Kriminalomsorgen er ansvarlig for å gjennomføre straffereaksjoner på en måte som bidrar til å redusere kriminalitet og sikre samfunnets trygghet. Kriminalomsorgen består av tre nivåer: direktoratet, regionene og fengslene/friomsorgskontorene. Direktoratet – Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) KDI har det øverste faglige og administrative ansvaret for kriminalomsorgen i Norge. Direktoratet ledes av direktør Lise Sannerud. KDI er ansvarlig for … Les mer
Fangehåndboken er en omfattende guide som gir en oversikt over fangers rettigheter og plikter mens de er i fengsel. Håndboken inneholder informasjon om alt fra besøk fra pårørende og rett til medisinsk behandling, til rettigheter når det gjelder å delta i utdanning og arbeidsaktiviteter. Håndboken er utarbeidet av fengselsgruppa i Jussbuss og er tilgjengelig på … Les mer
Kriminalomsorgen i Norge har en lang historie som strekker seg helt tilbake til tidligere tider der straffen var basert på hevnlyst og gjengjeldelse. Med tiden har straffesystemet blitt mer samfunnsbasert og bygget på prinsippet om rettferdig gjengjelding. I de eldste tider var det offeret eller hans pårørende som sørget for fullbyrdelsen av straffen. Senere ble … Les mer
Kriminalomsorgen har et viktig samfunnsoppdrag som handler om å gjennomføre straffer og varetektsfengsling på en tillitsvekkende måte. Formålet er ikke bare å straffe lovbrytere, men også å motvirke nye kriminelle handlinger og legge til rette for at de domfelte kan endre sitt kriminelle handlingsmønster. Dette oppnås gjennom en balansert tilnærming som ivaretar både samfunnets behov … Les mer
Samfunnsstraff kan være et godt alternativ til fengselsstraff i visse tilfeller, og det er derfor viktig å forstå vilkårene for å kunne idømme en person samfunnsstraff. Straffeloven § 48 fastsetter tre vilkår som må oppfylles før samfunnsstraff kan idømmes: a) det ville ellers ikke ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) … Les mer
Straffeloven § 39 regulerer vilkår for fullbyrdingsutsettelse og muligheten for tingretten å oppheve eller endre disse vilkårene når den domfeltes forhold gir grunn til det. Prøvetiden gir den domfelte en sjanse til å vise at han eller hun kan tilpasse seg samfunnet og leve lovlydig. Det er viktig at disse vilkårene tas på alvor og … Les mer
Fullbyrdingsutsettelse, også kjent som betinget fengsel, er en strafferettslig ordning som gir domstolene muligheten til å utsette fullbyrdelsen av en fengselsstraff i en prøvetid. Dette betyr at den domfelte slipper å sone straffen med en gang, men må overholde visse vilkår i prøvetiden. Hvis vilkårene ikke overholdes, vil straffen bli iverksatt. Retten kan velge å … Les mer
Når unge mennesker begår lovbrudd, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal straffe dem. På den ene siden vil man at lovbryteren skal ta ansvar for det de har gjort, men på den andre siden ønsker man ikke å ødelegge resten av deres liv ved å idømme en altfor streng straff. Derfor har … Les mer
Når en person blir dømt for en forbrytelse, kan det bli aktuelt å idømme flere typer straffer samtidig. I Norge er det vanlig å idømme fengselsstraff, men det er også mulig å idømme andre typer straffer i tillegg. Dette reguleres av straffeloven § 32, som gir adgang til å ilegge andre straffer sammen med fengselsstraff. … Les mer
Fengselsstraff er en av de mest alvorlige reaksjonene som kan idømmes etter en straffesak. Det er derfor viktig å forstå hvordan fengselsstraff fastsettes og hvilke faktorer som kan påvirke lengden på en slik straff. Ifølge straffeloven § 31 kan fengselsstraff idømmes når dette er bestemt i straffebudet. Det betyr at hvis en handling er klassifisert … Les mer
FNs konvensjon om narkotika, også kjent som FNs narkotikakonvensjon, er en avtale som ble vedtatt av De forente nasjoner i 1961 for å regulere produksjon, handel og bruk av narkotiske stoffer. Konvensjonen ble utarbeidet som en respons på økende bekymring rundt narkotikamisbruk og den negative påvirkningen det hadde på individuelle liv og samfunn som helhet. … Les mer
Straffeloven § 11 definerer hva som anses som betydelig skade på kropp og helse. Dette er en viktig bestemmelse, da den har stor innvirkning på hvordan vi straffer alvorlige forbrytelser som involverer kroppsskade. Ifølge bestemmelsen inkluderer betydelig skade tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig … Les mer
Norge har ratifisert flere internasjonale strafferettskonvensjoner. Her er noen av de viktigste: Disse konvensjonene og avtalene bidrar til å sikre en felles internasjonal standard for kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av menneskerettigheter. Norge arbeider aktivt med å implementere og følge opp forpliktelsene som følger av disse konvensjonene. Ratifisering av en internasjonal konvensjon innebærer at en stat formelt … Les mer
Selvtekt er en handling som ellers ville være straffbar, men som kan være lovlig når visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeloven § 19. Bestemmelsen bygger på Straffelovkommisjonens utkast til § 3-6 og er utformet for å trekke snevre grenser rundt adgangen til straffritt å begå selvtekt som ellers ville vært en straffbar … Les mer
Straffeloven § 22 handler om forsett, som er et viktig prinsipp i norsk strafferett. Forsett innebærer at en person bevisst og med vilje utfører en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. Dette kan skje på tre måter: med hensikt, med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller ved å handle … Les mer
Domstolloven § 131a: Hva du bør vite om fotografering og opptak i retten I straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt, ifølge domstolloven § 131a. Dette gjelder også for opptak av den siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet, med mindre vedkommende samtykker. Retten kan imidlertid gjøre unntak fra … Les mer