Utgangspunkt og hovedlinjer
- Hva som regnes som «sakens dokumenter», og hvorfor begrepet ikke avhenger av politiets dokumentliste alene
- Skillet mellom saksdokumenter og interne arbeidsdokumenter, samt betydningen av faktisk bruk i saken
- Virkningen for innsynsretten på ulike stadier i straffesaken
Begrepet «sakens dokumenter» er et rettsteknisk nøkkelpunkt for innsyn. Det omfatter ikke bare tradisjonelle skriftlige dokumenter, men også kart, fotografier, skisser, lyd- og bildeopptak og andre realbevis som er innhentet som ledd i etterforskningen. Politiets dokumentliste er et naturlig startpunkt, men den er ikke avgjørende. Et bevis av betydning kan ikke holdes utenfor innsyn bare fordi det ikke er ført opp; den materielle funksjonen dokumentet har hatt i saken er styrende. Dette følger av en fast linje i rettspraksis der faktisk bruk i saksbehandlingen og betydning for prosessuelle beslutninger veier tyngst.
Avgrensningen mot interne dokumenter er samtidig reell. Innstillinger i tiltalespørsmålet, rene interne notater, taktiske vurderinger og intern korrespondanse vil som utgangspunkt falle utenfor. Begrunnelsen er behovet for en intern, uforstyrret vurderingsprosess før eksterne beslutninger treffes og meddeles. Denne rammen må ikke undergrave kontradiksjon. Dersom interne dokumenter i realiteten er brukt som beslutningsgrunnlag for prosessuelle skritt, trekker det i retning av at materialet er del av saken.
Skjønnsrom og særtilfeller
- Politiets herredømme ved innhenting: hva som gjøres til saksdokumenter, og rammen for objektivitetsplikten
- Speilkopier, råmateriale og kommunikasjonskontroll: når rådata er interne, og når materialet blir del av saken
- Forskjellen mellom forebyggende virksomhet og etterforskning for innsynsspørsmålet
Politiet har et visst handlingsrom til å avgjøre hva som gjøres til del av saken. Dette springer ut av den alminnelige modellen for bevisinnhenting under etterforskningen, der politiet velger metode og prioritering. Skjønnsrommet legitimeres av objektivitetsplikten og de strenge beviskravene i straffesaker. Det fritar likevel ikke for plikten til ryddig journalføring og etterprøvbarhet. Materiale som faktisk har påvirket beslutninger om tvangsmidler, tiltale eller bevisføring, må normalt anses som del av «sakens dokumenter».
Speilkopier av elektroniske lagringsmedier illustrerer spenningen mellom råmateriale og saksdokumenter. Selve speilkopien er et teknisk råopptak; innsynsretten knytter seg i utgangspunktet til det materialet politiet henter ut, vurderer og bruker i saken. Rådata som ikke er gjort til gjenstand for saksbehandling, regnes som interne. Tilsvarende sondrer rettspraksis ved kommunikasjonskontroll: så lenge opplysninger fra kontrollen holdes interne og ikke brukes i etterforskningen, gjelder de særlige taushetsreglene for metoden og materialet faller utenfor det alminnelige innsynet. Når tiltale først er tatt ut, glir materialet etter de alminnelige reglene inn i «sakens dokumenter», uavhengig av om påtalemyndigheten har påberopt det.
Et særspørsmål oppstår der materiale skriver seg fra forebyggende virksomhet, særlig i PST. Dokumenter fra forvaltningsmessig eller forebyggende virksomhet er ikke en del av saken bare fordi de eksisterer i samme organ. Er de ikke oversendt eller innhentet til etterforskningen, blir de stående utenfor. Blir de derimot trukket inn i etterforskningen, går de inn i sakens dokumenter på linje med annet innhentet materiale.
Tre styrende kontrollspørsmål for avgrensningen i praksis:
- Har dokumentet vært brukt som grunnlag for prosessuelle beslutninger eller bevisvurderinger i saken?
- Er materialet bare et teknisk råopptak, eller foreligger det en utvelgelse/vurdering som knytter det til saksbehandlingen?
- Stammer dokumentet fra forebyggende virksomhet uten saklig tilknytning til etterforskningen, eller er det faktisk trukket inn i saken?
Rettslige virkninger og prosessuell håndtering
- Hovedregelen er innsyn i alle «sakens dokumenter»; unntak krever særskilt hjemmel
- Skillet etter saksstadium påvirker unntaksadgangen, ikke definisjonen av dokumentbegrepet
- Domstolskontroll og kontekstspesifikke tiltak skal sikre reell kontradiksjon
Når et dokument først er del av saken, er utgangspunktet innsyn. Unntak må ha klar hjemmel og begrunnes konkret. På etterforskningstrinnet er unntaksadgangen vid for hensyn som etterforskningens effektivitet, tredjepersoners vern, rikets sikkerhet og forholdet til fremmed stat. Etter tiltale snevres adgangen inn, med sterk vekt på tiltaltes rett til kontradiksjon. Dokumentbegrepet endrer seg ikke gjennom stadiene; det er unntaksrammene som varierer. Avsluttes saken ved domstol, gjelder en egen adgang til utskrift og utlån med snevre unntak for sikkerhet og misbruk.
Forsvareren kan i visse situasjoner gis innsyn mot taushetsløfte selv om mistenkte midlertidig nektes innsyn. Formålet er å opprettholde et minimum av kontradiksjon uten å sette etterforskningen i fare. Der bevis må skjermes, skal retten vurdere kompenserende tiltak som anonymisering, redigering eller utsatt innsyn. Kjernen er forholdsmessighet og konkret vurdering, ikke generelle henvisninger.
For praktiseringen i påtalemyndighet og forsvar gjelder tre enkle grep som forebygger tvist: presis journalføring som gjør det etterprøvbart hva som er tatt inn i saken, klar merking av interne dokumenter, og tidlig vurdering av om materiale fra rådata (som speilkopier) faktisk er brukt i beslutningsgrunnlaget. Når grensene blir tydeliggjort slik, reduseres risikoen for prosessuelle innsigelser og behov for rettslig overprøving.
Kilder (etter innlegget):
- Straffeprosessloven §§ 28, 242, 242 a, 264, 267; kapittel 16 a (kommunikasjonskontroll), og § 55 tredje ledd (objektivitetsplikt – forslagsnivå) – Lovdata.
- Rt. 1991 s. 1142; Rt. 1993 s. 1077; Rt. 1993 s. 1121; Rt. 1995 s. 935; Rt. 2004 s. 1080; Rt. 2004 s. 1642; Rt. 2004 s. 2023; Rt. 2005 s. 198; Rt. 2005 s. 1137; Rt. 2006 s. 95; Rt. 2007 s. 99 (Munch I); Rt. 2007 s. 1435; Rt. 2008 s. 378; Rt. 2008 s. 1053; Rt. 2008 s. 1575; Rt. 2009 s. 1075; Rt. 2011 s. 1188.
- Påtaleinstruksen kapittel 4 – innsyn i avsluttede saker; Politiregisterforskriften (forskrift om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten).
- NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov (drøftelser om innsynsbegrepet og dokumentflyt).