Et lovbrudd kan få langt mer alvorlige følger enn gjerningspersonen hadde forsett om.

Et slag fører til hodeskade. En kroppskrenkelse fører til langvarig sykdom. En farlig handling utløser en konsekvens som personen ikke ønsket.

Straffeloven § 24 regulerer når en slik uforsettlig følge kan inngå i vurderingen av om et lovbrudd er grovt.

Bestemmelsen er en viktig grense mot rent resultatansvar.

For den tiltalte betyr den at et dramatisk utfall ikke automatisk kan brukes til å løfte forholdet inn i en grovere straffebestemmelse.

Hva krever § 24?

En uforsettlig følge kan inngå i grovhetsvurderingen dersom ett av to alternativer er oppfylt.

For det første kan lovbryteren ha opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen.

For det andre kan personen, etter å ha blitt oppmerksom på at følgen kunne inntre, ha unnlatt etter evne å avverge den.

Det kreves altså en form for bebreidelse knyttet til selve følgen.

Det er ikke nok at følgen objektivt oppsto.

Dette skiller dagens regel fra eldre bestemmelser hvor en svært lav skyldterskel kunne få betydning for straffskjerpende følger.

«Burde innse» – ikke bare «kunne innse»

Forarbeidene understreker en viktig endring fra tidligere rett.

Det er ikke tilstrekkelig at lovbryteren rent teoretisk kunne ha innsett følgen.

For at følgen skal brukes etter første alternativ i § 24, må personen ha opptrådt uaktsomt med hensyn til den.

Det innebærer i realiteten at han burde ha innsett risikoen etter den alminnelige uaktsomhetsnormen i § 23.

En helt fjern og uforutseelig følge skal ikke uten videre gjøre lovbruddet grovere.

Dette er et viktig vern mot at straffansvaret styres av tilfeldige konsekvenser.

HR-2022-549-A og grove kroppskrenkelser

Høyesterett behandlet i HR-2022-549-A vilkårene for grov kroppskrenkelse.

Straffeloven § 272 sier at det ved vurderingen blant annet skal legges særlig vekt på om krenkelsen har ført til sterk smerte, skade eller død.

Høyesterett viste uttrykkelig til § 24: Skyldkravet med hensyn til en uforsettlig skadefølge er ordinær uaktsomhet.

Dette viser hvordan § 24 fungerer som en «koblingsbestemmelse» mellom grunnlovbruddet og den alvorligere følgen.

Personen kan ha forsett om selve kroppskrenkelsen, men bare uaktsomhet om skaden.

Følgen kan likevel få betydning for om forholdet er grovt.

Forsett til grunnlovbruddet, uaktsomhet til følgen

Denne kombinasjonen er viktig å forstå.

A slår B med vilje. A ønsker ikke at B skal få en alvorlig skade. Men A burde forstå at slaget kan få den aktuelle skadefølgen.

Da kan A ha forsett om kroppskrenkelsen og uaktsomhet med hensyn til skadefølgen.

Om dette er nok til å gjøre forholdet grovt, avhenger av den konkrete grovhetsbestemmelsen og helhetsvurderingen.

§ 24 gjør ikke følgen «forsettlig».

Den bestemmer bare når en uforsettlig følge kan inngå i grovhetsvurderingen.

Dette skillet bør være tydelig i dommen.

Unnlatelse av å avverge etter at faren blir kjent

§ 24 har et alternativ som lett overses.

En person kan ha vært uten skyld med hensyn til at en farlig følge først oppstår, men deretter bli oppmerksom på risikoen.

Hvis han da unnlater etter evne å avverge følgen, kan dette gjøre at følgen likevel inngår i grovhetsvurderingen.

Eksempelvis kan A etter en voldshandling forstå at B er alvorlig skadet, men unnlate å tilkalle hjelp selv om dette enkelt kunne gjøres.

Det må vurderes konkret hva A forsto og hva han faktisk hadde evne og mulighet til å gjøre.

Forarbeidene understreker at man ikke kan bebreide en person for ferdigheter han ikke har. Manglende førstehjelpskunnskap kan for eksempel sette grenser for hva som kan kreves, selv om det fortsatt kan være mulig å ringe etter hjelp.

Årsakssammenheng må foreligge

Før en følge kan brukes til å gjøre et lovbrudd grovt, må den være en følge av lovbruddet.

I personskadesaker kan dette reise medisinske spørsmål.

Fornærmede kan ha tidligere sykdommer, sårbarhet eller senere hendelser som påvirker forløpet.

Det betyr ikke at en sårbar fornærmet er dårligere vernet.

Men retten må fastslå den nødvendige årsakssammenhengen.

Forsvareren bør derfor kontrollere medisinske premisser, tidslinje og alternative årsaker.

En diagnose som kommer etter hendelsen er ikke alene et bevis for juridisk årsak.

Betydelige skadefølger og straffutmåling

HR-2024-2347-A gjaldt ett knyttneveslag mot hodet som førte til kraniebrudd, hjerneblødning og varig redusert intellektuelt funksjonsnivå.

Høyesterett la stor vekt på de alvorlige skadefølgene ved straffutmålingen for grov kroppsskade, selv om følgene ikke var påført med vilje.

Saken illustrerer at skadefølger kan få stor praktisk betydning.

Men først må det rettslige grunnlaget for klassifiseringen være på plass.

§ 24 er derfor særlig viktig på skyldstadiet før retten går videre til straffutmåling.

Uforutseelige følger må behandles varsomt

Strafferetten skal ikke gjøre mennesker ansvarlige etter en «du gjorde noe galt, derfor svarer du for alt som skjedde»-modell.

Hvis en helt ekstraordinær følge oppstår uten at personen burde ha innsett den og uten at han senere kunne avverge den, skal § 24 ikke brukes til å gjøre lovbruddet grovt på grunn av denne følgen.

Forarbeidene åpner for at enkelte følger som personen kunne, men ikke burde, ha innsett i visse sammenhenger kan ha betydning innenfor ordinær straffutmåling.

Men dette er noe annet enn å la følgen utløse den grovere rettslige klassifikasjonen etter § 24.

Disse nivåene må holdes fra hverandre.

Hva må påtalemyndigheten bevise?

Hvis tiltalen bygger på en uforsettlig følge som grovhetsmoment, bør forsvareren be om en klar analyse:

Hvilken følge påberopes? Er den årsaksmessig knyttet til lovbruddet? Mener påtalemyndigheten at tiltalte var uaktsom med hensyn til følgen? Hva burde han konkret ha forstått? Eller bygger saken på at han senere oppdaget faren og unnlot å avverge? Hvilke tiltak hadde han faktisk evne til å gjennomføre?

Dette hindrer at skadealvoret alene erstatter skyldkravet.

§ 24 er en kort bestemmelse, men uttrykker et viktig prinsipp: En uønsket følge kan skjerpe den strafferettslige bedømmelsen når personen kan bebreides i forhold til følgen – ikke bare fordi utfallet ble alvorlig.

Rettskilder

Straffeloven §§ 23 og 24. Straffeloven §§ 272 og 274. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), punkt 10.5, punkt 16.4 og merknadene til § 24. HR-2022-549-A. HR-2024-2347-A.

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.