Reintegrering av innsatte er en viktig del av kriminalomsorgens oppgave. Målet er å sikre en vellykket overgang fra fengsel til samfunnet, slik at innsatte kan få en ny start og unngå tilbakefall til kriminalitet. For å oppnå dette er det avgjørende med et nært samarbeid mellom fengselsmyndigheter og samfunnet Samarbeidet mellom fengselsmyndigheter og samfunnet er … Les mer
Straffeprosessloven § 222 a utgjør en sentral del av det norske rettssystemet og gir retten til å sette opp besøksforbud for å beskytte individer eller grupper mot potensielle trusler. For å fullt ut forstå dens virkning, er det viktig å dykke dypere inn i de ulike aspektene ved denne loven. Grunnlag for Besøksforbud Først og … Les mer
Når en person slipper ut av fengsel etter en periode med soning, kan overgangen til en normal hverdag være utfordrende. Det er flere faktorer som kan påvirke evnen til å tilpasse seg samfunnet igjen, inkludert mangel på sosial støtte, økonomiske problemer, og stigmatisering. I dette blogginnlegget vil jeg diskutere de tre mest kjente utfordringene som … Les mer
I straffegjennomføringsloven finner vi retningslinjer og bestemmelser som regulerer kriminalomsorgens oppgaver og ansvar for å gjennomføre straff og bidra til rehabilitering av innsatte. Loven setter klare rammer og prinsipper for hvordan kriminalomsorgen skal håndtere straffegjennomføringen og sikre samfunnets behov for trygghet og rettferdighet. I dette blogginnlegget vil vi analysere de sentrale hovedlinjene i kriminalomsorgens oppgaver … Les mer
Hallikvirksomhet er et emne som ofte er diskutert i det offentlige rom. I denne bloggen skal vi se nærmere på hva som ligger i begrepet hallikvirksomhet ifølge norsk straffelov. La oss først begynne med å se på hva straffeloven sier. Straffelovens § 315 om Hallikvirksomhet og formidling av prostitusjon Ifølge Straffeloven § 315 er hallikvirksomhet … Les mer
Det er flere grunner til at det fortsatt kommer inn rusmidler i norske fengsler, til tross for at Kriminalomsorgen har implementert flere tiltak for å forhindre dette. For det første er fengsler ofte overfylte, og mange fanger har tilgang til hverandre på en uovervåket måte. Dette gjør det enklere for rusmidler å bli smuglet inn, … Les mer
Har du noen gang lurt på hva som skjer når advokater besøker klientene sine i fengsel? Er de underlagt de samme reglene og prosedyrene som andre besøkende? I dette blogginnlegget skal vi dykke ned i straffegjennomføringsloven § 31, som tar for seg dette spørsmålet. Norske Loven og Advokater Advokater har en unik rolle i det … Les mer
En av rettssikkerhetens hjørnestener i et demokratisk samfunn er en effektiv, upartisk og pålitelig Spesialenhet. Det er derfor med en viss bekymring vi observerer de siste statistikkene fra denne instansen, som avslører en urovekkende trend i 2022. I løpet av dette året har Spesialenheten henlagt over 60 prosent av sakene mot polititjenestemenn. For å sette … Les mer
Innledning: I dagens samfunn er det viktig å sikre likestilling og respekt for alle enkeltpersoner, uavhengig av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For transpersoner som befinner seg i varetekt eller under straffegjennomføring, er det avgjørende å ha retningslinjer som ivaretar deres rettigheter og sikrer en trygg og inkluderende opplevelse. I dette blogginnlegget vil vi utforske retningslinjene … Les mer
For de som aldri har opplevd det, kan det virke som en uforståelig og skremmende tilstand. Psykose er en mental tilstand som kan oppstå som følge av ulike faktorer, og det kan være svært vanskelig både for personen som opplever det og for menneskene rundt. En psykose er en tilstand der personens virkelighetsoppfatning blir forstyrret. … Les mer
Politiregisterloven gir retningslinjer for ulike typer politiattester, inkludert ordinær, uttømmende, utvidet og begrenset politiattest. Når du søker om en politiattest, avhenger innholdet av hvilken type attest du trenger. I henhold til politiregisterloven § 40, skal ordinær politiattest inneholde følgende opplysninger, med mindre annet er angitt: Unntak fra opplysningene ovenfor gjelder for blant annet betingede dommer … Les mer
Som meddommer i en rettssak har du en viktig rolle som krever at du opptrer på en måte som opprettholder tilliten til rettssystemet. Det handler om å være nøytral og objektiv i alle situasjoner og å vise respekt for alle involverte i saken. Dette kan ha stor betydning for utfallet av saken og for tilliten … Les mer
En politiinspektør er en betegnelse på en høyt rangert polititjenestemann eller -kvinne. Dette er en stilling som vanligvis innebærer et betydelig ansvar og en ledelsesrolle innenfor politietaten. Her er fem ting du bør vite om hva en politiinspektør er: Som du kan se, spiller politiinspektører en viktig rolle i å lede og utvikle politietaten. Deres … Les mer
Som en del av påtalemyndigheten i Norge, har både politiadvokater og statsadvokater viktige oppgaver i kampen mot kriminalitet og for å sikre rettssikkerhet. Men selv om disse to gruppene jobber tett sammen, har de også forskjellige ansvarsområder og oppgaver. I dette blogginnlegget vil vi ta for oss 5 oppgaver som statsadvokatene har, men som politiadvokaten … Les mer
Politiinstruksen § 6-1 regulerer politimannens forhold til foresatte og overordnede, og setter klare plikter og ansvar for politimannen i tjenesten. Som en del av sin tjenesteplikt skal politimannen opptre høflig mot overordnede og foresatte, og vise disse den nødvendige respekt. Dette er viktig for å opprettholde en god arbeidskultur og et godt samarbeidsklima innen politiet. … Les mer
Straffeprosessloven § 173 gir politiet adgang til å pågripe en person på fersk gjerning uten hensyn til størrelsen av straffen. Dette betyr at selv om handlingen personen utfører ikke har en stor strafferamme, kan politiet likevel gripe inn og pågripe personen hvis de påtreffes mens de utfører handlingen. Dette er viktig for å opprettholde lov … Les mer
Riksadvokaten er den øverste lederen av påtalemyndigheten i Norge og har en rekke oppgaver som skiller seg fra de oppgavene som statsadvokaten har. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på fem av disse oppgavene. Riksadvokaten har ansvaret for å fastsette hvilke typer kriminalitet som skal prioriteres i straffesaksbehandlingen. Dette innebærer at Riksadvokaten kan gi … Les mer
Bot er en av flere mulige straffer som kan ilegges i Norge. I straffeloven kapittel 9 finner vi bestemmelsene som regulerer ileggelse av bot som straff. I denne artikkelen vil vi ta en nærmere titt på hva som står i straffeloven om bot, og hva du bør vite dersom du skulle bli ilagt en bot. … Les mer
Riksadvokaten er den øverste lederen av påtalemyndigheten i Norge. En av hovedoppgavene til Riksadvokatembetet er å bidra til å redusere kriminaliteten i samfunnet gjennom effektiv og målrettet straffesaksbehandling, samtidig som kravene til kvalitet og rettssikkerhet ivaretas. Riksadvokaten fastsetter hvert år hvilke typer kriminalitet som skal prioriteres og hvilke krav som skal stilles til behandlingen av … Les mer
Når det gjelder straffeloven § 223 om grov uriktig anklage, er det viktig å merke seg at det ikke er nok med en enkel uriktig anklage for å bli straffet etter denne bestemmelsen. Det må være tale om en grov uriktig anklage, som innebærer at anklagen er særlig alvorlig og kan få alvorlige konsekvenser for … Les mer
Fengsling og straffegjennomføring er en alvorlig sak, spesielt når det involverer mindreårige barn. I Norge har vi en forskrift om straffegjennomføring som tar hensyn til barns rettigheter og behov når de er involvert i slike situasjoner. En av de viktigste bestemmelsene i forskriften er § 3-1a, som omhandler ungdomsenheter, fengsler og friomsorgskontor som mottar barn. … Les mer
Forskrift om straffegjennomføring § 1-4 fastsetter at domfelte som gjennomfører straff eller strafferettslig særreaksjon har aktivitetsplikt. Men hva betyr egentlig aktivitetsplikt i denne sammenhengen? Aktivitetsplikten innebærer at den innsatte må delta i ulike former for aktiviteter og programtilbud i fengselet eller institusjonen ved soning av straffen. Dette kan være alt fra utdanning, arbeidstrening, rusbehandling og … Les mer
Straffeprosessloven § 226 gir regler for hvordan etterforskningen av straffbare handlinger skal foregå. Formålet med etterforskningen er å skaffe til veie de nødvendige opplysningene for å avgjøre spørsmålet om tiltale, forberede rettens behandling av spørsmålet om straffeskyld og eventuelt fastsettelse av reaksjon, avverge eller stanse straffbare handlinger, fullbyrde straff og andre reaksjoner, forberede barnevernstjenestens behandling … Les mer
Straffeprosessloven § 230 regulerer politiets adgang til å la oppta forklaringer av mistenkte, vitner og sakkyndige i forbindelse med en straffesak. Det presiseres at politiet ikke kan pålegge noen å gi forklaring, men at offentlige tjenestemenn og andre som handler på vegne av staten eller kommunen likevel har en plikt til å gi forklaring om … Les mer
Paragrafen fastslår at før det gjennomføres avhør av en mistenkt, må vedkommende gjøres kjent med hva saken gjelder, og at han eller hun ikke har noen plikt til å forklare seg. Dersom den mistenkte er villig til å gi en forklaring, oppfordres han eller hun til å forklare seg sannferdig. Reglene i § 92 om … Les mer
Når man blir mistenkt for en straffbar handling, er det viktig å ha en forsvarsadvokat som kan ivareta ens interesser og rettigheter i rettssystemet. Men hvordan velger man den rette forsvarsadvokaten? Her er 5 ting som kan være viktige å tenke på når du skal velge en forsvarsadvokat: En av de viktigste faktorene å vurdere … Les mer
FNs overvåkningsorganer spiller en viktig rolle i å overvåke og fremme menneskerettighetene i land rundt om i verden, inkludert Norge. Disse organene består av eksperter innenfor ulike fagområder, og de har ansvar for å overvåke at stater som har ratifisert ulike FN-konvensjoner, følger konvensjonenes bestemmelser. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på FNs overvåkningsorganer … Les mer
§ 3-21 i Forskrift om straffegjennomføring fastslår at det er forbudt for innsatte å bruke enhver form for rusmidler som alkohol, narkotika, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Dette er en viktig bestemmelse for å opprettholde sikkerheten og god helse blant innsatte. Det er ingen tvil om at rusmisbruk kan … Les mer
Barn som pårørende til innsatte og domfelte opplever ofte en vanskelig og utfordrende situasjon. De kan bli berørt på ulike måter, fra å savne en forelder som er fengslet til å bli tvunget til å flytte og tilpasse seg en ny livssituasjon. Forskrift om straffegjennomføring § 1-3 setter imidlertid klare retningslinjer for hvordan kriminalomsorgen skal … Les mer
Lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. er en lov som gjør det mulig for nordiske land å fullbyrde straffer for forbrytelser begått i et annet nordisk land. I denne lovteksten, som består av bl.a. §3, §4, §5 og §6, kan vi se hvordan fullbyrding av straff fungerer mellom Norge og de andre … Les mer
Straffeprosessloven § 233 omhandler spørsmålet om tilståelse fra en mistenkt i en straffesak. Hvis en mistenkt innrømmer å ha utført handlingen som etterforskes, skal vedkommende spørres om han eller hun erkjenner skyld til straff. Dette spørsmålet om tilståelse og skyld har stor betydning for den videre saksbehandlingen i straffesaken. En uforbeholden tilståelse kan være en … Les mer
Straffeprosessloven § 225 regulerer hvem som har ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen av straffbare handlinger i Norge. Ifølge denne paragrafen har påtalemyndigheten ansvar for å beslutte, lede og avslutte etterforskningen. Politiet har derimot ansvaret for å utføre etterforskningen. Det betyr at politiet er de som gjennomfører etterforskningen ved å samle inn bevis, … Les mer
Straffeprosessloven § 224 fastsetter grunnlaget for når etterforskning kan iverksettes. Etterforskning er en prosess hvor politiet samler inn bevis og undersøker om det har skjedd et straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Første ledd i § 224 fastslår at etterforskning skal foretas når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et … Les mer
Benådning av straff er et tema som kan være relevant for mange som har blitt dømt for en forbrytelse. Påtaleinstruksen § 31-1 inneholder bestemmelser om hvordan søknader om benådning skal behandles av politiet. Først og fremst skal politidistriktet som har behandlet den aktuelle straffesaken forberede benådningssaken hvis det søkes om benådning for en enkelt handling. … Les mer
Påtaleinnstruksen § 1-2 omhandler hvordan saker skal fordeles innen påtalemyndigheten når det oppstår uenighet om hvilket politikammer eller hvilken statsadvokat som skal etterforske og påtale en sak. I utgangspunktet skal en sak etterforskes og påtales i det distriktet hvor politiet først har fått befatning med saken, med mindre vedkommende påtalemyndighet finner at saken bør anlegges … Les mer
Politiloven § 8 om innbringelse gir politiet rett til å pågripe personer og bringe dem til politistasjonen eller lensmannskontoret dersom de opptrer på en måte som forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel. Dette kan også skje hvis en person ikke etterkommer pålegg fra politiet om å forlate et offentlig sted hvor det er … Les mer
Straffegjennomføringsloven § 14 gir Kriminalomsorgen rett til å overføre innsatte fra ett fengsel til et annet dersom visse vilkår er oppfylt. Dette kan være for å forebygge at innsatte begår en ny straffbar handling, for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet, eller på grunn av bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold. Overføring kan også være … Les mer
Straffeloven § 288 har som formål å beskytte individer som befinner seg i hjelpeløs tilstand og er i fare for liv, kropp eller helse. Bestemmelsen omhandler to ulike situasjoner. Den første situasjonen involverer en person som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse. Den andre situasjonen involverer en person … Les mer
Når man sitter i fengsel, lever man på en helt annen måte enn det man er vant til. Man blir underlagt et regime som kontrollerer alt man gjør, fra hva man spiser til når man får lov til å gå på do. I tillegg er man også underlagt en streng taushetsplikt, noe som kan føles … Les mer
Straffeloven § 39 regulerer vilkår for fullbyrdingsutsettelse og muligheten for tingretten å oppheve eller endre disse vilkårene når den domfeltes forhold gir grunn til det. Prøvetiden gir den domfelte en sjanse til å vise at han eller hun kan tilpasse seg samfunnet og leve lovlydig. Det er viktig at disse vilkårene tas på alvor og … Les mer
Når en person blir dømt for en forbrytelse, kan det bli aktuelt å idømme flere typer straffer samtidig. I Norge er det vanlig å idømme fengselsstraff, men det er også mulig å idømme andre typer straffer i tillegg. Dette reguleres av straffeloven § 32, som gir adgang til å ilegge andre straffer sammen med fengselsstraff. … Les mer
Straffeloven § 11 definerer hva som anses som betydelig skade på kropp og helse. Dette er en viktig bestemmelse, da den har stor innvirkning på hvordan vi straffer alvorlige forbrytelser som involverer kroppsskade. Ifølge bestemmelsen inkluderer betydelig skade tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig … Les mer
Norge har ratifisert flere internasjonale strafferettskonvensjoner. Her er noen av de viktigste: Disse konvensjonene og avtalene bidrar til å sikre en felles internasjonal standard for kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av menneskerettigheter. Norge arbeider aktivt med å implementere og følge opp forpliktelsene som følger av disse konvensjonene. Ratifisering av en internasjonal konvensjon innebærer at en stat formelt … Les mer
Straffeloven § 22 handler om forsett, som er et viktig prinsipp i norsk strafferett. Forsett innebærer at en person bevisst og med vilje utfører en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud. Dette kan skje på tre måter: med hensikt, med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller ved å handle … Les mer