Hva EMK krever av rettferdig prosess
- Likeverd mellom partene og reell kontradiksjon
- Tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede forsvaret
- Innsyn i bevismateriale for og mot siktede
EMK artikkel 6 etablerer en standard som i straffesaker forutsetter at partene er reelt likestilt og at prosessen er kontradiktorisk. Dette betyr ikke bare adgang til å møte beviser, men å kjenne dem. Retten til å forberede forsvaret etter artikkel 6 nr. 3 bokstav b er ikke en formalitet; den omfatter praktiske «facilities» som adgang til etterforskningsresultater og dokumenter som kan belyse skyld- og straffespørsmålet. Sentralt står prinsippet om at påtalemyndigheten skal gi forsvarssiden innsyn i materiale som taler både for og imot siktede. Gjennom EMDs praksis er dette utdypet som en del av kravene til adversarial procedure og equality of arms. Når domstolen vurderer om artikkel 6 er oppfylt, foretas en helhetsvurdering av rettergangen, med særlig vekt på om begrensninger i innsyn har blitt oppveid av effektive prosessuelle garantier.
EMD aksepterer at sikkerhetshensyn, beskyttelse av vitner og vern av etterforskningsmetoder kan begrunne innsynsbegrensninger. Slike begrensninger må være strengt nødvendige og ledsages av ordninger som sikrer at forsvaret likevel kan imøtegå anklagen på en effektiv måte. Dette kan innebære rettslig kontroll, bruk av særskilt dommer eller andre kompenserende tiltak. Den nasjonale domstolens aktive kontroll med at tilbakeholdet materiale ikke undergraver prosessens rettferdighet, er et sentralt moment.
Hvor går grensene for innsynsnekt
- Unntak må være nødvendige og forholdsmessige
- Domstolskontroll og transparens om at noe er unntatt
- Relevansvurderingen må være konkret og etterprøvbar
Begrensninger i innsyn skal være snevre og godt begrunnet. EMD har godkjent ordninger der påtalemyndigheten av offentlige hensyn tilbakeholder materiale, forutsatt at forsvaret informeres om at tilbakeholdelse skjer, at domstolen kontrollerer nødvendigheten, og at materialet ikke brukes som grunnlag for domfellelse. Der den samme dommeren både avgjør skyldspørsmålet og spørsmålet om innsyn i dokumenter som kan være avgjørende for skyld, skjerpes kravene til kontradiksjon og begrunnelse. Ordninger med særskilt «disclosure judge» kan oppfylle artikkel 6, men det er ikke tilstrekkelig at en dommer er involvert; prøvingen må være reell og konkret.
Et særskilt spor gjelder relevans og håndtering av irrelevante dokumenter. EMD har fremhevet at forsvareren må gis innsyn i materiale som kan fri eller mildne. Samtidig er det åpnet for at dokumenter uten relevans kan holdes utenfor, så lenge beslutningen om å nekte innsyn kan bringes inn for domstolen og avgjørelsen er etterprøvbar. Destruksjon eller uopprettelig tilbakehold av mulig relevant materiale uten reell domstolskontroll taler for konvensjonskrenkelse. Det avgjørende er ikke dokumentets art, men dets mulige betydning for forsvaret i den konkrete saken.
Fire styringspunkter for praktisk håndtering av innsynsnekt:
- Opplys at materiale er tilbakeholdt, og angi rammen for tilbakeholdelsen.
- Sørg for uavhengig domstolskontroll av nødvendighet og relevans.
- Bruk kompenserende tiltak (redigering, anonymisering, særskilt advokat) ved reell risiko.
- Journalfør og begrunn slik at beslutningen kan etterprøves og eventuelt omgjøres.
Europeisk praksis – hovedlinjer og virkninger
- Plikten til å fremlegge materiale for og mot siktede er klar, men ikke absolutt
- Nasjonale ordninger kan variere, men må gi reell mulighet til å forberede forsvar
- Helhetsvurderingen vektlegger både prosedyren og domstolens aktive kontroll
I saker om tilbakehold av bevis har EMD lagt vekt på om forsvaret ble gjort kjent med at materiale var unntatt, og om det forelå mulighet til å få spørsmålet prøvd. Der materialet ikke var brukt av påtalemyndigheten og dommeren løpende vurderte om forholdene tilsa innsyn, er det akseptert at ingen krenkelse forelå. Motsatt er situasjonen når forsvaret ikke blir gjort oppmerksom på eksistensen av dokumenter som kan være bebyrdende eller frifinnende, og det heller ikke ligger en reell domstolskontroll til grunn. I slike tilfeller svekkes equality of arms og prosessen kan ikke anses rettferdig.
Vurderingen av relevans er konkret. Der nasjonale myndigheter kategorisk har unntatt en dokumentgruppe (for eksempel etterretningsmateriale) uten å ta stilling til dens mulige betydning for forsvaret, har EMD påpekt krenkelse. Samtidig er det akseptert at også irrelevante dokumenter kan holdes utenfor uten krenkelse, forutsatt at forsvarssiden kan utfordre vurderingen i domstol og at materialet ikke har inngått i grunnlaget for domfellelsen. Overordnet er det prosedyren for beslutningen – transparens, kontradiksjon og uavhengig kontroll – som avgjør om unntaket er forenlig med artikkel 6.
SP artikkel 14 ligger nær artikkel 6. Den tilfører lite ut over EMK når det gjelder innsyn, men styrker helhetsbildet av kravene til rettferdig rettergang og praktiske fasiliteter for forsvar. Etter europeisk praksis er det avgjørende at siktede reelt kan organisere sitt forsvar, legge frem relevante argumenter for retten og påvirke utfallet. Der innsnevring av innsyn skjer, må staten vise at tiltakene er nødvendige, forholdsmessige og ledsaget av prosessuelle garantier som opprettholder likevekten i prosessen.
Kilder (etter innlegget):
- Council of Europe, Guide on Article 6: Right to a fair trial (criminal limb).
- EMD, Rowe and Davis v. United Kingdom, storkammer, 16.02.2000.
- EMD, Leas v. Estonia, 06.03.2012.
- EMD, Jasper v. United Kingdom, 16.02.2000.
- EMD, Edwards and Lewis v. United Kingdom, 22.07.2003 / 27.10.2004.
- EMD, Janatuinen v. Finland, 08.12.2009.
- EMD, Natunen v. Finland, 31.03.2009.
- EMD, Mirilashvili v. Russia, 11.12.2008.
- International Crimes Database (ICCT), Guide on Article 6 – Right to a fair trial (criminal limb), 31.08.2022.
- EMD, McKeown v. United Kingdom, 11.01.2011.