Straffeprosessloven § 213 omhandler opphør av beslag og gir regler for når beslag skal heves. Hovedregelen er at et beslag skal oppheves når det ikke lenger er nødvendig, noe som fremgår av første ledd i bestemmelsen. Beslag skal derfor opphøre når det ikke lenger er behov for å beholde de beslaglagte gjenstandene i saken.
Når en sak er endelig avgjort, skal beslaget som utgangspunkt heves. Hva som menes med at saken er «endelig avgjort», avhenger av hvordan saken er behandlet. Ved dom er saken endelig avgjort når dommen er rettskraftig, jf. straffeprosessloven § 50. Ved henleggelse vil saken være endelig avgjort når fristen for å omgjøre beslutningen er utløpt, samt når mulighetene for omgjøring gjennom klage er uttømt.
Selv om utgangspunktet er at beslag skal heves når saken er endelig avgjort, åpner loven for unntak. I straffeprosessloven § 213 annet ledd gis retten mulighet til å beslutte at beslag kan opprettholdes etter at dommen er rettskraftig. Dette gjelder hvis det er grunn til å tro at saken kan bli gjenåpnet, eller hvis særlige forhold tilsier det. Eksempler på slike særlige forhold kan være bevismidler som har betydelig verdi for videre etterforskning eller saker med potensielt historisk interesse. Dette kan for eksempel være tilfelle med et drapsvåpen tilhørende tredjemann, hvor det kan være uheldig om våpenet blir tilbakelevert eieren.
Loven gir imidlertid ikke tilsvarende adgang til å opprettholde beslag i tilfeller der saken er henlagt. Ved henleggelse vil beslag som hovedregel falle bort automatisk. Det kan imidlertid være nødvendig å vurdere hvorvidt enkelte deler av saken fortsatt krever videre etterforskning. I slike tilfeller kan det være grunnlag for å opprettholde beslaget.
Selv om beslag normalt skal heves ved henleggelse, kan det finnes andre juridiske grunnlag som tillater at gjenstanden holdes tilbake. Plikten til å utlevere beslaglagt gjenstand forutsetter at noen har interesse i å få den tilbake. Hvis en gjenstand er eierløs eller ikke har noen interesse for de berørte partene, kan politiet i visse tilfeller beholde den.
Reglene i § 213 må tolkes i lys av den konkrete saken og de aktuelle bevismidlene.