Fullbyrdelsesforsett – hva må påtalemyndigheten bevise ved forsøk?
For å bli dømt for forsøk etter straffeloven § 16 er det ikke nok at en handling objektivt ser mistenkelig ut.
Tydelig og pålitelig informasjon om strafferett, rettigheter og veien videre.
For å bli dømt for forsøk etter straffeloven § 16 er det ikke nok at en handling objektivt ser mistenkelig ut.
Straffeloven § 15 rammer den som medvirker til en overtredelse. Men medvirkning har en tidsmessig grense.
Straffeloven er mer presis.
Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet.
Mange straffesaker handler ikke om hva som faktisk skjedde. Partene kan være enige om det meste av hendelsesforløpet, men uenige om loven rammer handlingen.
Straffeloven § 14 består av én setning: Strafferettslige reaksjoner kan bare ilegges med hjemmel i lov. Bak denne korte formuleringen ligger et av de …
Frister i strafferetten kan avgjøre om staten fortsatt har adgang til å strafforfølge et forhold.
Straffeloven § 12 består av én kort setning: «Med gjenstand menes også elektrisk energi eller annen energi.»
En straffbar handling kan få langt alvorligere konsekvenser enn gjerningspersonen ønsket.
I voldssaker og enkelte andre straffesaker kan skadeomfanget være avgjørende for hvilket straffebud som kommer til anvendelse og hvor alvorlig saken blir.
Flere straffebud får bare eller særlig anvendelse når en handling skjer på «offentlig sted» eller «offentlig». Det gjør straffeloven § 10 viktigere enn …
Straffeloven bruker flere steder uttrykket «de nærmeste». Det kan se ut som et alminnelig familieuttrykk, men i strafferetten har ordene et bestemt …
Straffeloven § 8 bygger på et viktig utgangspunkt: en endelig straffesak i utlandet kan sperre en ny norsk straffesak om det samme forholdet. Men regelen …
Straffeloven § 5 avsluttes med en bestemmelse som lett havner i skyggen av de mer kompliserte jurisdiksjonsreglene: «Påtale etter denne paragraf reises …
Straffeloven § 5 femte ledd gir i enkelte alvorlige saker norsk straffelov anvendelse på handlinger i utlandet selv om gjerningspersonen ikke er norsk …
Norsk straffelov kan i enkelte tilfeller brukes mot en utlending for handlinger som er begått i utlandet, selv om personen verken var norsk statsborger …
Et vanlig utgangspunkt i strafferetten er at man vurderer personens og handlingens forhold slik de var da handlingen fant sted. Straffeloven § 5 annet …
Straffeloven § 5 første ledd bygger ikke bare på hva som har skjedd. Bestemmelsen spør også hvem som har foretatt handlingen, eller på vegne av hvem den …
Når norske myndigheter vil strafforfølge en handling som er begått i utlandet, er et av de første spørsmålene om handlingen også var straffbar der den …
At en handling er begått utenfor Norge, betyr ikke nødvendigvis at norske myndigheter mangler adgang til å etterforske, tiltale og dømme. Straffeloven § 5 …
Søk i hele Straffbart.no – artikler, rettigheter, temaer og praktiske ressurser.
Skriv et ord eller velg et tema. Prøv for eksempel , eller .