Straffbart.noKUNNSKAP GIR KONTROLL Snakk med advokat →
KUNNSKAP GIR KONTROLL

Hvor mye makt kan brukes i nødverge – nødvendighet, forsvarlighet og våpenbruk

Tydelig og pålitelig informasjon om strafferett, rettigheter og veien videre.

Hvor mye makt kan brukes i nødverge – nødvendighet, forsvarlighet og våpenbruk

At en person faktisk blir angrepet, betyr ikke at enhver reaksjon er lovlig. Straffeloven § 18 stiller to selvstendige grenser for nødvergehandlingen: Den må ikke gå lenger enn nødvendig for å avverge angrepet, og den må heller ikke åpenbart gå ut over det som er forsvarlig. I mange voldssaker ligger stridsspørsmålet nettopp her.

For den som er siktet eller tiltalt, er det derfor ikke nok å vise at motparten begynte. Retten må også vurdere hva slags makt det var lovlig å bruke i den konkrete situasjonen.

Første spørsmål: Var handlingen nødvendig?

Nødvendighetskravet i § 18 bokstav b handler om omfanget av forsvarshandlingen. Hvis angrepet kunne avverges med et mindre inngripende middel, skal dette i utgangspunktet velges.

Forarbeidene bruker det enkle eksemplet at man ikke kan slå dersom det er tilstrekkelig å holde angriperen fast. På samme måte vil et farlig våpen kunne være unødvendig hvis angrepet trygt kunne avverges med langt mildere makt.

Vurderingen er objektiv i den forstand at den ikke avgjøres av hva tiltalte selv mente var nødvendig. Men retten skal ta utgangspunkt i den faktiske situasjonen slik tiltalte oppfattet den, jf. straffeloven § 25. Det er en viktig kombinasjon. Retten spør altså hva som var nødvendig gitt de faktiske forholdene som må legges til grunn for tiltaltes opplevelse av hendelsen.

Andre spørsmål: Var handlingen forsvarlig?

Selv en handling som var nødvendig, kan gå for langt. § 18 bokstav c krever at handlingen ikke «åpenbart» går ut over det som er forsvarlig.

Her skal det blant annet tas hensyn til hvor farlig angrepet var, hvilken interesse som ble angrepet og angriperens skyld. Forsvarlighetsvurderingen er bredere enn nødvendighetsvurderingen. Den spør i realiteten om det var et rimelig etisk forhold mellom angrepet og forsvarshandlingen.

Forarbeidene understreker at den angrepne skal ha et visst spillerom. Det er derfor loven krever at overskridelsen må være «åpenbar». En person som angripes plutselig, skal ikke bedømmes som om han satt i ro og kunne beregne alle alternativer.

Men spillerommet er ikke grenseløst.

Når våpen brukes mot never

Et tilbakevendende spørsmål er om kniv, skytevåpen eller andre farlige redskaper kan brukes mot et angrep med bare hender.

Det finnes ingen absolutt regel om at våpen aldri kan brukes mot en ubevæpnet angriper. Situasjonen kan være svært farlig også uten våpen, for eksempel hvis flere angriper samtidig, den angrepne ligger nede, angriperen er fysisk overlegen eller volden innebærer fare for alvorlig skade.

Samtidig har bruk av kniv eller skytevåpen et stort skadepotensial. Jo større risiko forsvarshandlingen skaper for alvorlig personskade eller død, desto sterkere må begrunnelsen være.

HR-2019-642-U illustrerer vurderingen. Tiltalte var i et fysisk basketak og stakk fornærmede flere ganger i låret med en kniv. Det var ikke tvilsomt at knivbruken ble foretatt for å avverge et ulovlig angrep. Spørsmålet var om handlingen gikk lenger enn nødvendig eller var åpenbart uforsvarlig. Høyesteretts ankeutvalg fremhevet at nødvendigheten må vurderes ut fra en objektiv norm, men med utgangspunkt i tiltaltes oppfatning av de faktiske forholdene.

At angrepet var ulovlig, løste altså ikke saken. Knivbruken måtte vurderes for seg.

Et skudd kan i ekstreme tilfeller være lovlig

Forarbeidene understreker at det i prinsippet ikke finnes noen absolutt øvre grense for hva en nødvergehandling kan bestå i. Også dødelig makt kan i helt ekstraordinære tilfeller være lovlig dersom dette er nødvendig og ikke åpenbart uforsvarlig.

Det sier samtidig lite om vanlige voldssaker. Dødelig makt forutsetter normalt en svært alvorlig trussel. Man kan ikke skyte en butikktyv for å hindre et mindre tyveri, selv om dette hypotetisk var den eneste måten å stoppe tyven på. Forsvarlighetskravet setter en selvstendig grense.

Betydningen av antall angripere og styrkeforhold

Nødvergevurderingen kan ikke reduseres til en sammenligning av redskapene. To never mot én kniv er ikke en juridisk formel.

Retten må se på hele situasjonen: antall personer, fysisk størrelse, alder, skadehistorikk, om noen ligger på bakken, mulighet for å trekke seg unna, om angriperen forsøker å kvele den andre, om det finnes våpen i nærheten, og hvor raskt hendelsen utvikler seg.

En person som forsvarer seg mot tre angripere, kan ha et annet handlingsrom enn en fysisk overlegen person som møter ett enkelt slag.

Når ett lovlig slag etterfølges av ulovlig vold

Også omfanget over tid er viktig. Det første slaget kan være nødvendig for å stoppe angrepet. Når angriperen faller eller trekker seg, kan videre slag bli unødvendige.

Domstolene bør derfor ikke bare spørre om «volden» samlet sett var nødverge. De enkelte handlingene kan måtte vurderes separat.

For en tiltalt kan dette ha stor betydning. Video kan vise at det bare gikk få sekunder, men rettslig kan angrepssituasjonen ha endret seg i løpet av disse sekundene.

Hva med panikk og frykt?

Nødvergebestemmelsen gir et visst spillerom nettopp fordi mennesker ikke reagerer perfekt under angrep. Men frykt gjør ikke automatisk overdreven vold lovlig.

Dersom grensen er overskredet, kan frykt og den reelle nødvergesituasjonen likevel få betydning etter straffeloven §§ 80 og 81. Retten kan i visse tilfeller gå under minstestraff eller velge mildere straffart, og ved særlige grunner kan overskridelse føre til straffritak.

Forsvareren bør derfor alltid argumentere trinnvis: Først om handlingen lå innenfor § 18. Hvis ikke, hvor nær grensen var den, og hvilke konsekvenser bør nødvergesituasjonen få for reaksjonen?

Bevisene må si noe om mer enn hvem som slo først

I en nødvergesak er det ofte avgjørende å dokumentere intensiteten i angrepet. Medisinske funn hos tiltalte kan vise at han faktisk ble slått. Video kan vise antall angripere og bevegelsesmønster. Meldinger eller tidligere trusler kan belyse hvordan en konkret bevegelse ble oppfattet.

Det sentrale er å rekonstruere situasjonen slik den fremsto da avgjørelsen måtte tas – ikke bare telle skadene etterpå.

Nødvergeretten er sterk, men presis. Den gir rett til effektivt forsvar mot urett, samtidig som den krever at maktbruken stopper der behovet og forsvarligheten stopper.

Kilder og rettskilder: Straffeloven §§ 18, 25, 80 og 81. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), punkt 14.3.3 og merknadene til § 18. HR-2019-642-U.

Skrevet av , advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.