En vanlig forklaring i voldssaker er: «Jeg tenkte ikke på hva som kunne skje.»

Det kan være sant.

Men det betyr ikke nødvendigvis at forsett mangler.

Høyesterett har i HR-2022-1323-A klargjort at sannsynlighetsforsett etter straffeloven § 22 bokstav b kan foreligge selv om gjerningspersonen ikke aktivt reflekterer over handlingen eller følgen i det avgjørende øyeblikket.

Relevant kunnskap kan være passivt til stede i bevisstheten.

Dette omtales ofte som «sløret», «uklart» eller «halvklart» forsett.

Begrepet kan misforstås. Det betyr ikke at domstolen kan senke skyldkravet fordi den tiltalte handlet tankeløst.

Hva skjedde i HR-2022-1323-A?

Saken gjaldt et alvorlig knivstikk under en sammenkomst hvor deltakerne var sterkt beruset.

Fornærmede ble stukket i buken med en kjøkkenkniv og fikk livstruende skader, men overlevde etter medisinsk behandling.

Lagmannsrettens flertall frifant for drapsforsøk og dømte i stedet for grov kroppsskade.

Flertallet la blant annet vekt på at tiltalte ikke hadde hatt noen klar tanke om dødsfølgen i gjerningsøyeblikket.

Høyesterett opphevet dommen.

Retten mente lagmannsretten hadde anvendt forsettskravet feil fordi den ikke hadde vurdert om kunnskapen om dødsfaren likevel kunne ha vært passivt til stede hos tiltalte.

Bevissthet er ikke det samme som aktiv refleksjon

Straffeloven § 22 bokstav b bruker ordet «bevissthet».

Dette betyr at gjerningspersonen må ha kunnskap om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen.

Men kunnskap kan være til stede uten at vi aktivt formulerer den for oss selv.

En erfaren bilfører tenker ikke nødvendigvis bevisst «rødt lys betyr stans» hver gang han ser et rødt lys. Kunnskapen er likevel til stede.

Tilsvarende kan et menneske vite at et kraftig knivstikk mot vitale deler av kroppen mest sannsynlig er dødelig, selv om handlingen skjer raskt og uten en eksplisitt indre sannsynlighetsanalyse.

Det er denne typen passiv kunnskap Høyesterett peker på.

«Sløret» betyr ikke konstruert

Det er samtidig viktig å holde fast ved beviskravet.

Retten kan ikke si: «Enhver fornuftig person ville ha forstått dette, derfor hadde tiltalte forsett.»

Da glir vurderingen over i en objektiv uaktsomhetsnorm.

Det må fortsatt bevises at den konkrete tiltalte hadde kunnskapen.

Personens alder, erfaring, situasjon, sanseinntrykk, hva han visste om redskapet og hvor han traff kan ha betydning.

Høyesteretts lære om sløret forsett fjerner ikke den subjektive skyldvurderingen.

Den sier bare at faktisk kunnskap ikke behøver å være gjenstand for aktiv refleksjon akkurat i handlingsøyeblikket.

Impulsiv vold kan være forsettlig

Mange voldshendelser skjer på sekunder.

Et slag eller stikk kan være impulsivt.

Det fritar ikke i seg selv for forsett.

Hvis A med vilje slår B, foreligger normalt forsett til selve kroppskrenkelsen selv om beslutningen ble tatt på et øyeblikk.

Spørsmålet blir vanskeligere når straffebudet krever forsett om en bestemt skadefølge eller døden.

Da må retten undersøke hvilken kunnskap A hadde om virkningen av akkurat den volden som ble brukt.

Impulsiviteten kan gjøre bevisbildet mer åpent, men den skaper ikke automatisk uaktsomhet.

Forskjellen fra «burde ha visst»

Uaktsomhet etter § 23 bygger blant annet på at personen opptrådte i strid med et krav til forsvarlig opptreden og kan bebreides.

Det kan foreligge uaktsomhet fordi personen burde ha forstått en risiko han ikke faktisk var klar over.

Sannsynlighetsforsett krever mer.

Personen må faktisk være bevisst at gjerningsbeskrivelsen sikkert eller mest sannsynlig oppfylles.

Hvis retten bare er overbevist om at A ville ha forstått risikoen dersom han hadde stoppet opp og tenkt, er det ikke nok til forsett.

Dette skillet bør dommen gjøre tydelig.

Kunnskap om handlingen og kunnskap om følgen

I en knivsak kan tiltalte erkjenne at han visste at han holdt en kniv, men bestride at han oppfattet hvor på kroppen han traff eller hvor kraftig stikket var.

Dette er forskjellige faktiske spørsmål.

Sannsynlighetsforsettet om døden bygger på den tiltaltes samlede kunnskap om det som gjør handlingen dødelig.

Hvis han faktisk trodde at han bare rispet en arm, kan vurderingen bli en annen enn hvis han visste at kniven ble stukket dypt i brystet.

§ 25 om faktisk uvitenhet kan derfor gripe inn i forsettsanalysen.

Rus og sløret forsett

Sterk rus kan føre til dårlig hukommelse, impulsivitet og redusert refleksjon.

Men ved selvforskyldt rus sier § 25 tredje ledd at det ses bort fra faktisk uvitenhet som skyldes rusen, og personen bedømmes som om han var edru.

Dette kompliserer forsettsvurderingen.

Høyesterett har i nyere drapspraksis anvendt denne regelen.

Det er likevel ikke riktig å si at «alle fulle personer fingeres å ha fullt forsett».

Retten må bruke de konkrete reglene om skyld og rus. Hva som kan fingeres, og hva som faktisk må bevises, avhenger av hvilken type uvitenhet eller mental svikt det er tale om.

Domstolen må forklare bevisene

HR-2020-2117-A om eventuelt forsett gir en parallell lærdom.

Der opphevet Høyesterett lagmannsrettens dom fordi domsgrunnene ikke pekte på bevismomenter som underbygget det nødvendige bevisste valget.

Også ved sløret sannsynlighetsforsett må domstolen forklare hvorfor den mener relevant kunnskap faktisk var til stede.

Begrepet «sløret forsett» kan ikke brukes som en merkelapp som erstatter analysen.

Retten må identifisere kunnskapen og bevisene.

Hva kan tale mot sløret forsett?

Forsvaret kan blant annet peke på misoppfatninger om faktum, handlingens uventede karakter, svak sikt, svært kort hendelsesforløp, redskapets egenskaper, feiloppfatning av hvor et slag eller stikk traff og andre forhold som kan skape rimelig tvil om den faktiske kunnskapen.

Etterfølgende panikk eller overraskelse over resultatet kan ha en viss bevisverdi, men må vurderes forsiktig.

Mennesker reagerer forskjellig også på følger de visste kunne oppstå.

Ingen enkeltfaktor avgjør.

Det sentrale spørsmålet er fortsatt hva som var i tiltaltes bevissthet da handlingen ble utført.

Ikke en fjerde forsettsform

«Sløret forsett» er ikke en egen bokstav i § 22.

Det er en beskrivelse av hvordan sannsynlighetsforsett kan foreligge selv uten aktiv refleksjon.

Alle vilkårene i § 22 bokstav b må fortsatt være oppfylt.

Dette er viktig for den tiltalte fordi uttrykket ellers kan gi inntrykk av en lavere mellomkategori mellom uaktsomhet og forsett.

En slik kategori finnes ikke.

Enten er den nødvendige bevisstheten bevist, eller så er den ikke.

Rettskilder

Straffeloven §§ 22, 23 og 25. HR-2022-1323-A. HR-2021-1207-A. HR-2025-253-A. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), merknadene til § 22.

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.