Droneteknologi har inntatt en viktig plass i politiets operasjoner, med mål om å styrke innsatskapasiteten, forbedre situasjonsforståelsen, og øke sikkerheten for både politi og publikum. Den nyeste instruksen, RPOD-2023-8, trådte i kraft i mars 2023 og erstatter tidligere rundskriv fra 2019. Med denne instruksen etableres klare retningslinjer for hvordan droner skal benyttes i politiet, i tråd med dagens regelverk og samfunnets behov for trygghet og effektiv ressursbruk.
Formål med den nye instruksen
Hovedmålet med RPOD-2023-8 er å regulere politiets bruk av droner for å sikre at all droneaktivitet utføres lovlig og hensiktsmessig. Ved å organisere dronevirksomheten bedre, kan politiet bruke ressursene mer effektivt og samtidig sikre en enhetlig praksis på tvers av politidistrikt og særorgan. Dette vil bidra til at politiet kan reagere raskere i situasjoner hvor tidskritisk informasjon er avgjørende, som ved store ulykker, redningsaksjoner, og etterforskning.
Rettslig grunnlag og personvern
Bruk av droner med sensorer og kameraer innebærer juridiske utfordringer, spesielt knyttet til personvernet. RPOD-2023-8 presiserer at politiets bruk av droner må være nødvendig og forholdsmessig for det konkrete oppdraget, i tråd med politiloven § 6. Kameraovervåkning fra droner skal være begrenset for å unngå inngrep i retten til privatliv, som vernes av grunnloven § 113 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Politiet kan dermed kun bruke droner der det ikke utgjør en risiko for privatlivets fred, noe som stiller høye krav til vurdering av oppdragets natur og behov.
Praktisk anvendelse og virkeområde
Instruksen gjelder for alle politidistrikt og særorgan, inkludert Sysselmesteren på Svalbard, som opererer under en særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. RPOD-2023-8 omfatter alle typer operasjoner, også trening og øvelser. Når droner brukes til etterforskning, skal Riksadvokatens midlertidige retningslinjer for mobil kameraovervåkning følges. Dermed etableres tydelige retningslinjer både for akutte situasjoner og etterforskningsarbeid, noe som styrker politiets forutsigbarhet og muligheten til å handle raskt.
Viktige definisjoner og roller
RPOD-2023-8 introduserer presise definisjoner for ulike aspekter ved dronebruk i politiet:
- Drone: Et fjernstyrt luftfartøy uten fører om bord.
- Dronesystem: Hele systemet som inkluderer dronen, bakkestasjonen og nødvendig kommunikasjonsutstyr.
- Sensorer: Enheter som registrerer informasjon som bilder, temperaturer, gasskonsentrasjoner, osv.
- Dronepilot: En opplært person i politiet som har gjennomgått spesifikk trening for å styre dronesystemet.
Instruksen sikrer at kun utdannede dronepiloter styrer dronesystemene, noe som bidrar til en trygg og sikker håndtering av utstyret.
Betydning av droneteknologi for fremtidens politiarbeid
Droneteknologi åpner opp for nye muligheter innen politiarbeid, og RPOD-2023-8 gir et solid rammeverk for ansvarlig bruk. I takt med at samfunnet forventer rask og effektiv håndtering av kritiske situasjoner, vil politiets evne til å bruke droner på en lovlig og gjennomtenkt måte kunne være avgjørende. Med den nye instruksen legges det til rette for at politiet skal kunne utnytte denne teknologien fullt ut, samtidig som personvernet ivaretas på en betryggende måte.
Avslutningsvis gir RPOD-2023-8 politiet tydelige retningslinjer og sikrer at droneteknologien kan anvendes effektivt og etisk forsvarlig. Politiets rolle blir dermed både mer ressurssterk og samtidig mer ansvarlig i møte med teknologiske fremskritt og samfunnet behov for trygghet.