Rammen for valget – og når valget må vike Rett til forsvarer er mer enn en adgang til å møte med advokat i retten. Den er en prosessuell bærebjelke som følger siktede fra første dag som part i saken. Kjernen er valgretten: siktede kan peke ut den forsvarer som ønskes, og dette skal så langt … Les mer
Hva EMK krever av rettferdig prosess EMK artikkel 6 etablerer en standard som i straffesaker forutsetter at partene er reelt likestilt og at prosessen er kontradiktorisk. Dette betyr ikke bare adgang til å møte beviser, men å kjenne dem. Retten til å forberede forsvaret etter artikkel 6 nr. 3 bokstav b er ikke en formalitet; … Les mer
Status før første spørsmål Avhør begynner sjelden med tomt lerret. Politiet har allerede vurdert bevis og behov for inngrep. I det øyeblikk slike tiltak rettes mot en bestemt person – pågripelse, ransaking, beslag eller begjæring om varetekt – er vedkommende ikke lenger bare «mistenkt». Siktelsesstatus følger direkte av lovens definisjon, og inntrer enten ved formell … Les mer
Øyeblikkelig håndtering En offentlig oppnevnt forsvarer skal være tilgjengelig og følge saken aktivt. Når e-poster og telefoner forblir ubesvart, må du raskt sikre sporbarhet og handle i riktig rekkefølge. Start med å konsentrere all kommunikasjon om noen få kanaler: én e-posttråd, ett telefonnummer, eventuelt SMS for korte, praktiske beskjeder. Notér dato, klokkeslett og innhold i … Les mer
Spørsmålet om når en siktet skal varsles om et tilrettelagt avhør, har vært gjenstand for både lovgivning og debatt. Reglene i straffeprosessloven § 239 b bygger på en avveining mellom hensynet til barnet som skal forklare seg og den siktedes rett til kontradiksjon. Det er nettopp i dette skjæringspunktet at de mest sentrale rettssikkerhetsspørsmålene oppstår. … Les mer
Utgangspunktet for valgretten Rett til forsvarer er en partsrettighet som griper inn allerede ved siktelse. Valgretten er den praktiske siden av denne retten: den som er siktet, kan peke ut den advokaten som skal ivareta forsvaret. Når forsvarer oppnevnes på det offentliges bekostning, skal domstolen normalt oppnevne den som er ønsket. Prinsippet er begrunnet i … Les mer
Utgangspunktet: tre posisjoner i samme kjede Partsstilling er nøkkelen til å forstå hvem som kan gjøre hva, når og hvorfor, i en straffesak. Begrepet bestemmer ikke om du kan være gjenstand for etterforskning; det avklarer hvilke prosessuelle virkemidler du kan bruke, og hvilke plikter myndighetene har overfor deg. «Mistenkt» er politiets arbeidsterminologi når det foreligger … Les mer
Normens innhold og hjemmel Uskyldspresumsjonen er ikke bare en rettssikkerhetsparagraf i boken. Den er et styringssignal for hele strafferettskjedens språk, prioriteringer og handlemåter. Innholdet er enkelt å formulere: ingen skal anses skyldig før dom er falt. Men normen rekker lenger enn denne setningen. Grunnloven § 96 annet ledd gir forbud mot å behandle noen som … Les mer
Rammene for gjennomføring Avhør er et etterforskingsskritt, ikke en maktutøvelse for å frembringe bestemte svar. Regelverket styrer både metodevalg og språkbruk. Avhører skal opptre rolig og hensynsfullt. Det er ikke adgang til å presse frem forklaringer gjennom trusler om ulemper, løfter om fordeler, villedende opplysninger eller andre former for tvang. Forbudet er teknologinøytralt og situasjonsuavhengig: … Les mer
Hva som må være på plass før første spørsmål Avhør er et etterforskningstiltak der presisjon i rammene er like viktig som innholdet i selve samtalen. Politiet kan ikke starte et mistenktavhør før den avhørte har fått klar beskjed om temaet for avhøret, sin stilling i saken og hvilke rettigheter som gjelder. Dette er ikke kun … Les mer
Hva begrunnelsen betyr Begrunnelsen «henlagt fordi intet straffbart forhold anses bevist» markerer et tydelig resultat av etterforskningen: ikke bare at bevisene er for svake til tiltale, men at materialet i saken peker klart mot at det ikke foreligger en straffbar handling – eller at den anmeldte ikke er gjerningspersonen. Den skiller seg fra den mer … Les mer
Rettslig ramme og vilkår Utgangspunktet er enkelt: som siktet har du rett til å velge forsvarer. Offentlig oppnevning er en finansierings- og formordning, ikke en begrensning i valgretten. Domstolen skal normalt oppnevne den advokaten du ønsker, med mindre konkrete prosessuelle hensyn taler imot. Disse hensynene er ikke generelle bekvemmeligheter, men hjemlede unntak: reelle interessekonflikter, utilrådelighet … Les mer
Når en person blir innbrakt eller pågrepet av politiet, oppstår det en rekke rettigheter og plikter som skal ivaretas for å sikre en rettferdig behandling i tråd med lovverket. Disse reglene er sentrale for å beskytte individets integritet og sørge for at politiet opptrer innenfor sine fullmakter. Dersom du blir innbrakt i henhold til politiloven, … Les mer
Fra og med 1. januar 2025 vil tilsynet med kriminalomsorgen i Norge bli organisert på en helt ny måte. De nåværende fem regionale tilsynsrådene erstattes av ett landsdekkende råd, en omstrukturering som har vært gjenstand for omfattende debatt og nøye juridisk vurdering. Dette initiativet markerer en milepæl i arbeidet med å sikre at kriminalomsorgens institusjoner … Les mer
Å bli stoppet av politiet på gata kan være en stressende opplevelse, men det er viktig å vite hvilke rettigheter og plikter man har i en slik situasjon. I Norge har alle en lovpålagt plikt til å oppgi visse personlige opplysninger til politiet dersom de blir spurt. Dette inkluderer navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bosted. … Les mer
Politiregisterloven § 50 første ledd regulerer lagring, sletting og sperring av opplysninger som behandles av politiet. Bestemmelsen pålegger at opplysninger ikke skal lagres lenger enn nødvendig for formålet med behandlingen. Når dette formålet er oppnådd, skal opplysningene enten slettes eller sperres, med mindre annen lovgivning, som arkivloven, gir hjemmel for videre oppbevaring. Dette understreker at … Les mer
Straffeprosessloven § 213 omhandler opphør av beslag og gir regler for når beslag skal heves. Hovedregelen er at et beslag skal oppheves når det ikke lenger er nødvendig, noe som fremgår av første ledd i bestemmelsen. Beslag skal derfor opphøre når det ikke lenger er behov for å beholde de beslaglagte gjenstandene i saken. Når … Les mer
Oppbevaring og bruk av opplysninger i straffesaker er regulert gjennom flere lovverk, særlig straffeprosessloven, politiregisterloven og politiregisterforskriften. Dette regelverket omfatter både plikter og begrensninger knyttet til hvordan ulike typer opplysninger skal håndteres etter at en straffesak er avsluttet. Politiregisterforskriften, særlig §§ 25-1 til 25-3, fastslår at dokumenter i en straffesak ikke skal slettes eller sperres, … Les mer
Når politiet etterforsker en straffesak, spiller bevis en nøkkelrolle. Men hvordan får de egentlig tak i disse bevisene? Det er ikke bare å samle inn alt som ser mistenkelig ut – politiet må følge klare lover og regler for å sikre at bevisene er gyldige og rettferdige. Straffeprosessloven er den sentrale loven som gir politiet … Les mer
Mottak av straffesaksdokumenter fra politiet via Altinn har blitt en viktig del av digitaliseringen av det norske rettssystemet. Denne løsningen er utviklet for å effektivisere overføringen av dokumenter og sikre bedre informasjonsflyt mellom politiet og virksomheter som er involvert i straffesaker. Dette inkluderer blant annet advokatfirmaer, forsikringsselskaper og andre relevante aktører. Tidligere ble slike dokumenter … Les mer