Norsk straffelov kan i enkelte tilfeller brukes mot en utlending for handlinger som er begått i utlandet, selv om personen verken var norsk statsborger eller bosatt i Norge da handlingen skjedde. Straffeloven § 5 tredje ledd er en viktig del av dette regelverket.

For den som er siktet, er det avgjørende å være klar over at bestemmelsen ikke gir Norge en generell rett til å straffe enhver utenlandsk handling bare fordi personen senere befinner seg her. Flere vilkår må være oppfylt samtidig.

Personen må oppholde seg i Norge

Tredje ledd gjelder «andre personer» enn dem som omfattes av første og annet ledd når personen oppholder seg i Norge.

Dette skiller seg fra første ledds krav om «bosted». Opphold er et mindre omfattende tilknytningsvilkår. En person kan oppholde seg i Norge uten å ha fast bosted her.

Samtidig må det være et faktisk opphold. Dersom personen befinner seg i et annet land, kan ikke påtalemyndigheten uten videre bygge på akkurat dette leddet.

I en konkret sak bør derfor tidspunktet for oppholdet avklares og knyttes til strafforfølgningen.

Krav om en viss alvorlighet

Det er ikke nok at personen oppholder seg i Norge. Handlingen må også ha en lengstestraff på fengsel i mer enn ett år.

Dette er en terskel knyttet til strafferammen, ikke den straffen påtalemyndigheten forventer å kreve i den konkrete saken. Det må derfor identifiseres hvilket straffebud handlingen hevdes å rammes av, og hvilken maksimumsstraff dette straffebudet har.

Dersom terskelen ikke er nådd, faller saken utenfor tredje ledd selv om handlingen ellers er straffbar.

Bare bestemte handlingskategorier omfattes

Tredje ledd viser ikke til alle alternativene i § 5 første ledd. Det gjelder bare de uttrykkelig nevnte numrene.

Blant disse er dobbelt straffbarhet, krigsforbrytelser, handlinger rettet mot den norske stat, handlinger utenfor noen stats høyhetsrett, omsorgsunndragelse, terrorhandlinger og visse oppfordringer eller hatefulle ytringer. Korrupsjon er også omfattet gjennom henvisningen til nr. 12.

Dette betyr at påtalemyndigheten må kunne peke på et konkret alternativ. Det er ikke nok å si at handlingen er alvorlig og at personen nå er i Norge.

Dobbelt straffbarhet er ofte hovedsporet

For mange ordinære lovbrudd vil tredje ledd fungere gjennom henvisningen til første ledd nr. 1. Da må handlingen være straffbar også etter loven i landet der den ble foretatt.

I slike saker blir fremmed rett sentral. Dersom den konkrete handlingen ikke var straffbar i gjerningslandet, kan jurisdiksjonsgrunnlaget svikte.

Forsvareren bør derfor kontrollere om påtalemyndigheten faktisk har dokumentert utenlandsk rett, og om dokumentasjonen gjelder riktig tidsperiode og den konkrete handlingstypen.

HR-2020-1340-A: terrorhandlinger i Syria

Høyesteretts dom HR-2020-1340-A viser hvor langt bestemmelsen kan rekke. Saken gjaldt en statsløs palestiner som hadde deltatt i terrororganisasjonen Jabhat Al Nusra i Syria. Han kom senere til Norge som asylsøker.

Høyesterett la til grunn at § 5 tredje ledd ga norsk jurisdiksjon for de aktuelle terrorforholdene. Et hovedspørsmål var om folkeretten likevel begrenset Norges adgang til å straffe en utlending for handlinger begått i utlandet.

Høyesterett kom til at straffelovens system bygger på at universaljurisdiksjon i utgangspunktet kan utøves når norsk lov åpner for det, så langt det ikke påvises konkrete folkerettslige begrensninger.

Avgjørelsen er viktig, men den betyr ikke at enhver utlending som kommer til Norge kan straffes her for ethvert forhold i utlandet. Dommen må leses sammen med de konkrete vilkårene i § 5.

Krigsforbrytelser har et særskilt tilleggsvilkår

For handlinger som omfattes av første ledd nr. 2, gjelder tredje ledd bare dersom handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskeheten eller krigsforbrytelse.

Det er dermed ikke tilstrekkelig at norsk lov bruker en bestemt betegnelse. Klassifiseringen må også holde etter folkeretten.

Dette kan åpne for omfattende rettslige spørsmål om internasjonal humanitærrett og sedvanerett.

Straffen kan ikke uten videre følge norsk maksimum

Også når tredje ledd gir norsk jurisdiksjon, gjelder § 5 sjette ledd: straffen kan ikke overstige høyeste lovbestemte straff for en tilsvarende handling i landet der handlingen ble foretatt.

Dersom jurisdiksjonen bygger på et alternativ som ikke forutsetter dobbelt straffbarhet, kan spørsmålet om «tilsvarende handling» bli krevende dersom gjerningslandet har et annerledes strafferettslig system. Dette må vurderes konkret.

Påtale er ikke automatisk

Til slutt må påtalevilkåret i § 5 siste ledd være oppfylt. Påtale reises bare når allmenne hensyn tilsier det.

For en utenlandsk person med svak tilknytning til Norge bør denne vurderingen ha reelt innhold. Det kan være relevant om gjerningslandet ønsker å strafforfølge, hvor bevisene befinner seg, hvor alvorlig saken er, hvor lang tid som er gått og hvorfor Norge er et naturlig forum.

Hva bør forsvareren kreve av påtalemyndigheten?

I en sak etter § 5 tredje ledd bør påtalemyndigheten kunne svare presist på minst fem spørsmål:

For det første: Hvorfor omfattes personen av tredje ledd?

For det andre: Hvilket nummer i første ledd bygger jurisdiksjonen på?

For det tredje: Er strafferammekravet på mer enn ett års fengsel oppfylt?

For det fjerde: Finnes det relevante folkerettslige begrensninger?

For det femte: Hvorfor tilsier allmenne hensyn at saken skal forfølges i Norge?

Dersom ett av vilkårene mangler, er det ikke nok at saken ellers fremstår alvorlig. Strafferettens jurisdiksjonsregler er en del av lovkravet og skal beskytte mot at norsk straffemakt brukes uten tilstrekkelig hjemmel.

«Oppholder seg i Norge» er ikke det samme som bosted

Tredje ledd har en annen tilknytningsregel enn første ledd. Det er derfor viktig å holde begrepene fra hverandre. En person kan oppholde seg i Norge uten å ha bosted her i den forstand første ledd bruker uttrykket. Samtidig er ikke tilstedeværelse alene nok: handlingen må også omfattes av de alternativene tredje ledd viser til og ha den nødvendige strafferammen. Forsvareren bør derfor kreve at påtalemyndigheten identifiserer både den personlige tilknytningen og det materielle jurisdiksjonsalternativet. En generell henvisning til at tiltalte «befinner seg i Norge» erstatter ikke prøvingen av resten av bestemmelsen.

Kilder: – Straffeloven § 5 tredje og fjerde ledd: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/%C2%A75 – Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), punkt 13.5.5: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-90-2003-2004-/id179300/ – Prop. 66 L (2019–2020), endringer i § 5 tredje ledd: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-66-l-20192020/id2696290/ – HR-2020-1340-A: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2020/hoyesterett-straff/hr-2020-1340-a/

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.