Et besøksforbud er et juridisk tiltak som benyttes for å beskytte enkeltpersoner mot vold, trusler, trakassering eller andre former for krenkelser. Dette tiltaket innebærer at en person får forbud mot å oppholde seg i nærheten av, eller kontakte, en annen person. Hovedformålet er å forhindre fremtidige overgrep eller krenkelser.
Lovgrunnlag og vilkår
Besøksforbud reguleres av straffeprosessloven, nærmere bestemt § 222a. For at et besøksforbud skal ilegges, må det foreligge en risiko for at personen vil begå en straffbar handling, forfølge en annen person, krenke personens fred, eller forårsake særlig belastende ordensforstyrrelser. Politiet eller påtalemyndigheten vurderer om det er tilstrekkelig grunnlag for å ilegge besøksforbud. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt, men det må være en reell fare for skade.
Typer besøksforbud
Besøksforbud kan gjelde enten bestemte steder, bestemte personer, eller en kombinasjon av disse. Det kan også ilegges som en generell forbud mot å oppsøke bestemte steder, for eksempel i saker som omhandler gjengkriminalitet. I nære relasjoner, som mellom ektefeller, samboere, eller andre familiemedlemmer, er besøksforbud særlig relevant for å beskytte mot vold og trakassering.
Varighet
Et besøksforbud er tidsbegrenset og kan normalt ikke vare lenger enn ett år av gangen. Dersom den som besøksforbudet er rettet mot bor sammen med offeret, kan forbudet ikke vare lenger enn tre måneder. Ved utløp av perioden kan besøksforbudet forlenges etter en ny vurdering.
Brudd på besøksforbud
Dersom en person bryter et ilagt besøksforbud, er dette straffbart og kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Ved gjentatte brudd kan strafferammen utvides til inntil to år. Brudd på besøksforbud er alvorlig og bør alltid anmeldes til politiet for å sikre at nødvendige tiltak iverksettes.
Hvordan ilegges besøksforbud?
Besøksforbud kan enten ilegges etter en begjæring fra den som søker beskyttelse, eller på eget initiativ av påtalemyndigheten. Det siste gjelder særlig i tilfeller der allmenne hensyn tilsier at et besøksforbud er nødvendig, selv om offeret ikke selv har bedt om det. Dette kan være aktuelt i saker hvor offeret ikke ønsker beskyttelsen, men hvor det likevel anses nødvendig for å hindre fremtidig skade.
Rettigheter og klagemuligheter
Både den som har fått ilagt et besøksforbud, og den som har bedt om beskyttelsen, har rett til å klage på vedtaket. Saken kan bringes inn for retten, og påtalemyndigheten har plikt til å oversende saken til domstolen innen fem dager dersom en av partene krever det. Begge parter har rett til å møte opp i retten og uttale seg.
Sikkerhetstiltak
I alvorlige tilfeller kan offeret tilbys ytterligere sikkerhetstiltak, som en voldsalarm. Denne alarmen gir umiddelbar kontakt med politiet hvis offeret skulle føle seg truet. Dette tiltaket brukes ofte i kombinasjon med besøksforbud for å gi ekstra trygghet.
Besøksforbud er et viktig verktøy for å beskytte ofre for vold og trakassering, men det stilles strenge krav til at forbudet skal være velbegrunnet.