Straffeprosess

Analyse av Kriminalomsorgens Oppgaver i Straffegjennomføringsloven

av
analyse av kriminalomsorgens oppgaver, straffegjennomføringsloven, individuell straff, grunnleggende rettigheter, rehabilitering og resosialisering, trygghet og sikkerhet, fengselsmiljø, helsetjenester, tilsyn med innsatte, oppfølging av straff, kriminalitet og rehabilitering, rettferdig behandling, kriminelt handlingsmønster, trygge fengsler, sikkerhetsrutiner, overvåking av vilkår, brudd på regelverket, effektiv straffegjennomføring, rettferdig samfunn, individuelle behov, resosialiseringstiltak, rehabiliteringspotensial, sikkerhetsrisikoer, etterlevelse av tiltak, rettigheter for innsatte, straffegjennomføring i samfunnet, innsatte og rehabilitering, oppfølging av domfelte, trygghet i fengsler, tilsyn med straffegjennomføring.

I straffegjennomføringsloven finner vi retningslinjer og bestemmelser som regulerer kriminalomsorgens oppgaver og ansvar for å gjennomføre straff og bidra til rehabilitering av innsatte. Loven setter klare rammer og prinsipper for hvordan kriminalomsorgen skal håndtere straffegjennomføringen og sikre samfunnets behov for trygghet og rettferdighet. I dette blogginnlegget vil vi analysere de sentrale hovedlinjene i kriminalomsorgens oppgaver … Les mer

Hallikvirksomhet i norsk straffelov

av
Hallikvirksomhet

Hallikvirksomhet er et emne som ofte er diskutert i det offentlige rom. I denne bloggen skal vi se nærmere på hva som ligger i begrepet hallikvirksomhet ifølge norsk straffelov. La oss først begynne med å se på hva straffeloven sier. Straffelovens § 315 om Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon Ifølge Straffeloven § 315 er hallikvirksomhet … Les mer

Foretaksstraff: Bedriftsetikk og Lovbrudd

av
foretaksstraff

Foretaksstraff er et begrep som mange ikke er kjent med, men det spiller en vital rolle i å holde bedrifter ansvarlige for ulovlige handlinger. Denne straffen er et sentralt virkemiddel for å sikre at foretak følger loven og etiske retningslinjer. Hva er Foretaksstraff? Foretaksstraff er en form for straff som ilegges et foretak (som selskap, … Les mer

Hva er en psykose?

av
Hva er en psykose?

For de som aldri har opplevd det, kan det virke som en uforståelig og skremmende tilstand. Psykose er en mental tilstand som kan oppstå som følge av ulike faktorer, og det kan være svært vanskelig både for personen som opplever det og for menneskene rundt. En psykose er en tilstand der personens virkelighetsoppfatning blir forstyrret. … Les mer

Erstatning etter strafforfølgning: Hvem kan kreve det og hva kan erstattes?

av
Kan jeg kreve erstatning når saken mot meg er henlagt?

Dersom du har blitt siktet i en straffesak som ender med henleggelse eller frifinnelse, har du rett til erstatning fra staten for økonomisk tap og belastninger du har blitt påført som følge av strafforfølgningen. Tilsvarende gjelder også dersom du har blitt domfelt i en straffesak og senere blir frifunnet etter at Kommisjonen for gjenopptakelse av … Les mer

Ta ansvaret som meddommer: En guide til å ta det rette valget i retten

av
Ta ansvaret som meddommer: En guide til å ta det rette valget i retten

Som meddommer i en rettssak har du en viktig rolle å spille. Før du kan begynne, må du gi en forsikring om at du vil være oppmerksom på alt som blir diskutert i retten og dømme etter loven og bevisene som presenteres i saken. Når du sitter i retten, er det viktig å huske at … Les mer

Meddommeres vurdering av bevis

av
meddommar, straffesak, bevis, munnlege forklaringar, tiltalte, fornærma, vitne, sakkunnige, motstridande forklaringar, truverdig, tekniske bevis, gjenstandar, åstadar, DNA, bilete, datasporing, manipulerte, tolka, dokumentbevis, skriftleg materiale, kontraktar, brev, e-postar, tekstmeldingar, menneskerett

Som meddommer i en straffesak vil du bli presentert for ulike typer bevis. Det er viktig at du som meddommer er klar over hvilke typer bevis som finnes, og hvordan disse skal tolkes og vektlegges. Den første typen bevis er muntlige forklaringer fra den tiltalte, fornærmede, vitne og sakkyndige. Disse forklaringene kan være svært ulike, … Les mer

Grunnloven § 102 – en viktig del av Norges rettsvern

av
Grunnloven § 102 – en viktig del av Norges rettsvern

Grunnloven er Norges viktigste rettskilde og danner grunnlaget for landets lovverk og rettssystem. Blant grunnlovens mange paragrafer finner vi § 102, som omhandler rettssikkerhet og beskyttelse mot overgrep fra myndighetene. § 102 fastslår at ingen må utsettes for vilkårlig arrest eller fengsling. Dette innebærer at enhver som blir pågrepet eller fengslet har krav på å … Les mer

Oppretthold nøytraliteten som meddommer

av
Oppretthold nøytraliteten som meddommer - forsvarsadvokater på helgeland

Som meddommer i en rettssak har du en viktig rolle som krever at du opptrer på en måte som opprettholder tilliten til rettssystemet. Det handler om å være nøytral og objektiv i alle situasjoner og å vise respekt for alle involverte i saken. Dette kan ha stor betydning for utfallet av saken og for tilliten … Les mer

Oppretthold lov og orden med § 173 i straffeprosessloven: Pågripelse av mistenkte på fersk gjerning og uten fast bopel i riket

av
Straffeprosessloven, § 173, pågripelse, fersk gjerning, straffbar virksomhet, politiet, lov og orden, samfunnet, kriminelle handlinger, forbrytelse, mistenkte, bopel, riket, flukt, utlandet, forfølging, fullbyrding, straff, forholdsregler, verktøy, ansvar, mistanke, nødvendig, unndra seg, rettigheter, informasjon, juridisk bistand, etterforskning, forsiktighet, ivaretakelse

Straffeprosessloven § 173 gir politiet adgang til å pågripe en person på fersk gjerning uten hensyn til størrelsen av straffen. Dette betyr at selv om handlingen personen utfører ikke har en stor strafferamme, kan politiet likevel gripe inn og pågripe personen hvis de påtreffes mens de utfører handlingen. Dette er viktig for å opprettholde lov … Les mer

Bot – hva du trenger å vite?

av
Bot - hva du trenger å vite

Bot er en av flere mulige straffer som kan ilegges i Norge. I straffeloven kapittel 9 finner vi bestemmelsene som regulerer ileggelse av bot som straff. I denne artikkelen vil vi ta en nærmere titt på hva som står i straffeloven om bot, og hva du bør vite dersom du skulle bli ilagt en bot. … Les mer

Fullbyrdelse av dommer i straffesaker: En gjennomgang av straffeprosessloven § 452

av
Fullbyrdelse av dommer i straffesaker

Straffeprosessloven § 452 regulerer fullbyrding av dommer og kjennelser i straffesaker. Paragrafen fastslår at en dom skal fullbyrdes umiddelbart etter at den er rettskraftig med mindre noe annet er spesielt bestemt. Det samme gjelder for kjennelser som ilegger straff eller saksomkostninger eller annen erstatning til staten. Hvis en rettskraftig dom blir anket eller en begjæring … Les mer

Anklage om oppdiktet straffbar handling – hva kan skje?

av
Anklage om oppdiktet straffbar handling - hva kan skje?

for en forbrytelse som ikke er begått, eller å forsøke å vekke mistanke om en forbrytelse som ikke har skjedd, kan føre til bot eller fengsel inntil ett år. Dette er en alvorlig forbrytelse, og lovgiver har tatt den på alvor fordi anklager om straffbare handlinger kan ha alvorlige konsekvenser for en persons liv og … Les mer

Uriktig anklage

av
Uriktig anklage

Straffeloven § 222 omhandler uriktig anklage, en handling som kan få alvorlige konsekvenser for den som blir feilaktig anklaget. Å gi uriktige opplysninger til retten, politiet eller andre offentlige myndigheter kan føre til at noen blir feilaktig siktet eller dømt. Dette kan ødelegge livet til den som blir utsatt for anklagen, og kan føre til … Les mer

Slik fungerer straffutmålingsfrafall

av
Straffutmålingsfrafall

Straffutmålingsfrafall, som nevnt i straffeloven § 61, er en bestemmelse som gir retten mulighet til å frafalle å utmåle straff selv om straffskyld anses bevist. Det kan være flere grunner til at retten kan velge å benytte seg av denne bestemmelsen, men det er kun når helt særlige grunner tilsier det. For at det skal … Les mer

Hvem har ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen av straffbare handlinger?

av
Forsvarer forsvarsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Straffeprosessloven § 225 regulerer hvem som har ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen av straffbare handlinger i Norge. Ifølge denne paragrafen har påtalemyndigheten ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen. Politiet har derimot ansvaret for å utføre etterforskningen. Det betyr at politiet er de som gjennomfører etterforskningen ved å samle inn bevis, … Les mer

Når skal etterforskning iverksettes?

av
Forsvarer forsvarsadvokat wulff christian hansen

Straffeprosessloven § 224 fastsetter grunnlaget for når etterforskning kan iverksettes. Etterforskning er en prosess hvor politiet samler inn bevis og undersøker om det har skjedd et straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Første ledd i § 224 fastslår at etterforskning skal foretas når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et … Les mer

Forlengelse av varetektsfengsling ved avsagt dom på frihetsstraff

av

Straffeprosessloven § 187 gir regler for varetektsfengsling i Norge. Ifølge denne bestemmelsen kan en person fortsatt holdes i varetekt i inntil 4 uker etter domsavsigelsen dersom han har blitt dømt til frihetsstraff eller dommen har blitt forkastet ved anke. Spørsmålet om forlengelse av fengslingen avgjøres av retten etter reglene i § 185. Hvis en siktede … Les mer

Hva er straffelovsrådet?

av
Forsvarer forsvarsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Straffelovsrådet er en norsk statlig instans som har ansvar for å gi råd til Justis- og beredskapsdepartementet om straffelovgivning og strafferett generelt. Rådet ble opprettet i 2002 som et uavhengig organ og er sammensatt av en rekke eksperter innenfor fagområdet. Formålet med Straffelovsrådet er å gi departementet faglige vurderinger og anbefalinger om utvikling av straffelovgivningen, … Les mer

Begrenset bruk av fengselsstraff overfor unge lovbrytere

av

Når unge mennesker begår lovbrudd, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal straffe dem. På den ene siden vil man at lovbryteren skal ta ansvar for det de har gjort, men på den andre siden ønsker man ikke å ødelegge resten av deres liv ved å idømme en altfor streng straff. Derfor har … Les mer

Forsett

av

Straffeloven § 22 handler om forsett, som er et viktig prinsipp i norsk strafferett. Forsett innebærer at en person bevisst og med vilje utfører en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. Dette kan skje på tre måter: med hensikt, med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller ved å handle … Les mer