Hva betyr at handlingen «leder direkte mot utføringen»?
Straffeloven § 16 krever mer enn en plan om å begå et lovbrudd.
Straffeloven
Fullbyrdelsesforsett – hva må påtalemyndigheten bevise ved forsøk?
For å bli dømt for forsøk etter straffeloven § 16 er det ikke nok at en handling objektivt ser mistenkelig ut.
Forberedelse eller straffbart forsøk – hvor går grensen i straffeloven § 16?
Det er som hovedregel ikke straffbart å tenke på et lovbrudd, planlegge det eller gjøre rene forberedelser.
Hjelp etter lovbruddet – medvirkning eller et annet straffbart forhold?
Straffeloven § 15 rammer den som medvirker til en overtredelse. Men medvirkning har en tidsmessig grense.
Under 15 år – den absolutte grensen for strafferettslig ansvar
Straffeloven § 20 første ledd er kort og kategorisk: Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig. Dette er den kriminelle lavalderen i Norge. Regelen bygger ikke på en individuell …
Medvirkningsansvaret er individuelt – du «arver» ikke de andres skyld
Når flere personer er involvert i samme hendelse, kan politiets saksfremstilling raskt bli kollektiv.
Skyldevne og skyldkrav – to forskjellige vilkår for straffansvar
I en straffesak er det ikke nok å spørre om den tiltalte «gjorde det». Norsk strafferett bygger på flere selvstendige vilkår for straffansvar. To av dem ligger tett språklig, men er juridisk forskjellige: skyldevne …
Fra forsett til rettsuvitenhet – en praktisk skyldanalyse for den som er siktet
Straffeloven er mer presis.
Passiv medvirkning – når det å ikke gripe inn kan bli straffbart
Straffeloven § 15 sier at den som medvirker til et lovbrudd kan straffes.
Bare til stede da andre begikk vold – er det medvirkning?
I mange voldssaker er flere personer til stede, men bare én eller noen få utfører selve volden.
Rettsuvitenhet i regulert næringsvirksomhet – plikten til å kjenne reglene
Straffeloven § 26 åpner for frifinnelse når en person faktisk ikke visste at handlingen var ulovlig og uvitenheten ikke var uaktsom.
Psykisk medvirkning – når ord og opptreden kan gjøre deg medansvarlig
Du trenger ikke å slå, true, stjele eller holde vakt for å bli dømt som medvirker.
Rettsuvitenhet etter § 26 – når kan du frifinnes fordi du trodde handlingen var lovlig?
Hovedregelen i norsk strafferett er streng: Det er normalt ikke nok å si «jeg visste ikke at dette var ulovlig».
Faktisk uvitenhet eller rettsuvitenhet – forskjellen mellom § 25 og § 26
Det er en vanlig forklaring i straffesaker, men juridisk er den ufullstendig.
Fysisk medvirkning – bil, våpen, verktøy og vakthold
Straffeloven § 15 gjør medvirkning til et straffbart forhold straffbar som hovedregel. Den mest håndgripelige formen er fysisk medvirkning: En person …
Faktisk uvitenhet etter § 25 – du skal bedømmes etter den situasjonen du trodde forelå
Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.
Medvirkning etter straffeloven § 15 – hva skal til for å bli medansvarlig?
Straffeloven § 15 sier at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.
Uforsettlig følge etter § 24 – når kan en uventet skade gjøre lovbruddet grovt?
Et lovbrudd kan få langt mer alvorlige følger enn gjerningspersonen hadde forsett om.
Når påtalemyndigheten tolker straffebudet for vidt
Mange straffesaker handler ikke om hva som faktisk skjedde. Partene kan være enige om det meste av hendelsesforløpet, men uenige om loven rammer handlingen.
Grov uaktsomhet – «svært klanderverdig» og grunnlag for «sterk bebreidelse»
Straffeloven § 23 annet ledd definerer grov uaktsomhet.