En melding kan skrives hjemme i sofaen og likevel være en offentlig handling i straffelovens forstand.

Straffeloven § 10 er medienøytral. Når handlingen består i å fremsette en ytring, er den offentlig dersom ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

For den som er siktet for et straffebud som krever offentlig ytring eller offentlig meddelelse, kan rekkevidden av dette kriteriet være helt avgjørende.

Det er potensialet som teller

Det sentrale er ikke hvor mange som faktisk leste, så eller hørte ytringen.

Spørsmålet er om publiseringsmåten var egnet til å nå et større antall personer.

Forarbeidene legger til grunn at «et større antall» betyr mer enn omtrent 20–30 personer. Høyesterett har brukt denne forståelsen i praksis.

Dette innebærer at en post kan være offentlig selv om algoritmen gjorde at bare fem personer faktisk så den.

Omvendt er en direktemelding til to personer normalt ikke offentlig bare fordi innholdet i teorien kunne videresendes.

Facebook-dommen fra 2018

I HR-2018-871-A hadde en person brukt et bilde av seg selv med politilue som profilbilde på Facebook. Han hadde rundt 700 Facebook-venner, og profilen var åpen.

Høyesterett slo fast at et bilde er en ytring i § 10s forstand. Retten viste til at en ytring publisert på internett er offentlig når mer enn omtrent 20–30 personer kan ha tilgang.

Kravet til offentlighet var derfor klart oppfylt.

Dommen er nyttig langt utover saken om politiluen. Den viser at § 10 ikke bare gjelder tekst. Bilder, symboler og andre kommunikative uttrykk kan være ytringer.

Lukkede grupper kan også være offentlige

At en gruppe krever innlogging eller medlemskap betyr ikke automatisk at ytringene er private.

Forarbeidene til reglene om offentlig ytring på internett understreker at også en passordbeskyttet eller på annen måte avgrenset nettside kan omfattes dersom mer enn omtrent 20–30 personer har eller kan få tilgang.

Det avgjørende er kretsens størrelse og tilgjengeligheten, ikke etiketten «lukket gruppe».

En lukket Facebook-gruppe med 5 000 medlemmer vil derfor normalt ikke bli privat i strafferettslig forstand bare fordi administrator må godkjenne nye medlemmer.

En familiechat med åtte deltakere står klart annerledes.

Hva med Snapchat, Discord, WhatsApp og andre tjenester?

Loven er bevisst medienøytral.

Det betyr at vurderingen ikke avhenger av tjenestens navn, men av hvordan den konkrete ytringen ble distribuert.

En Snapchat-story tilgjengelig for flere hundre personer kan ha offentlig karakter. En privat snap til én mottaker har normalt ikke det samme spredningspotensialet.

En Discord-server kan ha alt fra fem venner til titusenvis av medlemmer. Det samme gjelder WhatsApp- og Telegram-grupper.

Forsvarsvurderingen må derfor ta utgangspunkt i den faktiske tilgangen på tidspunktet ytringen ble fremsatt.

Det kan være avgjørende å dokumentere medlemsantall, personverninnstillinger, mottakerliste og hvem som faktisk hadde tilgang.

Viderespredning er et eget spørsmål

At mottakeren senere videresender en privat melding gjør ikke nødvendigvis den opprinnelige avsenderens handling offentlig med tilbakevirkende kraft.

Men situasjonen kan bli mer komplisert dersom avsenderen har forsett om eller regner med en videre spredning, eller aktivt bidrar til at ytringen distribueres videre.

Forarbeidene til bestemmelsen om krenkelse av privatlivets fred peker på at medvirknings- og forsøksreglene kan bli aktuelle hvis avsenderen regner det som sannsynlig at materiale blir spredt til en større krets.

Dette må likevel vurderes etter de konkrete vilkårene for det aktuelle straffebudet.

Skjermbilder er viktige bevis – men ikke alltid nok

I digitale straffesaker presenteres ofte et skjermbilde av selve ytringen. Det dokumenterer innholdet, men ikke nødvendigvis offentligheten.

For å avgjøre om § 10 er oppfylt kan det være nødvendig med mer informasjon:

Var kontoen åpen eller privat? Hvor mange følgere eller venner hadde kontoen? Hvor mange var medlemmer i gruppen? Var innholdet synlig for alle medlemmer? Kunne nye medlemmer enkelt få tilgang? Var innlegget publisert på profil, story, kanal eller direktemelding?

Uten slike opplysninger kan påtalemyndigheten mangle bevis for et element i gjerningsbeskrivelsen.

Forsettet må også vurderes

Hvis et straffebud krever forsett, må den siktedes skyld dekke de faktiske omstendighetene som gjør publiseringen offentlig.

Det betyr ikke nødvendigvis at personen må kjenne den juridiske 20–30-grensen. Men det kan være relevant hva han eller hun visste om kontoinnstillingene og mottakerkretsen.

En person som med rimelig grunn tror at en melding sendes til tre mottakere står annerledes enn en som bevisst publiserer i en kanal med hundrevis av medlemmer.

Dette kan bli et spørsmål om faktisk uvitenhet etter straffeloven § 25.

«Offentlig» betyr ikke at ytringen dermed er straffbar

§ 10 avgjør bare offentlighetskriteriet.

Det må i tillegg foreligge et straffebud som rammer innholdet eller handlingen, og alle øvrige vilkår må være oppfylt. Ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 kan dessuten få betydning ved tolkningen av straffebud som griper inn i ytringer.

Det er derfor feil å si at «du skrev det på Facebook, så det er straffbart».

Den korrekte analysen er først om ytringen er offentlig, deretter om den faktisk omfattes av det konkrete straffebudet, om skyldkravet er oppfylt og om anvendelsen er forenlig med ytringsfriheten.

For den som er anklaget for en offentlig ytring, bør forsvareren derfor sikre både selve innholdet og den tekniske konteksten rundt publiseringen. I digitale saker kan kontoinnstillingene være like viktige som ordene på skjermen.

Sletting etter publisering endrer ikke nødvendigvis vurderingen

At et innlegg raskt blir slettet, betyr heller ikke automatisk at publiseringen aldri var offentlig. Hvis innlegget mens det lå ute var tilgjengelig for en mottakerkrets over terskelen, kan offentlighetsvilkåret allerede ha vært oppfylt. Hvor lenge innlegget var tilgjengelig kan likevel ha betydning for bevisbildet, spredningen og eventuelt straffutmålingen.

I slike saker bør forsvareren forsøke å sikre tekniske opplysninger om publiseringstidspunkt, slettetidspunkt og tilgangsinnstillinger. En senere rekonstruksjon av kontoen kan være misvisende hvis innstillingene var annerledes da ytringen ble publisert.

Rettskilder

Straffeloven § 10. Straffeloven § 25. HR-2018-871-A. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), punkt 12.2.2. Prop. 53 L (2012–2013), punkt 3.6. Prop. 159 L (2020–2021), omtalen av offentlig meddelelse på digitale plattformer. Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10.

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.