Hva betyr at handlingen «leder direkte mot utføringen»?
Straffeloven § 16 krever mer enn en plan om å begå et lovbrudd.
Forsett og uaktsomhet
Fullbyrdelsesforsett – hva må påtalemyndigheten bevise ved forsøk?
For å bli dømt for forsøk etter straffeloven § 16 er det ikke nok at en handling objektivt ser mistenkelig ut.
Forberedelse eller straffbart forsøk – hvor går grensen i straffeloven § 16?
Det er som hovedregel ikke straffbart å tenke på et lovbrudd, planlegge det eller gjøre rene forberedelser.
Hjelp etter lovbruddet – medvirkning eller et annet straffbart forhold?
Straffeloven § 15 rammer den som medvirker til en overtredelse. Men medvirkning har en tidsmessig grense.
Under 15 år – den absolutte grensen for strafferettslig ansvar
Straffeloven § 20 første ledd er kort og kategorisk: Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig. Dette er den kriminelle lavalderen i Norge. Regelen bygger ikke på en individuell …
Medvirkningsansvaret er individuelt – du «arver» ikke de andres skyld
Når flere personer er involvert i samme hendelse, kan politiets saksfremstilling raskt bli kollektiv.
Skyldevne og skyldkrav – to forskjellige vilkår for straffansvar
I en straffesak er det ikke nok å spørre om den tiltalte «gjorde det». Norsk strafferett bygger på flere selvstendige vilkår for straffansvar. To av dem ligger tett språklig, men er juridisk forskjellige: skyldevne …
Fra forsett til rettsuvitenhet – en praktisk skyldanalyse for den som er siktet
Straffeloven er mer presis.
Passiv medvirkning – når det å ikke gripe inn kan bli straffbart
Straffeloven § 15 sier at den som medvirker til et lovbrudd kan straffes.
«Jeg trodde jeg hadde rett til å gjøre det» – når er feilen faktisk og når er den juridisk?
En person kan vite nøyaktig hva han gjør, men tro at han har rett til å gjøre det.
Bare til stede da andre begikk vold – er det medvirkning?
I mange voldssaker er flere personer til stede, men bare én eller noen få utfører selve volden.
Rettsuvitenhet i regulert næringsvirksomhet – plikten til å kjenne reglene
Straffeloven § 26 åpner for frifinnelse når en person faktisk ikke visste at handlingen var ulovlig og uvitenheten ikke var uaktsom.
Psykisk medvirkning – når ord og opptreden kan gjøre deg medansvarlig
Du trenger ikke å slå, true, stjele eller holde vakt for å bli dømt som medvirker.
Rettsuvitenhet etter § 26 – når kan du frifinnes fordi du trodde handlingen var lovlig?
Hovedregelen i norsk strafferett er streng: Det er normalt ikke nok å si «jeg visste ikke at dette var ulovlig».
Faktisk uvitenhet eller rettsuvitenhet – forskjellen mellom § 25 og § 26
Det er en vanlig forklaring i straffesaker, men juridisk er den ufullstendig.
Fysisk medvirkning – bil, våpen, verktøy og vakthold
Straffeloven § 15 gjør medvirkning til et straffbart forhold straffbar som hovedregel. Den mest håndgripelige formen er fysisk medvirkning: En person …
Faktisk uvitenhet etter § 25 – du skal bedømmes etter den situasjonen du trodde forelå
Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.
Medvirkning etter straffeloven § 15 – hva skal til for å bli medansvarlig?
Straffeloven § 15 sier at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.
Uforsettlig følge etter § 24 – når kan en uventet skade gjøre lovbruddet grovt?
Et lovbrudd kan få langt mer alvorlige følger enn gjerningspersonen hadde forsett om.
Grov uaktsomhet – «svært klanderverdig» og grunnlag for «sterk bebreidelse»
Straffeloven § 23 annet ledd definerer grov uaktsomhet.