Kontradiksjonsprinsippet, en kjerne i rettsprosessen, er et prinsipp som strekker seg over både sivilprosessen og straffeprosessen. Det refererer til partenes rett til å bli informert om og å kunne imøtegå motpartens påstander, både rettslige og faktiske. Prinsippet er avgjørende for å sikre sannhetssøken, rettssikkerhet og tillit til rettssystemet. Det fremmer også opplysningsplikten og er en grunnleggende rettighet som både EMK og Grunnloven verner om.
Selv om kontradiksjonsprinsippet er fundamentalt og allment akseptert, har det sine begrensninger. Det kan være situasjoner der en part ikke ønsker å utøve sin rett til kontradiksjon, eller der hensyn som behovet for anonyme vitner eller effektiv saksbehandling kommer i konflikt med prinsippet.
I norsk rett manifesteres kontradiksjonsprinsippet gjennom en partsprosess i straffeprosessen. EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d gir også uttrykk for retten til krysseksaminasjon, som er en vesentlig del av kontradiksjon. Kontradiksjonsprinsippet gjelder ikke bare for mistenkte, men også for påtalemyndigheten og andre relevante parter.
Mange av bestemmelsene i straffeprosessloven illustrerer hvordan kravet om kontradiksjon er integrert i rettssystemet. Regler som sikrer at mistenkte er kjent med tiltalen og gis tilstrekkelig tid til å forberede forsvaret, samt regler om tilstedeværelse under hovedforhandlingen og retten til å avhøre vitner, er alle eksempler på dette.
Under forberedelsen til hovedforhandlingen sikrer loven at mistenkte får tilgang til tiltalebeslutningen og saksmaterialet, og det stilles krav til konkretiseringen av tiltalen for å gi tilstrekkelig grunnlag for imøtegåelse. Under hovedforhandlingen har tiltalte rett til å være til stede og til å uttale seg etter hvert bevis som blir ført.
Ved skriftlig saksbehandling må partene gis anledning til å kommentere motpartens prosesskriv, og det stilles krav til underretning ved nye opplysninger eller argumentasjon som fremkommer. Prinsippet om kontradiksjon fungerer som en viktig retningslinje ved utforming av ny lovgivning og setter grenser for lovgivers myndighet.
Kontradiksjonsprinsippet er derfor avgjørende for å sikre en rettferdig rettssak og for å opprettholde tilliten til rettssystemet. Det er et prinsipp som krever kontinuerlig oppmerksomhet og respekt i enhver rettssak, og som bør være sentralt i utformingen av fremtidig lovgivning på området.