Straffeutmålingen ved narkotikaforbrytelser

Ved straffutmåling i tilfeller av narkotikaforbrytelser, er flere momenter av betydning. Verdien på stoffet, lovbryterens rolle i saken, hvem stoffet er solgt til, motivet for forbrytelsen, og renhetsgradens avvik fra normalnivået, er alle faktorer som må tas i betraktning. I Ot.prp.nr.23 (1983-1984) s. 29, ble det uttalt følgende generelt om straffutmålingens momenter:

“Stoffets art og kvantum vil være sentrale momenter, og disse vil gjensidig påvirke hverandre i en helhetlig vurdering. Men i tillegg kan ulike andre momenter også spille en rolle. Det er forskjell på en hovedmann og en beskjeden medvirker. Det vil også kunne ha betydning om stoffet er solgt eller forsøkt solgt til spesielt sårbare grupper, eller til miljøer der narkotika tidligere ikke har vært utbredt”.

I Rt. 1995 s. 471 (Stuert-dommen s. 473 og 474) ble det lagt vekt på betydningen av kvantum og tiltaltes rolle i omsetningskjeden:

“Straffutmålingen for C må sees i lys av senere praksis i andre saker der store partier narkotika har blitt smuglet inn av en kurer. Den viktigste avgjørelsen er her Høyesteretts dom av 8. februar 1995, hvor to kurerer ble dømt til 11 års fengsel for innførsel av ca. 5 kg heroin ved en enkelt anledning. Heroinet i den saken hadde imidlertid bare en styrkegrad på 28 %, mens styrkegraden i det aktuelle tilfellet var 85-97 %. Det ble også tatt i betraktning at de to kurerene hadde samarbeidet med politiet. På bakgrunn av dette finner jeg det vanskelig å redusere straffen for C. Når det gjelder B, er han dømt for innførsel av ca. 80 kg marihuana. Han har hatt en sentral rolle som stuer på X. Det er ikke opplyst hvorfor tredje ledd ikke er anvendt. B har hatt en sentral rolle som stuer på X. Han har fraktet bagasjen med narkotika over til bagasjebåndet for innenlandstrafikk og låst den som skulle hente bagasjen, inn i ankomsthallen for innenlandstrafikk. I forhold til A har han hatt en underordnet og avhengig stilling. Det er ved straffutmålingen regnet ham til gode at han har samarbeidet med politiet. Jeg kan ikke se at dette samarbeidet eller andre forhold i saken kan lede til noen ytterligere nedsettelse av straffen i forhold til den som følger av det straffbare forholds grovhet”.