I Norge reguleres spørsmål knyttet til legemidler og narkotika gjennom Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 22. Denne paragrafen gir Kongen myndighet til å fastsette hvilke stoffer, droger, planter, sopper og blandinger som skal omfattes av lovens bestemmelser. Videre gir den adgang til å utforme forskrifter angående tilvirkning, omsetning, innførsel, utførsel, gjennomførsel, utlevering, forsendelse og oppbevaring av disse substansene.
Forskriftene kan inneholde forbud mot ulike handlinger knyttet til narkotika, slik som besittelse, bruk, tilvirkning, anskaffelse, omsetning, innførsel, utførsel og gjennomførsel. Det er viktig å merke seg at disse forskriftene gjelder selv i frihavner, frilager og transittopplag, og dermed strekker lovens virkeområde seg til ulike deler av landet og dets tilknyttede områder.
Denne lovgivningen er av vesentlig betydning for å opprettholde kontrollen over narkotikamarkedet og for å beskytte samfunnet mot skadevirkningene av narkotikamisbruk. Ved å fastsette klare retningslinjer og reguleringer, legger loven til rette for en tryggere distribusjon og bruk av legemidler og narkotika, samtidig som den bidrar til å bekjempe ulovlig aktivitet knyttet til narkotikahandel og -bruk.
Som et resultat av denne lovgivningen, er det viktig at alle aktører som er involvert i produksjon, omsetning, import, eksport og bruk av narkotika, er klar over og følger de forskriftene som er fastsatt av Kongen. Dette sikrer at samfunnet opererer innenfor lovens rammer og bidrar til å opprettholde et trygt og sikkert miljø for alle borgere.