Hva er vilkårene for å beslaglegge førerkort?

Vegtrafikkloven § 33 nr. 3 fastsetter følgende prosedyre ved mistanke om straffbare forhold knyttet til førerett: Politiet kan midlertidig tilbakekalle føreretten og beslaglegge førerkortet ved skjellig grunn til mistanke. Avgjørelsen må snarest forelegges en tjenestemann tilknyttet påtalemyndigheten og skal være skriftlig. Hvis den mistenkte ikke samtykker, må saken oversendes tingretten innen tre uker for avgjørelse.

Kravet om “skjellig grunn til mistanke” innebærer at det må være sannsynlighetsovervekt for at den mistenkte har begått et straffbart forhold som kan føre til tap av føreretten. Rutinemessige beslag, selv ved alvorlige trafikkulykker, er derfor ulovlige. Det må alltid gjøres en konkret vurdering av om lovens vilkår er oppfylt.

Beslag av førerkort bør kun skje hvis overtredelsen er av en slik karakter at den forventes å medføre tap av førerett i den påfølgende dommen eller forelegget. Hvis vilkåret om skjellig grunn til mistanke er oppfylt, skal det normalt sett foretas beslag. Ved tvil om vilkårene, skal spørsmålet avgjøres av jourhavende påtalefaglig etterforskingsleder i politidistriktet, og relevante registre bør sjekkes.

For andre straffbare handlinger enn overtredelser av trafikklovgivningen må tap av førerett, og dermed også beslag, begrunnes i allmenne samfunnshensyn. Det sentrale vurderingstemaet er behovet for samfunnsbeskyttelse basert på skadevirkningene av å la den mistenkte beholde føreretten. Høyesterett har eksempelvis dømt tap av førerett ved vinningslovbrudd, grove overtredelser av tolloven, innførsel av narkotika og opprettholdt beslag ved voldslovbrudd.

Som med bruk av tvangsmidler etter straffeprosessloven, må det vurderes om beslag av førerkortet er et uforholdsmessig inngrep. Dette innebærer å veie overtredelsens karakter og alvorlighet mot trafikksikkerhetsmessige og allmenne hensyn, samt vurdere konsekvensene av et midlertidig tilbakekall av føreretten for føreren.