Hvor er en straffbar handling begått? Spørsmålet kan virke enkelt når gjerningspersonen og fornærmede befinner seg på samme sted. Det blir langt vanskeligere når handlingen utføres i ett land og virkningen oppstår i et annet.

Straffeloven § 7 gir en regel for slike situasjoner. Når straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning, anses handlingen foretatt også der virkningen inntrådte eller var tilsiktet fremkalt.

For en siktet kan § 7 være avgjørende fordi regelen kan føre til at en handling som fysisk ble utført i utlandet, rettslig anses foretatt i Norge.

Utførelsessted og virkningssted

Tenk på et enkelt eksempel: En person i utlandet sender noe farlig til en adressat i Norge. Selve utsendelsen skjer utenfor norsk territorium, men den skade eller fare straffebudet retter seg mot, oppstår i Norge.

§ 7 gjør det mulig å knytte handlingen også til virkningsstedet.

Dette innebærer at saken kan falle inn under § 4 om handlinger foretatt i Norge. Da er det ikke nødvendigvis § 5 om handlinger i utlandet som er hjemmelen for norsk jurisdiksjon.

Det skillet kan få stor betydning, blant annet fordi § 5 inneholder særskilte vilkår om personkrets, dobbelt straffbarhet, maksimumsstraff og allmenne hensyn.

Ikke enhver konsekvens er en «virkning» etter § 7

Det er et viktig forbehold.

Ordlyden krever at straffbarheten «avhenger eller påvirkes» av virkningen. Det betyr at ikke enhver faktisk følge av handlingen kan brukes til å flytte gjerningsstedet.

Virkningen må ha betydning for om handlingen er straffbar eller for den rettslige karakteristikken av den.

Dersom et straffebud er fullbyrdet allerede ved selve handlingen, uten noe krav om skade, tap, fare eller annen virkning, er det ikke sikkert at § 7 får anvendelse selv om handlingen senere får konsekvenser i Norge.

Forarbeidene fremhever fare- og skadedelikter

Forarbeidene peker særlig på straffebud hvor straffbarheten eller subsumsjonen avhenger av at skade, tap eller fare har inntrådt.

Her er § 7 lett å forstå. En handling utført i utlandet kan føre til økonomisk tap, fysisk skade eller fare i Norge. Når denne virkningen er en del av straffebudets oppbygning, kan Norge være virkningssted.

Det er den rettslig relevante virkningen som teller.

Også tilsiktet virkning er nok

Loven omfatter ikke bare virkninger som faktisk har inntrådt. Handlingen anses foretatt også der virkningen var «tilsiktet fremkalt».

Dette er særlig viktig ved forsøk.

En person kan fra utlandet forsøke å påføre noen i Norge et tap eller en skade uten å lykkes. Hvis den tilsiktede virkningen i Norge er relevant for straffbarheten, kan § 7 gi norsk stedstilknytning.

Forsvarsspørsmålet blir da hva som faktisk lå innenfor forsettet. Var Norge et tilsiktet virkningssted, eller oppstod den norske forbindelsen tilfeldig?

Betydningen for digitale handlinger

§ 7 er teknologinøytral og har stor praktisk betydning ved datakriminalitet og nettbaserte lovbrudd.

Forarbeidene til datakriminalitetsreglene bruker et illustrerende eksempel: Dersom en person i England fremstiller tilgangsdata for å begå datatyveri i Norge, gir ikke § 7 nødvendigvis norsk jurisdiksjon for selve befatningen med tilgangsdata dersom dette straffebudet ikke avhenger av noen virkning.

Hvis personen derimot har kommet så langt at grensen for forsøk på datatyveri fra et norsk datasystem er overskredet, kan den tilsiktede virkningen i Norge gi jurisdiksjon.

Eksemplet viser hvor detaljert analysen må være. Man kan ikke bare si at «internett er globalt».

Bedrageri og økonomisk tap

Ved bedrageri kan den økonomiske disposisjonen og tapet være sentrale virkninger.

Hvis en person fra utlandet retter en bedragersk henvendelse mot en person eller virksomhet i Norge og tar sikte på å fremkalle en tapsbringende disposisjon her, kan § 7 bli aktuell.

Men forsvareren bør undersøke hvor disposisjonen faktisk ble foretatt, hvor tapet rettslig oppstod og hva som var tilsiktet.

At penger til slutt passerer en norsk bank, er ikke nødvendigvis alene nok dersom denne forbindelsen er perifer i forhold til straffebudets relevante virkning.

Trusler, ytringer og andre handlingsdelikter

For lovbrudd som først og fremst rammer selve ytringen eller handlingen, kan virkningslæren være mindre rett frem.

Spørsmålet er alltid om straffbarheten avhenger eller påvirkes av en virkning. Det kan ikke uten videre bygges norsk jurisdiksjon på at noen i Norge får kjennskap til en handling som allerede var fullbyrdet i utlandet.

Forsvareren bør derfor starte i det konkrete straffebudet, ikke i den geografiske magefølelsen.

§ 7 kan endre hvilke øvrige regler som gjelder

Hvis § 7 gjør at handlingen anses foretatt i Norge, kan § 4 bli jurisdiksjonsgrunnlaget.

Da kan regler som ellers ville vært aktuelle etter § 5 – for eksempel kravet om dobbelt straffbarhet – falle bort.

For den tiltalte kan dette gjøre § 7 til et avgjørende stridspunkt. Påtalemyndigheten kan ha interesse i å karakterisere en norsk følge som en relevant virkning. Forsvaret kan ha grunn til å anføre at følgen er for indirekte eller ikke påvirker straffbarheten.

Lag en «virkningsanalyse»

En praktisk metode er: 1. Identifiser straffebudets objektive vilkår. 2. Finn ut hvilken skade, fare, disposisjon eller annen virkning som er rettslig relevant. 3. Fastslå hvor virkningen faktisk inntrådte. 4. Hvis den ikke inntrådte: avklar hvor den var tilsiktet fremkalt. 5. Skill dette fra tilfeldige og indirekte konsekvenser.

§ 7 er bare én setning lang, men kan avgjøre om en hel straffesak hører under norsk territorialjurisdiksjon. For den anklagede er det derfor ofte nødvendig å diskutere ikke bare hva som skjedde, men nøyaktig hvilken rettslig virkning handlingen hadde og hvor den skulle oppstå.

Virkningen må være relevant for straffbarheten

§ 7 er ikke en regel om at enhver fjern konsekvens i Norge gjør handlingen norsk. Ordlyden knytter regelen til tilfeller hvor straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller tilsiktet virkning. Det må derfor undersøkes hvilken virkning det aktuelle straffebudet bygger på, og om nettopp denne virkningen inntraff eller var tilsiktet fremkalt i Norge. For forsvareren kan dette være avgjørende i digitale og økonomiske saker hvor påtalemyndigheten peker på en generell norsk skadefølge uten å knytte den presist til gjerningsbeskrivelsen.

Kilder: – Straffeloven § 7: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/%C2%A77 – Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), merknadene til § 7: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-90-2003-2004-/id179300/ – Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), omtalen av § 7 ved datakriminalitet: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-22-2008-2009-/id540219/

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.