Straffeloven § 395 fastsetter straff for lønnstyveri. Bestemmelsen gjelder tilfeller hvor en arbeidsgiver med forsett om uberettiget vinning unnlater å utbetale lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som en arbeidstaker har krav på etter avtale eller lov.
Lovens anvendelse forutsetter at arbeidsgiveren bevisst unnlater å oppfylle sine forpliktelser, noe som innebærer et subjektivt vilkår om forsett. Denne intensjonen om uberettiget vinning er avgjørende for straffansvaret. Straffeloven § 395 omfatter både avtalebaserte og lovhjemlede forpliktelser, inkludert individuelle avtaler og tariffavtaler, samt bestemmelser fra allmenngjøringsforskrifter og arbeidsmiljøloven.
Definisjonen av arbeidstaker følger arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd, mens arbeidsgivers forpliktelser utdypes i andre ledd. Dette betyr at både juridiske og fysiske personer som har plikt til å betale lønn, kan holdes ansvarlige. Bestemmelsen dekker et bredt spekter av godtgjøringer, inkludert naturalytelser og forskjellige tillegg, samt trekk i lønn uten hjemmel i arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd.
Et vesentlig kriterium for straff er at unnlatelsen må fremstå som utilbørlig. Dette innebærer en vurdering av omstendighetene rundt unnlatelsen. Hvis arbeidsgiveren har en legitim grunn for ikke å betale, eksempelvis hvis arbeidstakeren ikke har utført arbeidet, vil ikke straffebestemmelsen komme til anvendelse. Dermed er det en sikkerhetsventil som beskytter arbeidsgivere mot urimelig straffeforfølgelse.
Bestemmelsen tar sikte på å ramme bevisste og urettmessige unnlatelser, og hensikten er å beskytte arbeidstakeres rett til rettferdig kompensasjon. Denne bestemmelsen understreker betydningen av arbeidsgivers plikt til å følge opp avtalte og lovpålagte forpliktelser, og sikrer at brudd på disse forpliktelsene får konsekvenser. Strafferammen for slike overtredelser er bot eller fengsel inntil to år, noe som reflekterer alvorligheten av lovbruddet.
Paragrafen er en viktig del av arbeidet med å sikre rettferdighet i arbeidsforhold og bidrar til å opprettholde tilliten mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Samtidig fungerer den som en avskrekkende faktor mot bevisst og urettmessig unndragelse av lønn og annen godtgjøring. Straffeloven § 395 har dermed en sentral rolle i reguleringen av arbeidslivets rettigheter og plikter.