Straffeloven § 23 annet ledd definerer grov uaktsomhet.
Uaktsomheten er grov dersom handlingen er «svært klanderverdig» og det er grunnlag for «sterk bebreidelse».
Ordene markerer at det kreves mer enn vanlig uaktsomhet.
For den som er tiltalt etter et straffebud som bare rammer grov uaktsomhet, kan denne terskelen være avgjørende. Det holder ikke at retten mener personen burde ha opptrådt annerledes. Avviket må være kvalifisert.
Hva er forskjellen på vanlig og grov uaktsomhet?
Vanlig uaktsomhet foreligger når personen avviker fra kravet til forsvarlig opptreden og kan bebreides ut fra sine personlige forutsetninger.
Ved grov uaktsomhet må klanderverdigheten være markant sterkere.
Forarbeidene forklarer at 2005-lovens formulering innebærer en viss justering sammenlignet med den eldre rettspraksisformelen om «kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser».
Lovteksten bruker nå «svært klanderverdig» og «sterk bebreidelse».
Dette er fortsatt en høy terskel.
Grov uaktsomhet skal ikke bli standardbetegnelsen for alle tydelige feil.
HR-2022-666-A – fjellreven i Rogaland
En sentral avgjørelse er HR-2022-666-A.
En jeger hadde fanget og skutt en hvit fjellrev i Rogaland. Han trodde den var en albinorødrev.
Fjellrev er fredet og nasjonalt truet.
Høyesterett kom til at jegeren hadde handlet grovt uaktsomt.
Det ble blant annet lagt vekt på at reven hadde uvanlig farge og størrelse for rødrev, at tiltalte visste at fjellrev var fredet og utrydningstruet, og at han hadde alternative handlingsmuligheter.
Han kunne ha undersøkt dyret nærmere før han skjøt.
At fjellrev var svært uvanlig i Rogaland fritok ham ikke i den konkrete situasjonen.
Dommen illustrerer hvordan flere momenter samlet kan løfte vanlig uaktsomhet til grov.
Handlingsalternativer er viktige
Hvis en person står overfor en usikker situasjon og enkelt kan avklare risikoen, kan unnlatelsen av å gjøre dette være mer klanderverdig.
Jegeren i fjellrevsaken kunne la være å skyte og undersøke nærmere.
I andre saker kan et enkelt sikkerhetstiltak, en kontrolltelefon, stans av maskineri eller innhenting av bekreftelse være nærliggende alternativer.
Jo lettere det er å eliminere en alvorlig risiko, desto mer belastende kan det være å velge å handle uten kontroll.
Men handlingsalternativene må være reelle.
Retten bør ikke etterpå konstruere tiltak som personen ikke med rimelighet kunne identifisere i situasjonen.
Risikoens alvor kan skjerpe aktsomheten
Når den mulige følgen er svært alvorlig, kan kravet til kontroll bli strengere.
En risiko for å drepe et menneske eller utrydde et kritisk truet dyr står annerledes enn risiko for en mindre skade.
Men alvorlig konsekvens gjør ikke i seg selv uaktsomheten grov.
Det må fortsatt foreligge et svært klanderverdig avvik.
En ekstremt alvorlig ulykke kan oppstå etter en liten menneskelig feil uten at skyldformen blir grov uaktsomhet.
Resultatet og skyldgraden må ikke blandes.
Bevisst uaktsomhet kan ofte trekke i skjerpende retning
Hvis personen faktisk ser risikoen og likevel handler fordi han håper det går bra, kan dette være mer klanderverdig enn en helt ubevisst feil.
Men det er ingen automatisk regel.
En liten bevisst risiko kan være mindre klanderverdig enn en grov ubevisst forsømmelse av en åpenbar kontrollplikt.
Helhetsvurderingen står sentralt.
Det avgjørende er hvor alvorlig avviket fra forsvarlig opptreden er og hvor sterkt personen kan bebreides.
Grensen mot eventuelt forsett
Grov uaktsomhet kan ligge svært nær dolus eventualis.
En person ser at det kan være narkotika i bilen, men håper det ikke er det. En annen ser samme mulighet og bestemmer seg for å kjøre selv om det faktisk er narkotika.
Den første kan etter omstendighetene være bevisst eller grovt uaktsom. Den andre kan ha eventuelt forsett.
Forskjellen er det bevisste valget § 22 bokstav c krever.
Man kan derfor ikke slutte fra «ekstremt klanderverdig risikotaking» til forsett uten å analysere dette mentale elementet.
På samme måte må retten ikke senke terskelen for grov uaktsomhet fordi den er usikker på om forsett er bevist.
Hver skyldform har sitt eget innhold.
Personlige forutsetninger gjelder fortsatt
§ 23 første ledd sier at personen skal kunne bebreides ut fra sine personlige forutsetninger.
Dette forsvinner ikke når grov uaktsomhet vurderes.
Men virkningen av individuelle egenskaper avhenger av sammenhengen.
En erfaren fagperson kan ha større forutsetninger for å forstå en risiko.
En svært ung eller uerfaren person kan i enkelte situasjoner ha svakere grunnlag for å oppfatte den.
Samtidig kan den som frivillig påtar seg en kvalifisert oppgave, normalt ikke påberope egen inkompetanse som full unnskyldning for å fravike helt grunnleggende sikkerhetskrav.
Hvor ligger terskelen i trafikken?
Grov uaktsomhet i trafikken vurderes konkret.
Høy fart, ruspåvirkning, mobilbruk, bevisst kjøring mot rødt eller kombinasjoner av flere klare regelbrudd kan trekke i retning av grov uaktsomhet.
Men ikke enhver trafikkfeil med alvorlig utfall er grovt uaktsom.
Det må vurderes hvor markant avviket var.
HR-2019-497-A gjaldt strafferettslig uaktsomhet ved alpinkjøring, og illustrerer den generelle metoden for å fastsette aktsomhetsnormen.
Ved den grove graden må vurderingen løftes ytterligere: Var opptredenen svært klanderverdig?
Grov uaktsomhet kan påvirke straffebudet vesentlig
Enkelte bestemmelser krever grov uaktsomhet for at det overhodet skal være straffansvar.
Andre bruker skyldgraden i graderingen eller straffutmålingen.
Derfor må tiltalen være presis.
Det er ikke tilstrekkelig å omtale handlingen som «grovt uforsvarlig» i dagligtale.
Retten må anvende § 23 annet ledd og forklare hvorfor begge formuleringene – svært klanderverdig og sterk bebreidelse – er oppfylt.
Hva bør forsvareren angripe?
Ved påstått grov uaktsomhet bør forsvareren skille mellom:
Hva var selve aktsomhetsnormen? Hvor stort var avviket? Hva visste tiltalte? Hvilke reelle alternativer hadde han? Hvor alvorlig og nærliggende var risikoen? Hvilken betydning har hans personlige forutsetninger? Er retten påvirket av at utfallet ble dramatisk?
Den siste feilkilden er viktig.
Grov uaktsomhet beskriver skyldgraden i handlingen – ikke bare alvoret i konsekvensen.
Rettskilder
Straffeloven § 23. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), punkt 16.3 og merknadene til § 23. HR-2022-666-A. HR-2019-497-A.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.