Når det gjelder håndhevingen av narkotikalovgivningen, er forståelsen av stoffets styrkegrad av avgjørende betydning. Rettspraksis, som eksemplifisert i Rt-2010-1052, understreker viktigheten av å ta hensyn til den spesifikke typen stoff og dets potensielle farlighetsnivå. Dette inkluderer også vurderingen av styrkegraden, som baserer seg på den eksisterende fagkunnskapen, som påpekt i Rt-2009-1394.
Avvik fra normal styrkegrad, enten lavere eller høyere, må nøye vurderes i strafferettslige spørsmål, som påpekt i Rt-2005-1473. En matematisk omregning alene er ikke tilstrekkelig for å vurdere disse avvikene, som understreket av Høyesteretts praksis, som sitert i Rt-2008-1373.
Videre skal en helhetlig vurdering foretas når det gjelder styrkegradens innvirkning på påtalemyndighetens subsumsjon og straffepåstand. Dette innebærer en realistisk og nøktern sammenligning med stoffets illegale bruk, som påpekt i Rt-2002-599, Rt-2010-1391 og Rt-2011-1313.
Det er imidlertid ingen klare regler for når styrkegraden får betydning for subsumsjonen, som understreket i rettspraksis. I tilfeller der stoffet er så svakt at det knapt er egnet til rus, eller hvis pulverstoffet ikke er egnet for injisering på grunn av lav styrkegrad, bør dette tas i betraktning.
Kripos’ årlige narkotikastatistikk gir verdifull innsikt i gjennomsnittlig styrkegrad for ulike narkotiske stoffer fra 2005 og fremover, og dette kan være til nytte for å informere rettslige vurderinger på området.
Kilde: RA-2014-2