Seksuallovbrudd skiller seg på flere måter fra mange andre handlinger som er begått i utlandet. Straffeloven § 5 første ledd nr. 9 gir norsk straffelov særskilt rekkevidde for en rekke bestemmelser i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.
For en som er mistenkt eller tiltalt for en seksualhandling i utlandet, kan det derfor være feil å legge til grunn at saken faller utenfor norsk straffansvar bare fordi handlingen ikke er straffbar på samme måte i gjerningslandet. Men det er like feil å anta at Norge alltid har jurisdiksjon. Personkrets, konkret straffebud, tid, sted og øvrige vilkår må undersøkes.
Hvilke seksuallovbrudd er særskilt nevnt?
§ 5 første ledd nr. 9 viser til straffeloven §§ 291–296, §§ 299–306 og §§ 309–316, i tillegg til enkelte andre bestemmelser.
Henvisningene omfatter sentrale seksualforbrytelser, blant annet voldtekt og flere lovbrudd mot barn. Lovgiver har dermed valgt en bredere norsk jurisdiksjon for disse handlingene enn det som følger av den generelle regelen om dobbelt straffbarhet.
Det konkrete straffebudet er likevel avgjørende. Det er ikke tilstrekkelig at påtalemyndigheten omtaler forholdet generelt som «seksuelt». Tiltalens rettslige subsumsjon må falle innenfor lovens henvisning.
Norsk statsborger eller bosted i Norge
Første ledd gjelder handlinger foretatt av norsk statsborger, person med bosted i Norge eller på vegne av norskregistrert foretak.
For en norsk statsborger som anklages for et seksuallovbrudd under reise eller opphold i utlandet, kan nr. 9 dermed gi norsk jurisdiksjon selv om spørsmålet om dobbelt straffbarhet ikke er det sentrale grunnlaget.
Det samme kan gjelde en utenlandsk statsborger som hadde bosted i Norge.
Men personens tilknytning må vurderes presist. Et tilfeldig eller kortvarig opphold i Norge er ikke det samme som bosted.
Senere norsk tilknytning
§ 5 annet ledd gjør første ledd tilsvarende gjeldende for enkelte personer som først etter handlingstidspunktet blir norske statsborgere eller får bosted i Norge.
Det kan bety at en seksualhandling i utlandet senere kan omfattes av norsk jurisdiksjon selv om den anklagede ikke hadde norsk tilknytning på handlingstidspunktet.
Dette gjør tidslinjen viktig. Når skjedde handlingen? Når oppstod norsk bosted eller statsborgerskap? Hvilken lov gjaldt da?
Ikke alle utlendinger omfattes av nr. 9 gjennom tredje ledd
Et viktig forsvarspoeng er at § 5 tredje ledd ikke generelt viser til nr. 9. Tredje ledd gjelder bestemte alternativer i første ledd, men nr. 9 er ikke blant dem.
Det betyr at en utlending som verken omfattes av første eller annet ledd, ikke kan trekkes inn under norsk jurisdiksjon bare ved å vise til at handlingen er et seksuallovbrudd i nr. 9.
Andre jurisdiksjonsgrunnlag kan likevel være aktuelle. Femte ledd kan for eksempel få betydning dersom en alvorlig handling i utlandet er rettet mot en norsk statsborger eller en person bosatt i Norge og strafferammekravet er oppfylt.
Alder og rettstilstand i gjerningslandet
I saker om seksuelle handlinger med unge personer kan aldersgrenser variere mellom land. Det kan også være forskjeller i hvordan samtykke, utnyttelse, aldersforskjell og tillitsforhold reguleres.
Når jurisdiksjonen følger av nr. 9, er ikke det samme kravet om dobbelt straffbarhet nødvendigvis avgjørende. Likevel kan den utenlandske rettstilstanden være relevant for den samlede vurderingen, blant annet ved spørsmål om straffens maksimum etter § 5 sjette ledd.
Den kan også ha betydning for den anklagedes forklaring om hva han eller hun oppfattet som lovlig, selv om rettsuvitenhet etter norsk rett har strenge vilkår.
Digitale seksuallovbrudd
Mange seksualsaker har en digital side: bilder, video, direktesending, chat eller bestillinger på nett. Da kan spørsmålet om hvor handlingen er foretatt bli mer komplisert.
Straffeloven § 7 kan medføre at en handling anses foretatt også der en strafferettslig relevant virkning inntrer eller var tilsiktet. Det kan derfor hende at saken allerede faller innenfor § 4 om handlinger i Norge, slik at § 5 ikke er nødvendig.
Forsvareren bør derfor ikke akseptere en geografisk beskrivelse som bare bygger på hvor telefonen eller datamaskinen befant seg.
Kravet til presis tiltale
I en internasjonal seksualsak er presisjon særlig viktig. Tiltalen bør angi når og hvor de aktuelle handlingene skal ha skjedd og hvilket straffebud som påberopes.
Dersom tiltalen dekker mange hendelser i flere land, kan forskjellige jurisdiksjonsregler gjelde for forskjellige deler. Det kan være nødvendig å dele opp hendelsesforløpet.
Dette er ikke bare prosessuell ryddighet. Det kan avgjøre hvilke handlinger norsk domstol har adgang til å dømme for.
Strafferammen i gjerningslandet
§ 5 sjette ledd fastsetter at straffen ved strafforfølgning etter paragrafen ikke kan overstige høyeste lovbestemte straff for tilsvarende handling i landet der den ble foretatt.
Høyesterett har i HR-2020-1340-A forklart at regelen henger sammen med at strafforfølgning av handlinger i et annet land har et preg av suverenitetsutøvelse overfor det landet.
For en tiltalt i en seksualsak kan det derfor være nødvendig å innhente kvalifisert dokumentasjon om utenlandsk lovgivning også når norsk jurisdiksjon ikke bygger på dobbelt straffbarhet.
Påtale krever allmenne hensyn
Siste ledd i § 5 gjelder også seksualsaker. Påtale etter paragrafen skal bare reises når allmenne hensyn tilsier det.
Alvorlige seksuallovbrudd vil ofte ha sterk offentlig interesse, men vilkåret skal likevel vurderes. Særlig kan spørsmål om parallell etterforskning, tidligere avgjørelse i utlandet og bevisenes tilgjengelighet ha betydning.
Hva bør den anklagede gjøre?
Den som etterforskes i Norge for en seksualhandling i utlandet, bør ikke nøye seg med å diskutere om selve hendelsen er bevist. Jurisdiksjonen bør avklares tidlig.
Forsvareren bør kontrollere personens tilknytning til Norge, det konkrete straffebudet, om nr. 9 faktisk omfatter bestemmelsen, hvor handlingen rettslig sett er foretatt, om § 7 har betydning, strafferammen i gjerningslandet og om § 8 sperrer ny forfølgning etter en tidligere utenlandsk avgjørelse.
I grenseoverskridende seksualsaker er det fullt mulig at norsk straffelov gjelder. Men grunnlaget må finnes i loven og anvendes på den konkrete handlingen – ikke bare i en generell oppfatning om at saken har norsk interesse.
Kilder: – Straffeloven § 5 første ledd nr. 9: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/%C2%A75 – Straffeloven §§ 291–316: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28 – Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), punkt 13.5: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-90-2003-2004-/id179300/ – HR-2020-1340-A: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2020/hoyesterett-straff/hr-2020-1340-a/
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.