Utgangspunktet for valgretten Rett til forsvarer er en partsrettighet som griper inn allerede ved siktelse. Valgretten er den praktiske siden av denne retten: den som er siktet, kan peke ut den advokaten som skal ivareta forsvaret. Når forsvarer oppnevnes på det offentliges bekostning, skal domstolen normalt oppnevne den som er ønsket. Prinsippet er begrunnet i … Les mer
Straffeloven § 14 fastslår at strafferettslige reaksjoner bare kan ilegges med hjemmel i lov. Dette er en kort formulering, men den bærer med seg et prinsipp som står helt sentralt i en rettsstat: statens maktbruk må være forutsigbar, og individet må kunne vite på forhånd hvilke handlinger som kan utløse straff. Legalitetsprinsippet er eldre enn … Les mer
Klienten kan tie, men valget skal være informert. Uten dokumentinnsyn foreligger en informasjonsforskjell ingen bør bære som risiko i avhør. Politiet kjenner bevisbildet; siktede gjør det ikke. Forsvarerens første oppgave er derfor ikke å fylle tomrom, men å vurdere om taushet i denne fasen er riktig bruk av prosessuelle rettigheter. Drøftelsen med klienten tar utgangspunkt … Les mer
Utgangspunktet: tre posisjoner i samme kjede Partsstilling er nøkkelen til å forstå hvem som kan gjøre hva, når og hvorfor, i en straffesak. Begrepet bestemmer ikke om du kan være gjenstand for etterforskning; det avklarer hvilke prosessuelle virkemidler du kan bruke, og hvilke plikter myndighetene har overfor deg. «Mistenkt» er politiets arbeidsterminologi når det foreligger … Les mer
Straffeloven § 21 formulerer et grunnleggende prinsipp i norsk strafferett: Straff krever forsett, med mindre noe annet er bestemt. Denne bestemmelsen tydeliggjør en rettslig linje som har ligget til grunn lenge, men som her er gitt en generell utforming og forankret i både straffeloven selv og i spesiallovgivningen. Bestemmelsen fungerer som en presisering av straffansvarets … Les mer
Når strafferetten trekker opp grensene for ansvar, står spørsmålet om medvirkning i en særstilling. Bestemmelsen i straffeloven § 15 fastsetter at et straffebud også rammer den som medvirker, med mindre noe annet er bestemt. Det innebærer en klar avgrensning mellom hovedgjerningen og handlinger som legger til rette, styrker eller muliggjør den. Lovgiver har ønsket å … Les mer
Forsøk utgjør et særlig felt i strafferetten. Straffeloven § 16 fastslår at den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd med strafferamme på ett år eller mer, og som foretar handlinger som leder direkte mot utføringen, kan straffes for forsøk. Bestemmelsen synliggjør at straffeansvaret ikke bare rammer fullbyrdede handlinger, men også forsøk på slike, … Les mer
Normens innhold og hjemmel Uskyldspresumsjonen er ikke bare en rettssikkerhetsparagraf i boken. Den er et styringssignal for hele strafferettskjedens språk, prioriteringer og handlemåter. Innholdet er enkelt å formulere: ingen skal anses skyldig før dom er falt. Men normen rekker lenger enn denne setningen. Grunnloven § 96 annet ledd gir forbud mot å behandle noen som … Les mer
Nødrettsregelen i straffeloven § 17 bygger på forestillingen om at rettsordenen må ha en sikkerhetsventil i situasjoner hvor det å handle ulovlig er det eneste alternativet for å hindre en skade av langt større omfang. Den innebærer at en ellers straffbar handling kan være både straffri og lovlig dersom visse vilkår er oppfylt. Dermed etableres … Les mer
Rammene for gjennomføring Avhør er et etterforskingsskritt, ikke en maktutøvelse for å frembringe bestemte svar. Regelverket styrer både metodevalg og språkbruk. Avhører skal opptre rolig og hensynsfullt. Det er ikke adgang til å presse frem forklaringer gjennom trusler om ulemper, løfter om fordeler, villedende opplysninger eller andre former for tvang. Forbudet er teknologinøytralt og situasjonsuavhengig: … Les mer
Hva som må være på plass før første spørsmål Avhør er et etterforskningstiltak der presisjon i rammene er like viktig som innholdet i selve samtalen. Politiet kan ikke starte et mistenktavhør før den avhørte har fått klar beskjed om temaet for avhøret, sin stilling i saken og hvilke rettigheter som gjelder. Dette er ikke kun … Les mer
Nødvergebestemmelsen i straffeloven § 18 bygger på den grunnleggende tanken om at ingen skal behøve å stå rettsløs overfor et ulovlig angrep. Regelen gir adgang til å foreta handlinger som ellers ville være straffbare, når hensikten er å verne seg selv eller andre mot en krenkelse. Den markerer et viktig skille mellom gjengjeldelse og forsvar, … Les mer
Hva begrunnelsen betyr Begrunnelsen «henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist» markerer et tydelig resultat av etterforskningen: ikke bare at bevisene er for svake til tiltale, men at materialet i saken peker klart mot at det ikke foreligger en straffbar handling – eller at den anmeldte ikke er gjerningspersonen. Den skiller seg fra den mer … Les mer
Selvtekt er et tema som har fulgt rettsutviklingen lenge før det ble kodifisert i den nye straffeloven. Mens de fleste samfunn bygger på et prinsipp om at rettshåndhevelse er en oppgave for staten, åpner § 19 for at private kan ta saken i egne hender i visse situasjoner. Denne reguleringen markerer et møtepunkt mellom rettssikkerhetshensyn … Les mer
Rettslig ramme og vilkår Utgangspunktet er enkelt: som siktet har du rett til å velge forsvarer. Offentlig oppnevning er en finansierings- og formordning, ikke en begrensning i valgretten. Domstolen skal normalt oppnevne den advokaten du ønsker, med mindre konkrete prosessuelle hensyn taler imot. Disse hensynene er ikke generelle bekvemmeligheter, men hjemlede unntak: reelle interessekonflikter, utilrådelighet … Les mer
Straffeloven § 20 fastslår at straffansvar bare kan pålegges den som er tilregnelig på handlingstidspunktet. Bestemmelsen angir både aldersgrensen for strafferettslig ansvar og de utilregnelighetsgrunner som kan frita fra ansvar. Utgangspunktet er at enhver som oppfyller de objektive og subjektive vilkår for et lovbrudd, i tillegg må ha skyldevne for å kunne ilegges straff. Dette … Les mer
Når en person blir innbrakt eller pågrepet av politiet, oppstår det en rekke rettigheter og plikter som skal ivaretas for å sikre en rettferdig behandling i tråd med lovverket. Disse reglene er sentrale for å beskytte individets integritet og sørge for at politiet opptrer innenfor sine fullmakter. Dersom du blir innbrakt i henhold til politiloven, … Les mer
Fra og med 1. januar 2025 vil tilsynet med kriminalomsorgen i Norge bli organisert på en helt ny måte. De nåværende fem regionale tilsynsrådene erstattes av ett landsdekkende råd, en omstrukturering som har vært gjenstand for omfattende debatt og nøye juridisk vurdering. Dette initiativet markerer en milepæl i arbeidet med å sikre at kriminalomsorgens institusjoner … Les mer
Å bli stoppet av politiet på gata kan være en stressende opplevelse, men det er viktig å vite hvilke rettigheter og plikter man har i en slik situasjon. I Norge har alle en lovpålagt plikt til å oppgi visse personlige opplysninger til politiet dersom de blir spurt. Dette inkluderer navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bosted. … Les mer
Amfetamin og metamfetamin er to av de mest kjente stimulerende stoffene innen rusmiddelbruk, med utbredt bruk på verdensbasis. I Norge er amfetamin, også kalt «speed», det vanligste ulovlige rusmiddelet etter cannabis, mens metamfetamin er en sterkere variant som finnes i mindre omfang. Stoffene brukes av forskjellige årsaker, fra rekreasjonell bruk til misbruk, og har både … Les mer