Straffeloven § 273 fastsetter at den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller lignende tilstand hos en annen, kan straffes med fengsel i opptil 6 år. Dette er en alvorlig forbrytelse som kan føre til betydelige konsekvenser for både offeret og gjerningspersonen. Det kan være vanskelig … Les mer
Straffeloven § 67 regulerer inndragning av utbytte fra en straffbar handling. Dette betyr at enhver form for gevinst eller fordel som en person har fått som følge av en kriminell handling, skal inndras. Dette gjelder uavhengig av om lovbryteren hadde skyld eller ikke. Det kan være ulike typer av utbytte som kan inndras i henhold … Les mer
Hvis du er mellom 15 og 18 år gammel og har begått en overtredelse som ikke er bagatellmessig, vil påtalemyndigheten underrette barneverntjenesten og institusjonen din hvis du bor på et slikt sted. Dette skjer selv om det ikke er bestemt om du skal tiltale eller ikke. Dette kan være en bekymringsfull situasjon for deg og … Les mer
I Norge har vi en bestemmelse som gir påtalemyndighetene muligheten til å unngå å reise tiltale mot en antatt lovbryter, selv om det finnes tilstrekkelige bevis for skyld. Dette kalles påtaleunnlatelse, og er nedfelt i Straffeprosessloven § 69. Men hva innebærer egentlig en påtaleunnlatelse, og hva slags konsekvenser kan det ha for den siktede? Grunnene … Les mer
Når man sitter i fengsel, lever man på en helt annen måte enn det man er vant til. Man blir underlagt et regime som kontrollerer alt man gjør, fra hva man spiser til når man får lov til å gå på do. I tillegg er man også underlagt en streng taushetsplikt, noe som kan føles … Les mer
Vi har alle sett eller opplevd situasjoner der noen er tydelig beruset og forstyrrer den offentlige ro og orden eller skaper farlige situasjoner for seg selv og andre. I slike tilfeller kan politiet gripe inn og innbringe personen, i henhold til politiloven §9. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva politiloven §9 innebærer … Les mer
Når man blir innkalt til et politiavhør, er det viktig å være klar over sine rettigheter som mistenkt eller siktet. To viktige rettigheter man har under et avhør, er retten til å ha med en advokat og retten til tolk hvis man har språkproblemer. Retten til advokat Det er alltid lurt å ha med seg … Les mer
Å sone en fengselsstraff kan være en tøff og utfordrende opplevelse for mange. Det kan være en stressende situasjon, og det kan være vanskelig å vite hva man skal forvente og hvordan man skal håndtere det. Her er fem gode råd til den som skal inn å sone en fengselsstraff. Soning av en fengselsstraff kan … Les mer
Kriminalomsorgen er ansvarlig for å gjennomføre straffereaksjoner på en måte som bidrar til å redusere kriminalitet og sikre samfunnets trygghet. Kriminalomsorgen består av tre nivåer: direktoratet, regionene og fengslene/friomsorgskontorene. Direktoratet – Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) KDI har det øverste faglige og administrative ansvaret for kriminalomsorgen i Norge. Direktoratet ledes av direktør Lise Sannerud. KDI er ansvarlig for … Les mer
Fangehåndboken er en omfattende guide som gir en oversikt over fangers rettigheter og plikter mens de er i fengsel. Håndboken inneholder informasjon om alt fra besøk fra pårørende og rett til medisinsk behandling, til rettigheter når det gjelder å delta i utdanning og arbeidsaktiviteter. Håndboken er utarbeidet av fengselsgruppa i Jussbuss og er tilgjengelig på … Les mer
Kriminalomsorgen i Norge har en lang historie som strekker seg helt tilbake til tidligere tider der straffen var basert på hevnlyst og gjengjeldelse. Med tiden har straffesystemet blitt mer samfunnsbasert og bygget på prinsippet om rettferdig gjengjelding. I de eldste tider var det offeret eller hans pårørende som sørget for fullbyrdelsen av straffen. Senere ble … Les mer
Kriminalomsorgen har et viktig samfunnsoppdrag som handler om å gjennomføre straffer og varetektsfengsling på en tillitsvekkende måte. Formålet er ikke bare å straffe lovbrytere, men også å motvirke nye kriminelle handlinger og legge til rette for at de domfelte kan endre sitt kriminelle handlingsmønster. Dette oppnås gjennom en balansert tilnærming som ivaretar både samfunnets behov … Les mer
Samfunnsstraff kan være et godt alternativ til fengselsstraff i visse tilfeller, og det er derfor viktig å forstå vilkårene for å kunne idømme en person samfunnsstraff. Straffeloven § 48 fastsetter tre vilkår som må oppfylles før samfunnsstraff kan idømmes: a) det ville ellers ikke ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) … Les mer
Straffeloven § 39 regulerer vilkår for fullbyrdingsutsettelse og muligheten for tingretten å oppheve eller endre disse vilkårene når den domfeltes forhold gir grunn til det. Prøvetiden gir den domfelte en sjanse til å vise at han eller hun kan tilpasse seg samfunnet og leve lovlydig. Det er viktig at disse vilkårene tas på alvor og … Les mer
Fullbyrdingsutsettelse, også kjent som betinget fengsel, er en strafferettslig ordning som gir domstolene muligheten til å utsette fullbyrdelsen av en fengselsstraff i en prøvetid. Dette betyr at den domfelte slipper å sone straffen med en gang, men må overholde visse vilkår i prøvetiden. Hvis vilkårene ikke overholdes, vil straffen bli iverksatt. Retten kan velge å … Les mer
Når unge mennesker begår lovbrudd, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal straffe dem. På den ene siden vil man at lovbryteren skal ta ansvar for det de har gjort, men på den andre siden ønsker man ikke å ødelegge resten av deres liv ved å idømme en altfor streng straff. Derfor har … Les mer
Når en person blir dømt for en forbrytelse, kan det bli aktuelt å idømme flere typer straffer samtidig. I Norge er det vanlig å idømme fengselsstraff, men det er også mulig å idømme andre typer straffer i tillegg. Dette reguleres av straffeloven § 32, som gir adgang til å ilegge andre straffer sammen med fengselsstraff. … Les mer
Fengselsstraff er en av de mest alvorlige reaksjonene som kan idømmes etter en straffesak. Det er derfor viktig å forstå hvordan fengselsstraff fastsettes og hvilke faktorer som kan påvirke lengden på en slik straff. Ifølge straffeloven § 31 kan fengselsstraff idømmes når dette er bestemt i straffebudet. Det betyr at hvis en handling er klassifisert … Les mer
FNs konvensjon om narkotika, også kjent som FNs narkotikakonvensjon, er en avtale som ble vedtatt av De forente nasjoner i 1961 for å regulere produksjon, handel og bruk av narkotiske stoffer. Konvensjonen ble utarbeidet som en respons på økende bekymring rundt narkotikamisbruk og den negative påvirkningen det hadde på individuelle liv og samfunn som helhet. … Les mer
Straffeloven § 11 definerer hva som anses som betydelig skade på kropp og helse. Dette er en viktig bestemmelse, da den har stor innvirkning på hvordan vi straffer alvorlige forbrytelser som involverer kroppsskade. Ifølge bestemmelsen inkluderer betydelig skade tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig … Les mer