§ 162 i Straffeloven spesifiserer en rekke handlinger som anses som narkotikaforbrytelser. Disse inkluderer tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdragelse av stoffer som er klassifisert som narkotika i henhold til lovens bestemmelser. Med et klart formål om å bekjempe den profesjonelle omsetningen av narkotika, er denne paragrafen avgjørende for å regulere virksomheten til … Les mer
I rettsvesenet står vi ofte overfor komplekse spørsmål når det gjelder vurdering av tiltaltes alder på tidspunktet for en straffbar handling. Dette blogginnlegget tar sikte på å utforske betydningen av tiltaltes unge alder i strafferettslige saker, og hvordan dette kan påvirke reaksjonsvalg, lengden på straffen og muligheten for betinget dom. Reaksjonsvalg og ung alder Når … Les mer
I dette blogginnlegget skal vi utforske praksisen med visitasjon og ransaking som utføres ved innsettelse av arrestanter. Hva er formålet med denne prosessen, og hvordan sikres individets rettigheter i den? Uavhengig av rettlig grunnlag: Før en person settes i arrest, skal vedkommende visiteres. Dette er en standard prosedyre som gjelder uavhengig av det rettslige grunnlaget … Les mer
Forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, også kjent som politiregisterforskriften, tjener som et viktig juridisk rammeverk for hvordan politiet samler inn, lagrer og bruker personopplysninger. Men hva er egentlig formålet med denne forskriften, og hvordan håndterer den den skjøre balansen mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse? Formålet bak politiregisterloven og forskriften Formålet bak politiregisterloven … Les mer
I Norges rettssystem er straffeprosessloven et sentralt verktøy som sikrer at rettferdighet blir ivaretatt. Denne loven gir retningslinjer for hvordan straffesaker skal behandles, og sørger for at både den tiltalte og samfunnet får en rettferdig og korrekt behandling. Når man snakker om straffeprosessloven, er det viktig å forstå dens rolle i forhold til andre lover. … Les mer
Hva er kjernen i Straffeloven § 332 om heleri? Denne paragrafen fastslår tydelig at heleri involverer å motta eller skaffe seg del i utbytte fra en straffbar handling. Denne handlingen kan inkludere ulike elementer, som gjenstander, fordringer eller tjenester som trer istedenfor utbyttet. Interessant nok, kan heleri straffes selv om ingen kan straffes for den … Les mer
Hvordan navigerer det rettssystemet gjennom de skumle skyggene av utpressing, en kriminell handling som omfavner manipulasjon og trusler? Dette utforskende innlegget kaster lys over paragrafene 330 og 331 i Straffeloven, og graver dypt inn i de komplekse rettslige implikasjonene som omgir utpressing. Hva ligger bak det rettslige konseptet utpressing? Straffeloven § 330 fastsetter klart at … Les mer
Straffeprosessloven § 222 a utgjør en sentral del av det norske rettssystemet og gir retten til å sette opp besøksforbud for å beskytte individer eller grupper mot potensielle trusler. For å fullt ut forstå dens virkning, er det viktig å dykke dypere inn i de ulike aspektene ved denne loven. Grunnlag for Besøksforbud Først og … Les mer
Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2002 og har som formål å styrke beskyttelsen av mennesker mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Protokollen gir en klar definisjon av hva som utgjør tortur og fastsetter konkrete tiltak som stater kan iverksette for å forhindre og bekjempe slik praksis. … Les mer