter knyttet til presumsjon, Hvorfor må myndigheter utvise tilbakeholdenhet i språk, Hvilke avgjørelser fra Strasbourg belyser uskyldspresumsjonen, Hva betyr EMK-praksis for norsk straffeprosess, Hvordan sikrer uskyldspresumsjonen en rettferdig rettergang, Hva er beviskravet for straffedom i Norge

Normens innhold og hjemmel Uskyldspresumsjonen er ikke bare en rettssikkerhetsparagraf i boken. Den er et styringssignal for hele strafferettskjedens språk, prioriteringer og handlemåter. Innholdet er enkelt å formulere: ingen skal anses skyldig før dom er falt. Men normen rekker lenger enn denne setningen. Grunnloven § 96 annet ledd gir forbud mot å behandle noen som … Les mer

Nødrett som rettslig institutt

av
Hva regulerer straffeloven § 17, hva betyr nødrett i strafferetten, hvilke vilkår må være oppfylt for nødrett, hva er interesseovervekt i nødrett, kan nødrett brukes ved selvforskyldt fare, når er en redningshandling lovlig, hva sier loven om lovlige interesser i nødrett, hvordan fungerer erstatningsansvar ved nødrett, hvilke eksempler finnes på nødrett, kan man påberope seg nødrett for å redde eiendom, hvordan avveier retten skaderisiko i nødrett, gjelder nødrett for å redde liv og helse, hva sier rettspraksis om nødrett, hvordan vurderes tredjepersons interesse i nødrett, kan nødrett anvendes uten samtykke, hva innebærer frivillighet i nødrett, hvilke grenser har nødrettsregelen, hva var forskjellen mellom gammel og ny § 17, kan økonomiske interesser vernes med nødrett, hvordan vurderer retten usikkerhet i redningssituasjoner

Nødrettsregelen i straffeloven § 17 bygger på forestillingen om at rettsordenen må ha en sikkerhetsventil i situasjoner hvor det å handle ulovlig er det eneste alternativet for å hindre en skade av langt større omfang. Den innebærer at en ellers straffbar handling kan være både straffri og lovlig dersom visse vilkår er oppfylt. Dermed etableres … Les mer