Begrepet “oppbevarer” i juridisk kontekst innbefatter kravet om varig besittelse av et bestemt stoff. Rent tilfeldig fysisk kontakt med narkotiske substanser er derfor normalt ikke underlagt denne definisjonen. Midlertidig besittelse, knyttet til eget bruk, anses som en overtrædelse i henhold til legemiddelloven § 31 annet ledd, i forståelsen av begrepet “besittelse” i stedet for “oppbevaring.” Dersom besittelsen overstiger dette, betraktes det som oppbevaring og kan straffes i henhold til straffeloven § 162.
Dette betyr at personer som blir pågrepet med betydelige mengder narkotika normalt vil bli ansett som oppbevarere og kan bli straffet i henhold til nevnte lovparagraf. Den distinksjonen mellom besittelse og oppbevaring legges vanligvis ved én til to doser til personlig bruk, men dette må alltid vurderes individuelt, for eksempel i forhold til medisinsk bruk. Videre rammer straffeloven § 162 enhver form for fysisk kontakt med narkotiske substanser, enten det produseres, importeres til Norge, utføres fra Norge, anskaffes (kjøpes), sendes (inkludert transport) eller selges.