En straffbar handling kan få langt alvorligere konsekvenser enn gjerningspersonen ønsket.

Et slag kan føre til et fall med alvorlig hodeskade. En risikofylt handling kan føre til en langvarig sykdom. Under et ran kan en person bli påført betydelig skade uten at dette var en del av planen.

Når skadefølgen er «betydelig» etter straffeloven § 11, kan den få stor betydning for lovanvendelsen og strafferammen. Men det betyr ikke at enhver alvorlig følge automatisk kan legges den tiltalte til last på strengeste måte.

Straffeloven § 24 setter en viktig grense.

Hva sier § 24?

Bestemmelsen gjelder uforsettlige følger som inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt.

En slik følge kan tas med i grovhetsvurderingen dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt i forhold til følgen, eller dersom vedkommende etter å ha blitt oppmerksom på at følgen kunne inntre, unnlot etter evne å avverge den.

Det kreves altså bebreidelse knyttet til følgen.

At utfallet i ettertid ble katastrofalt er ikke i seg selv nok.

Hvorfor finnes denne regelen?

Tidligere straffelov opererte på enkelte områder med et svakere skyldkrav for alvorlige uforsettlige følger. Ved 2005-loven ønsket lovgiver bedre sammenheng mellom det generelle skyldprinsippet og virkningen av uforutsette skadefølger.

Forarbeidene fremhever at det kan være urimelig å la en følge utløse en strengere strafferamme dersom personen knapt kan bebreides for at den oppsto.

§ 24 krever derfor som hovedregel uaktsomhet i forhold til følgen.

Dette er viktig fra den tiltaltes perspektiv. Strafferetten skal ikke bli et rent resultatansvar.

Først må skaden faktisk være «betydelig»

Før § 24 blir aktuell må skadefølgen klassifiseres riktig.

§ 11 definerer betydelig skade som blant annet tap eller vesentlig svekkelse av sans, viktig organ eller viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom eller alvorlig psykisk skade.

Det er ikke nok at skaden var smertefull, krevde behandling eller fremstår alvorlig i dagligtale.

Hvis påtalemyndigheten bygger grovheten på «betydelig skade», må vilkårene i § 11 være oppfylt.

Deretter kommer skyldspørsmålet.

Hva betyr uaktsomhet i forhold til følgen?

Straffeloven § 23 definerer uaktsomhet. Personen må ha handlet i strid med kravet til forsvarlig opptreden på området og ut fra sine personlige forutsetninger kunne bebreides.

Overført til skadefølgen blir spørsmålet om det var uaktsomt av den tiltalte ikke å ta høyde for risikoen for akkurat en slik alvorlig følge.

Det er ikke nødvendigvis et krav om at den tiltalte faktisk tenkte på muligheten. Men risikoen må være av en slik karakter at personen burde ha forholdt seg til den.

Vurderingen kan avhenge av handlingens art, kraftbruk, redskap, situasjon, fornærmedes sårbarhet og andre konkrete forhold.

Et uvanlig og ekstremt hendelsesforløp kan stå annerledes enn en skade som er en nærliggende risiko ved handlingen.

Ett slag – svært alvorlig følge

Høyesterett behandlet i HR-2024-2347-A straffutmålingen etter ett knyttneveslag mot hodet som førte til kraniebrudd, hjerneblødning og varig redusert intellektuelt funksjonsnivå.

Dommen viser hvor stor betydning faktiske skadefølger kan ha for straffen selv når den fysiske voldshandlingen i utgangspunktet består av ett slag.

Men den illustrerer samtidig hvorfor skyld og følge må holdes analytisk fra hverandre.

Hva ønsket personen å gjøre? Hva hadde han forsett om? Hvilke følger var forsettlige, hvilke var uforsettlige, og hvilke kunne han bebreides for?

Dette må avgjøres etter de konkrete reglene som gjelder for det aktuelle straffebudet.

Grov kroppsskade og betydelig skade

Ved grov kroppsskade etter § 274 skal det blant annet legges vekt på om handlingen har hatt til følge betydelig skade på kropp eller helse.

En objektivt betydelig skade er derfor et tungt moment.

Men når følgen ikke var forsettlig, kommer § 24 inn. Påtalemyndigheten kan ikke uten videre bruke en helt uforutseelig følge som grunnlag for grovere klassifikasjon uten at skyldkravet til følgen er oppfylt.

Dette er et område hvor tiltalen bør analyseres svært presist.

Handling, følge og årsak

Tre spørsmål må skilles:

Hva gjorde tiltalte? Hva ble resultatet? Er resultatet både årsaksmessig og skyldmessig knyttet til tiltaltes handling på den måten loven krever?

Et alvorlig resultat kan ha flere årsaker. Fornærmedes helsetilstand kan påvirke skadeforløpet. Senere behandling eller nye hendelser kan komplisere bildet.

Det betyr ikke at en sårbar fornærmet faller utenfor strafferettslig vern. Men årsakskjeden og skyldkravet må bevises, ikke bare antas.

Plikt til å avverge følgen

§ 24 har også et alternativ som lett overses.

Selv om personen ikke i utgangspunktet var uaktsom med hensyn til følgen, kan den få betydning dersom han senere blir oppmerksom på faren og unnlater etter evne å avverge den.

Et praktisk spørsmål kan derfor være hva tiltalte gjorde etter at situasjonen utviklet seg.

Ble ambulanse tilkalt? Ble førstehjelp forsøkt? Forlot personen en alvorlig skadet fornærmet uten bistand? Forsto personen hvor alvorlig situasjonen var?

Disse opplysningene kan få rettslig betydning utover den opprinnelige handlingen.

Resultatansvar er ikke nok

I offentlig debatt kan det virke intuitivt at jo verre resultatet er, desto strengere må gjerningspersonen dømmes.

Strafferetten er mer nyansert.

Skadefølgen er viktig, men straffansvar bygger også på skyld. § 24 er et uttrykk for dette prinsippet.

For den som er tiltalt, bør forsvareren derfor ikke bare diskutere om skadefølgen faktisk er betydelig etter § 11. Det må også undersøkes om tiltalte hadde det skyldforholdet til følgen som loven krever for at den skal kunne skjerpe klassifikasjonen.

Det er forskjellen mellom ansvar for det som skjedde, og strafferettslig ansvar for alt som tilfeldigvis skjedde etterpå.

Forsett om vold er ikke automatisk forsett om skadefølgen

Det er også viktig å skille mellom forsettet til selve voldshandlingen og forsettet til resultatet. En person kan ha slått med fullt forsett uten dermed å ha hatt forsett om den konkrete betydelige skaden som senere oppsto.

Hvilken betydning dette får, avhenger av hvilket straffebud saken gjelder. Men analysen må gjøres uttrykkelig. Dersom påtalemyndigheten vil bruke den alvorlige følgen som et skjerpende element, må den rettslige forbindelsen mellom handling, årsak, forsett eller uaktsomhet og skadefølge være på plass.

Rettskilder

Straffeloven §§ 11, 23, 24 og 274. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), omtalen av uforsettlige følger. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), blant annet om skyldkravet ved alvorlige skadefølger. HR-2024-2347-A.

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.