Når en person blir innbrakt eller pågrepet av politiet, oppstår det en rekke rettigheter og plikter som skal ivaretas for å sikre en rettferdig behandling i tråd med lovverket. Disse reglene er sentrale for å beskytte individets integritet og sørge for at politiet opptrer innenfor sine fullmakter. Dersom du blir innbrakt i henhold til politiloven, … Les mer
Fra og med 1. januar 2025 vil tilsynet med kriminalomsorgen i Norge bli organisert på en helt ny måte. De nåværende fem regionale tilsynsrådene erstattes av ett landsdekkende råd, en omstrukturering som har vært gjenstand for omfattende debatt og nøye juridisk vurdering. Dette initiativet markerer en milepæl i arbeidet med å sikre at kriminalomsorgens institusjoner … Les mer
Å bli stoppet av politiet på gata kan være en stressende opplevelse, men det er viktig å vite hvilke rettigheter og plikter man har i en slik situasjon. I Norge har alle en lovpålagt plikt til å oppgi visse personlige opplysninger til politiet dersom de blir spurt. Dette inkluderer navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bosted. … Les mer
Amfetamin og metamfetamin er to av de mest kjente stimulerende stoffene innen rusmiddelbruk, med utbredt bruk på verdensbasis. I Norge er amfetamin, også kalt «speed», det vanligste ulovlige rusmiddelet etter cannabis, mens metamfetamin er en sterkere variant som finnes i mindre omfang. Stoffene brukes av forskjellige årsaker, fra rekreasjonell bruk til misbruk, og har både … Les mer
Droneteknologi har inntatt en viktig plass i politiets operasjoner, med mål om å styrke innsatskapasiteten, forbedre situasjonsforståelsen, og øke sikkerheten for både politi og publikum. Den nyeste instruksen, RPOD-2023-8, trådte i kraft i mars 2023 og erstatter tidligere rundskriv fra 2019. Med denne instruksen etableres klare retningslinjer for hvordan droner skal benyttes i politiet, i … Les mer
Politiregisterloven § 50 første ledd regulerer lagring, sletting og sperring av opplysninger som behandles av politiet. Bestemmelsen pålegger at opplysninger ikke skal lagres lenger enn nødvendig for formålet med behandlingen. Når dette formålet er oppnådd, skal opplysningene enten slettes eller sperres, med mindre annen lovgivning, som arkivloven, gir hjemmel for videre oppbevaring. Dette understreker at … Les mer
Straffeprosessloven § 213 omhandler opphør av beslag og gir regler for når beslag skal heves. Hovedregelen er at et beslag skal oppheves når det ikke lenger er nødvendig, noe som fremgår av første ledd i bestemmelsen. Beslag skal derfor opphøre når det ikke lenger er behov for å beholde de beslaglagte gjenstandene i saken. Når … Les mer
Oppbevaring og bruk av opplysninger i straffesaker er regulert gjennom flere lovverk, særlig straffeprosessloven, politiregisterloven og politiregisterforskriften. Dette regelverket omfatter både plikter og begrensninger knyttet til hvordan ulike typer opplysninger skal håndteres etter at en straffesak er avsluttet. Politiregisterforskriften, særlig §§ 25-1 til 25-3, fastslår at dokumenter i en straffesak ikke skal slettes eller sperres, … Les mer
Når politiet etterforsker en straffesak, spiller bevis en nøkkelrolle. Men hvordan får de egentlig tak i disse bevisene? Det er ikke bare å samle inn alt som ser mistenkelig ut – politiet må følge klare lover og regler for å sikre at bevisene er gyldige og rettferdige. Straffeprosessloven er den sentrale loven som gir politiet … Les mer
Mottak av straffesaksdokumenter fra politiet via Altinn har blitt en viktig del av digitaliseringen av det norske rettssystemet. Denne løsningen er utviklet for å effektivisere overføringen av dokumenter og sikre bedre informasjonsflyt mellom politiet og virksomheter som er involvert i straffesaker. Dette inkluderer blant annet advokatfirmaer, forsikringsselskaper og andre relevante aktører. Tidligere ble slike dokumenter … Les mer
Når en person blir innbrakt til politiarrest eller pågrepet for en straffbar handling, utløses en rekke rettigheter og plikter som skal ivareta vedkommendes rettssikkerhet samtidig som etterforskningen kan pågå effektivt. Disse rettighetene og pliktene er sentrale for å balansere hensynet til både individet og samfunnet. En viktig rettighet for den pågrepne er muligheten til å … Les mer
Et besøksforbud er et juridisk tiltak som benyttes for å beskytte enkeltpersoner mot vold, trusler, trakassering eller andre former for krenkelser. Dette tiltaket innebærer at en person får forbud mot å oppholde seg i nærheten av, eller kontakte, en annen person. Hovedformålet er å forhindre fremtidige overgrep eller krenkelser. Lovgrunnlag og vilkår Besøksforbud reguleres av … Les mer
En soningsattest er et dokument som utstedes av kriminalomsorgen og inneholder opplysninger om en persons fullbyrdede straffer, inkludert opplysninger om gjennomførte fengselsstraffer, samfunnsstraffer og andre reaksjoner som for eksempel forvaring. Denne attesten kan brukes i ulike sammenhenger, for eksempel ved søknad om visum, arbeidstillatelser eller i forbindelse med ansettelsesprosesser der det er relevant å vise … Les mer
Straffeloven § 395 fastsetter straff for lønnstyveri. Bestemmelsen gjelder tilfeller hvor en arbeidsgiver med forsett om uberettiget vinning unnlater å utbetale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som en arbeidstaker har krav på etter avtale eller lov. Lovens anvendelse forutsetter at arbeidsgiveren bevisst unnlater å oppfylle sine forpliktelser, noe som innebærer et subjektivt vilkår om forsett. … Les mer
Den strafferettslige håndteringen av grov narkotikakriminalitet er av avgjørende betydning for å opprettholde lov og orden i samfunnet. Ifølge straffeloven er fengselsstraffen for grove narkotikaovertredelser inntil 10 år, men gjennomsnittlig ligger straffenivået på rundt 3 år. Ved vurderingen av grovhet i en overtredelse, blir stoffets art, mengden og karakteren av overtredelsen spesielt vektlagt. I praksis … Les mer
Innsendelsesplikt til Kripos er et sentralt tema når det gjelder beslag av narkotika. Som hovedregel skal alle narkotikabeslag sendes til Kripos for registrering og destruksjon. Dette sikrer en systematisk og kontrollert håndtering av ulovlige stoffer. Når det gjelder beslag av khat, er det noen spesifikke unntak. Politipersonell som er godkjent av politimesteren kan identifisere og … Les mer
Begrepet «oppbevarer» i juridisk kontekst innbefatter kravet om varig besittelse av et bestemt stoff. Rent tilfeldig fysisk kontakt med narkotiske substanser er derfor normalt ikke underlagt denne definisjonen. Midlertidig besittelse, knyttet til eget bruk, anses som en overtrædelse i henhold til legemiddelloven § 31 annet ledd, i forståelsen av begrepet «besittelse» i stedet for «oppbevaring.» … Les mer
I førerkortsaker er varigheten av beslaget et sentralt tema som påvirker både den mistenkte og rettssystemet som helhet. Tingretten spiller en viktig rolle i å avgjøre hvor lenge et førerkort skal beslaglegges, og denne avgjørelsen kan ha stor innvirkning på den mistenktes liv og fremtidige kjøremuligheter. Ofte samtykker tingretten i beslag av førerkortet «inntil saken … Les mer
Når en mistenkt ikke samtykker i førerkortbeslag, krever loven at en begjæring sendes til retten innen en tre ukers frist. Selv om en kjennelse ikke nødvendigvis må foreligge innen denne fristen, er det viktig at politiet sender saken til retten så snart det er klart at den mistenkte ikke samtykker. Dette sikrer en rask avgjørelse … Les mer
En siktelse er en formell mistanke om at en person har begått en straffbar handling. Det betyr at politiet mener det er grunnlag for å tro at den mistenkte kan ha vært involvert i en kriminell aktivitet. Det er viktig å understreke at en siktelse ikke er det samme som en domfellelse. Enhver person er … Les mer