Straffeloven bruker flere steder uttrykket «de nærmeste». Det kan se ut som et alminnelig familieuttrykk, men i strafferetten har ordene et bestemt juridisk innhold. Straffeloven § 9 er en legaldefinisjon: Når en annen bestemmelse i straffelovgivningen viser til «de nærmeste», er utgangspunktet at det er kretsen i § 9 som menes.

For den som er mistenkt, siktet eller tiltalt, kan dette ha stor betydning. I enkelte straffebud utvider tilknytningen til en nærstående rekkevidden av straffansvaret. I andre bestemmelser virker familietilknytningen motsatt og gir et unntak fra straff. Derfor må man først finne ut om den aktuelle personen faktisk faller innenfor lovens definisjon.

Hvem står i oppregningen?

§ 9 regner for det første ektefelle som «nærmeste». Videre omfattes slektninger i direkte linje og søsken, samt deres ektefeller. Direkte linje betyr i hovedsak foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn og videre oppover eller nedover i slekten. Søsken står særskilt nevnt.

Også ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller, omfattes. I tillegg nevner loven stesøsken og deres ektefeller.

Fosterrelasjoner er uttrykkelig tatt med. Fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken inngår i kretsen. Forarbeidene understreker at spørsmålet om det foreligger et fosterforhold kan måtte avgjøres konkret, selv om ordinære fosterhjemsplasseringer etter barnevernslovgivningen normalt vil omfattes.

Til slutt nevner loven forlovede.

Samboere kan være likestilt med ektefeller

Loven sier at registrert partnerskap og tilfeller der to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold, likestilles med ekteskap.

Det er derfor ikke et krav om vigselsattest for å bli behandlet som ektefeller etter § 9. Men det er heller ikke nok at to personer har et kjæresteforhold eller tilfeldig bor sammen.

Forarbeidene legger vekt på forholdets varighet og stabilitet. Samlivet må ha en slik karakter at det reelt kan likestilles med ekteskap. Det kan derfor oppstå grensetilfeller når to personer har hver sin bolig, bare delvis bor sammen, nylig har flyttet sammen eller har et ustabilt av-og-på-forhold.

I en straffesak må dette vurderes ut fra faktiske forhold, ikke bare hva partene selv har kalt relasjonen.

Fraskilte ektefeller står i en særstilling

§ 9 fastsetter uttrykkelig at det som er bestemt om ektefeller, også gjelder fraskilte. Det betyr at en tidligere ektefelle fortsatt omfattes når en annen bestemmelse bruker legaldefinisjonen «de nærmeste».

Men loven har samtidig særregler for besvogrede, altså personer som er blitt knyttet sammen gjennom ekteskap. Besvogrede regnes bare som nærmeste for forhold som har skjedd før ekteskapet ble oppløst. Hvis ekteskapet er opphørt ved død, sier loven derimot at svogerskapet fortsatt anses å bestå.

Disse tidsreglene kan være avgjørende hvis straffesaken gjelder hendelser som ligger på begge sider av et samlivsbrudd eller en skilsmisse.

Hvorfor betyr definisjonen noe?

Et eksempel finnes i straffeloven § 160 om unndragning fra strafforfølgning. Bestemmelsen rammer blant annet den som hjelper en annen til å unndra seg strafforfølgning ved flukt. Men loven gjør uttrykkelig unntak for den som har unndratt noen av sine nærmeste fra strafforfølgning.

Hvis en person blir siktet for å ha skjult eller hjulpet et familiemedlem på flukt, kan derfor § 9 bli helt avgjørende.

Et annet eksempel er § 221 om uriktig forklaring. Den som gir uriktig opplysning til retten eller annen offentlig myndighet kan i utgangspunktet straffes. Men loven har blant annet et unntak når personen ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste for straff eller alvorlige velferdstap, med de begrensningene bestemmelsen selv oppstiller.

Også § 196 om avvergingsplikt bruker begrepet «nærmeste». Der kan det i bestemte situasjoner være straffritt å unnlate å avverge dersom plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette en selv eller ens nærmeste for siktelse, tiltale eller fare for liv, helse eller velferd. Bestemmelsen har samtidig viktige unntak, blant annet når et barn er fornærmet og den som unnlater å avverge har en bestemt omsorgsrolle.

Definisjonen kan også utvide vernet

«De nærmeste» brukes ikke bare i bestemmelser som kan gi unntak fra straff. Straffeloven § 155 gir eksempelvis et særskilt vern når gjengjeldelse for en tjenestehandling rettes mot en offentlig tjenesteperson eller noen av vedkommendes nærmeste. § 157 om motarbeiding av rettsvesenet rammer tilsvarende handlinger som rettes mot en aktør i rettsvesenet eller noen av hans eller hennes nærmeste.

Hvis påtalemyndigheten bygger tiltalen på at en handling var rettet mot «en nærstående», må relasjonen derfor bevises og subsumeres korrekt.

Ikke alle nære personer er «de nærmeste»

Den juridiske definisjonen er ikke identisk med hvem man følelsesmessig står nærmest.

En svært nær venn faller ikke automatisk inn under § 9. En kjæreste man ikke bor fast sammen med er heller ikke nødvendigvis samboer i lovens forstand, selv om forholdet oppleves som alvorlig. En fjern slektning kan på sin side falle utenfor selv om kontakten er tett.

Påtalemyndigheten kan ikke utvide et straffebud bare fordi en person i dagligtale naturlig omtales som familie. Straffansvar må ha tilstrekkelig klar hjemmel.

Hva bør kontrolleres i en konkret sak?

Hvis ordet «nærmeste» har betydning for siktelsen eller tiltalen, bør forsvareren avklare hvilken relasjon som påberopes, når relasjonen oppsto eller opphørte, om partene faktisk bodde fast sammen, om det forelå et fosterforhold eller en forlovelse, og hvilken tid den aktuelle handlingen fant sted.

Det må også undersøkes om det konkrete straffebudet faktisk bruker legaldefinisjonen i § 9, eller om bestemmelsen har sin egen avgrensning av personkretsen.

Straffeloven § 9 er derfor ikke bare en familieliste. Den er en presis avgrensning av hvem lovgiver har valgt å gi en bestemt strafferettslig status. For den som er anklaget, kan en feil vurdering av denne statusen bety at straffebudet anvendes for vidt.

Rettskilder

Straffeloven §§ 9, 155, 157, 160, 196 og 221. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), punkt 12.2.1 og merknadene til § 9. Lovdata, ajourført straffelov, kapittel 2.

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.