Et vanlig utgangspunkt i strafferetten er at man vurderer personens og handlingens forhold slik de var da handlingen fant sted. Straffeloven § 5 annet ledd inneholder likevel en regel som kan overraske: norsk straffelov kan i bestemte tilfeller anvendes på en handling i utlandet selv om personen først etter handlingen ble norsk statsborger eller fikk bosted i Norge.

For den som blir etterforsket for gamle hendelser i et annet land, kan tidspunktet for senere tilknytning til Norge derfor bli et selvstendig spørsmål.

Hva sier § 5 annet ledd?

Første ledd i § 5 gjelder blant annet norske statsborgere og personer med bosted i Norge. Annet ledd gjør denne regelen tilsvarende gjeldende for handlinger foretatt av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge.

Regelen omfatter også personer som er eller senere er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land og som oppholder seg i Norge. I tillegg finnes en egen bestemmelse om utenlandske foretak som senere har overført sin samlede virksomhet til et norskregistrert foretak.

Det betyr at tilknytningen som åpner for norsk jurisdiksjon, i noen tilfeller kan oppstå etter at handlingen allerede er avsluttet.

Er dette tilbakevirkende straff?

Det er viktig å skille mellom to spørsmål. Det ene er om handlingen var straffbar. Det andre er hvilken stat som har adgang til å strafforfølge den.

§ 5 annet ledd innebærer ikke i seg selv at Norge gjør en tidligere lovlig handling straffbar med tilbakevirkende kraft. De øvrige vilkårene i § 5 må fortsatt være oppfylt. Dersom påtalemyndigheten bygger på dobbelt straffbarhet, må handlingen også være straffbar etter loven i gjerningslandet.

Samtidig kan senere norsk tilknytning medføre at en handling som tidligere ikke hadde tilstrekkelig forbindelse til norsk jurisdiksjon, kan behandles av norske domstoler. Nettopp derfor er det viktig å kontrollere lovens vilkår strengt.

Når ble du faktisk norsk statsborger?

I mange saker er dette enkelt å dokumentere. Statsborgerskap har et formelt tidspunkt. Dersom påtalemyndigheten bygger på annet ledd bokstav a, bør vedtak og registreringer som viser når statsborgerskapet ble ervervet, innhentes.

Det kan også være relevant om personen hadde flere statsborgerskap, om et statsborgerskap senere er bortfalt, og om tiltalens tidsangivelse er presis.

Hvis tiltalen dekker en lang periode, kan forskjellige jurisdiksjonsgrunnlag gjelde for forskjellige deler av perioden.

Når oppstod «bosted» i Norge?

Bosted kan være mer krevende. En person kan ha kommet til Norge lenge før vedkommende fikk en stabil bosituasjon. Omvendt kan en person ha bosted i Norge selv om han eller hun oppholder seg midlertidig i et annet land.

Det bør ikke uten videre settes likhetstegn mellom innreisedato, folkeregistrering og bosted i straffelovens forstand. De konkrete forholdene må undersøkes.

For en siktet kan dokumentasjon av faktisk livssituasjon være viktig: bolig, arbeid, familie, oppholdsgrunnlag, reisehistorikk og planer om varighet.

Betydningen av nordisk tilknytning

Annet ledd bokstav b har en særregel for personer som er eller etter handlingen er blitt statsborgere i eller bosatt i et annet nordisk land, når de oppholder seg i Norge.

Her kreves altså både den nordiske tilknytningen og opphold i Norge. En person som bor i Sverige, men ikke oppholder seg i Norge, faller ikke automatisk inn under denne delen av bestemmelsen.

For forsvareren er det derfor viktig å bryte bestemmelsen ned i enkeltvilkår og unngå formuleringer som «nordisk tilknytning» uten nærmere analyse.

De øvrige kravene i § 5 består

Senere statsborgerskap eller bosted er ikke nok alene. Handlingen må også tilfredsstille ett av handlingsalternativene i § 5 første ledd.

Det mest generelle er dobbelt straffbarhet. Men listen omfatter også bestemte handlinger hvor loven gir norsk straffelov større rekkevidde, blant annet krigsforbrytelser, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, omsorgsunndragelse, seksuallovbrudd, terrorhandlinger, hatefulle ytringer og korrupsjon.

Hvilket nummer påtalemyndigheten påberoper seg, kan derfor være avgjørende for hvilke innsigelser som er relevante.

Strafferammen i gjerningslandet setter fortsatt grense

Når strafforfølgningen skjer etter § 5, gjelder også regelen om at straffen ikke kan overstige høyeste lovbestemte straff for en tilsvarende handling i landet der handlingen ble foretatt.

Det er et viktig poeng i saker hvor norsk lov har høyere strafferamme enn gjerningslandet. Senere norsk statsborgerskap gjør ikke at denne begrensningen forsvinner.

Påtale krever allmenne hensyn

Også siste ledd gjelder: påtale etter § 5 skal bare reises når allmenne hensyn tilsier det.

Jo svakere den opprinnelige tilknytningen til Norge var, desto mer nærliggende kan det være for forsvareren å kreve at påtalemyndigheten konkretiserer hvorfor norsk strafforfølgning er nødvendig og hensiktsmessig. Dette er særlig aktuelt dersom saken allerede er undersøkt i gjerningslandet, bevisene befinner seg der eller hendelsen ligger langt tilbake i tid.

Bygg to tidslinjer

En praktisk metode er å bygge to parallelle tidslinjer.

Den første gjelder handlingene: hva skal ha skjedd, når og hvor?

Den andre gjelder tilknytningen: statsborgerskap, bosted, opphold i Norge og eventuell foretaksrelasjon.

Deretter sammenholdes tidslinjene med hvert enkelt vilkår i § 5. Dette kan avdekke at ulike deler av tiltalen må vurderes forskjellig.

Senere norsk tilknytning er derfor ikke bare en biografisk opplysning. Den kan være selve grunnen til at norske myndigheter hevder straffekompetanse. For den som er anklaget, er det tilsvarende viktig å kontrollere om tilknytningen faktisk faller innenfor lovens ordlyd og om alle tilleggsvilkårene er oppfylt.

Etterfølgende tilknytning endrer ikke hvor handlingen fant sted

At en person senere blir norsk statsborger eller bosatt i Norge, flytter ikke selve handlingen til Norge. Jurisdiksjonen er fortsatt ekstraterritoriell og må forankres i § 5. Det har flere konsekvenser. Reglene om strafferammens begrensning etter fremmed rett og kravet om at allmenne hensyn tilsier påtale, må fortsatt vurderes. Det samme gjelder eventuelle folkerettslige skranker. For forsvareren er det derfor viktig å motsette seg en argumentasjon der dagens sterke norske tilknytning brukes som om den var til stede allerede da handlingen skjedde. Loven åpner uttrykkelig for senere tilknytning, men bare innenfor de vilkårene bestemmelsen selv oppstiller.

Kilder: – Straffeloven § 5 annet ledd: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/%C2%A75 – Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), punkt 13.5.5: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-90-2003-2004-/id179300/

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om forsvarer i straffesaker.