Muntlighetsprinsippet i rettssystemet er av stor betydning for rettferdig behandling av saker. Prinsippet innebærer at all presentasjon av bevis og saksbehandling skjer muntlig for retten. Dette inkluderer blant annet at dokumenter blir lest opp og at rettsforhandlinger foregår gjennom muntlige innlegg. Muntlighetsprinsippet er nært knyttet til prinsippene om umiddelbar bevisføring og offentlighet i rettsprosessen.
I juridisk teori har sammenhengen mellom muntlighet og direkte presentasjon av bevis blitt grundig diskutert. Det hevdes at muntlig saksbehandling legger til rette for en mer fullstendig gjennomføring av umiddelbarhet i rettsprosessen. Dette har betydning både for sikringen av offentligheten og for å muliggjøre en grundig kontradiksjon, som er viktig for å sikre rettferdighet i rettssystemet.
Muntlig saksbehandling anses generelt å være mer effektivt enn skriftlig saksbehandling. Det gir mulighet for en mer konsentrert prosess og bedre muligheter for dommeren til å vurdere troverdigheten til vitner gjennom deres muntlige forklaringer. I tillegg antas det at enkelte bevismomenter kun kan tas i betraktning av en dommer som selv har vært til stede og hørt de muntlige forklaringene.
Selv om muntlighetsprinsippet har klare fordeler, er det også utfordringer knyttet til denne formen for saksbehandling. Det kan være praktiske utfordringer med å gjennomføre omfattende saker muntlig, og det stilles store krav til dommerens oppmerksomhet og konsentrasjon. Videre kan det oppstå problemer ved behandling av anker, hvor nye bevis kan være vanskelig å fremskaffe.
I straffeprosessen er hovedregelen at hovedforhandlingen er muntlig, mens skriftlig behandling er vanlig utenfor hovedforhandlingen i visse tilfeller. For eksempel kan fengslingsaker behandles skriftlig. Det er imidlertid viktig å merke seg at skriftlig behandling krever samtykke fra partene.