Fra det øyeblikket en person blir mistenkt for en forbrytelse, trer retten til forsvar i kraft. Dette betyr at enhver har rett til å ha en forsvarer som kan representere deres interesser og forsvare deres rettigheter. Denne rettigheten gjelder gjennom alle faser av straffesaken, fra den innledende etterforskningen til saken er avsluttet og dom er avsagt.
Politiet har en plikt til å informere den mistenkte om deres rett til juridisk forsvar, og dette skal tydeliggjøres under politiavhør. Det er avgjørende at den mistenkte er klar over denne rettigheten fra begynnelsen av prosessen, slik at de kan ta de nødvendige skrittene for å sikre en rettferdig behandling.
Når det gjelder dekning av advokatkostnader, er det viktig å være klar over de ulike situasjonene der staten vil dekke kostnadene, og de situasjonene der det ikke er automatisk krav på offentlig finansiert forsvar. Ved varetektsfengsling og under rettssaken, både for tingretten og i ankesaker, vil det offentlige vanligvis dekke kostnadene for en forsvarer. Dette er særlig viktig i saker der det er spørsmål om å idømme ubetinget fengselsstraff i mer enn 6 måneder.
Imidlertid er det viktig å være oppmerksom på at det er situasjoner der den mistenkte ikke automatisk har krav på offentlig finansiert forsvar. Dette inkluderer situasjoner som politiavhør utenfor varetekt, samt saker knyttet til promillekjøring og kjøring uten førerkort som skal pådømmes i tingretten. I disse tilfellene må den mistenkte selv dekke kostnadene for juridisk forsvar, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter som gir rett til offentlig finansiert forsvar.