Hvorfor er retten til representasjon viktig i straffeprosessen?

Rettigheten til å bli representert av en forsvarer og prinsippet om fritt forsvarervalg er essensielle i vår rettslige prosess og utgjør en kjernekomponent av rettssikkerheten for mistenkte. Disse rettighetene er nedfelt i straffeprosessloven § 94 og § 102, i tillegg til våre internasjonale forpliktelser, slik som EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav c og SP artikkel 14 nr. 3 bokstav d.

Det er avgjørende at prosessen oppfattes som rettferdig, og her spiller forsvareren en sentral rolle. Det er klart at en person mistenkt for en straffbar handling kan ha behov for representasjon for å ivareta sine interesser. En forsvarer kan bistå ved å gi råd og tale på klientens vegne. I tillegg skal forsvareren bidra til å ivareta samfunnets interesse i en korrekt avgjørelse, spesielt ved å bidra til opplysning av saken som kan forhindre feilaktige domfellelser.

Det er allment akseptert i juridisk teori at det er to hovedgrunner til at en mistenkt bør ha bistand fra en forsvarer: hensynet til den mistenktes sårbare stilling i straffeprosessen og hensynet til å få belyst saken fra ulike sider. Siktedes tilstedeværelse av en forsvarer anses som nødvendig for at rettssaken skal være en reell partsprosess og styrker prinsippet om partslikhet.

Selv om forsvareren ikke er en direkte part i saken, har de visse prosessuelle rettigheter som er gitt av loven på grunn av deres rolle som hjelper for den mistenkte.

Et spørsmål av betydning når det gjelder retten til representasjon, er i hvilken grad mistenkte bør ha rett til en forsvarer betalt av det offentlige. Videre er det viktig å vurdere i hvilken grad det frie forsvarervalget kan begrenses av ulike hensyn, særlig hensynet til effektiv gjennomføring av saken.